Inaktiv strandvoll

NiN-kode FL-I10 Les mer om naturtypen

Inaktiv strandvoll (Landformer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: VU C1 + C2b
Naturtypen er vurdert til sårbar VU for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av abiotisk forringelse.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: fredag 5. desember 2025 09:31

Beskrivelse av naturtypen

En strandvoll er en voll av løsmateriale som er formet av bølgevirkning. Selve vollen består av grovere materiale enn massene rundt, dette fordi de gjerne representerer episoder med høy energi, som for eksempel stormflo. Man kan skille mellom aktive og inaktive (fossile) strandvoller. De fossile kan enkelte plasser finnes i serie og er således et vitne fra en tid med høyere havnivå. De kan også finnes i forbindelse med tidligere bredemte sjøer i innlandet. 

Oppsummering

Landformene har felles vurdering for Fastlands-Norge og Svalbard.

Landformen har vært igjennom en kvantitativ vurdering av tilgjengelige data om omfang og trusselbilde. Inaktive strandvoller har vært gjenstand for masseuttak mange steder i landet. De forekommer ofte som grupper eller serier av voller. 

A. Reduksjon i totalarealet

Med en nærhet til infrastruktur og bebyggelse som vist i arealstatistikken har vi anslått at over 20 % er tapt over de siste 50 år (Kriterium A1). Vi kan ikke dokumentere dette ut fra statistikk over inngrep i dette tidsrommet, så forskjellen fra strandlinje er strandvollenes sårbarhet og dermed at de også er sårbare for flere inngrepstyper enn strandlinjene.

B. Begrenset geografisk utbredelse

Landformen er vanlig og kriteriet kommer ikke til anvendelse.

C. Abiotisk forringelse

Beregningen gjort ut fra NGUs databaser indikerer at 59 % av registrerte inaktive strandvoller har en gjennomsnittlig infrastrukturindeks på >0,5. Fordi strandvollene er sårbare og fort blir ødelagt, skal det lite til før tilstanden av landformen anses som redusert. Grad av forringelse er derfor vurdert som >50 %. Beregningen indikerer derfor at inaktive strandvoller tilfredsstiller kriteriene C1 og C2b for rødlisting som sårbar (VU).

Inaktive strandvoller er registrert i 230 av de 1776 rutene som er kartlagt av NGU i målestokk <1:50 000. 

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Menneskelig forstyrrelse

    Omfang
    Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

    Alvorlighetsgrad
    Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

    Tidsrom
    Pågående

Hovedpåvirkningsfaktor er endret arealbruk, masseuttak og jordbruksdrift.

Dersom strandvollinjene i kartdatabasen gjøres om til et raster med 100 x 100 meter oppløsning omfatter totalregistreringen 10953 piksler (ruter). I 3806 piksler (34,7 %) er det registrert menneskelig infrastruktur. Strandvollene er normalt sårbare for inngrep og derfor må man her også addere inn dyrket mark, i alle fall fulldyrket mark som drives mekanisert og tidsmessig. Vi har ikke gjort et forsøk på å beregne dette.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      NT nær truet

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
      • Grad av abiotisk forringelse (%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
      • Grad av abiotisk forringelse (%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
      • Grad av abiotisk forringelse (%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 1,6 1,5 2,4
Utbredelsesareal 300 000 1,2 360 000
Antall forekomstruter 230 1,5 34 500

I Norges geologiske undersøkelses (NGUs) database er det registrert 2410 strandvoller i områder som er detaljkartlagt. Disse utgjør en lengde på 80534 meter. Mørketallet er satt til 1,5 som for strandlinje. Hvis gjennomsnittlig bredde anslås til 2 meter utgjør dette et areal på 1,6 km2.  Strandvoller er også vanlig på Svalbard.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark, Svalbard kystområder og Jan Mayen.

Referanser

  • Erikstad, L., Bakkestuen, V., Simensen, T. & Halvorsen, R. (2023). Index Measuring Land Use Intensity — A Gradient‐Based Approach. Geomatics, 3, 188–204. https://doi.org/10.3390/geomatics3010010

Sitering

Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (26.11.2025). Landformer: Vurdering av Inaktiv strandvoll. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/704. Nedlastet 30.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Anvendte variabler

Bilder av naturtypen

Strandvollfelt ved Roddines i Porsanger, Finnmark. Området er fredet som naturreservat. Selv om strandvollfeltet har ligget åpent over lang tid har vegetasjonen problemer med å etablere seg på strandvollene fordi de er så godt sortert og mangler finmateriale som gir grunnlag for vegetasjon. Bildet er tatt på 1970-tallet og i den senere tid har det pågått en gjengroing av deler av området.
Lars Erikstad CC BY-SA 4.0 Hevete strandvoller med drivved. Varanger, Finnmark.
Anders Romundset CC BY-SA 4.0