- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Strandvoll inaktiv
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Har du utfyllende kunnskap om naturtyper? keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Strandvoll inaktiv Landformer i fast fjell og løsmasser (Landformer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: søndag 27. april 2025 22:01
Endelig kategori og kriterium: VU C1 + C2b
Naturtypen er vurdert til sårbar VU for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av abiotisk forringelse.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
En strandvoll er en voll av løsmateriale som er formet av bølgevirkning. Selve vollen består av grovere materiale enn massene rundt, dette fordi de gjerne representerer episoder med høy energi, som for eksempel stormflo. Man kan skille mellom aktive og inaktive strandvoller. De fossile kan enkelte plasser finnes i serie og er således et vitne fra en tid med høyere havnivå. De kan også finnes i forbindelse med tidligere bredemte sjøer i innlandet.
Oppsummering
Landformen har vært igjennom en kvantitativ vurdering av tilgjengelige data om omfang og trusselbilde. Inaktive strandvoller har vært gjenstand for masseuttak mange steder i landet. De forekommer ofte i svermer, men er sjeldne i noen landsdeler.
A-kriteriet
Med en nærhet til infrastruktur og bebyggelse som vist i arealstatistikken har vi anslått at over 20% er tapt over de siste 50 år (Kriterium A1). Vi kan ikke dokumentere dette ut fra statistikk over inngrep i dette tidsrommet så forskjellen fra strandlinje er strandvollenes sårbarhet og dermed at de også er sårbare for flere inngrepstyper enn strandlinjene.
B-kriteriet
Landformen er vanlig og kriteriet kommer ikke til anvendelse.
C-kriteriet
Beregningen gjort ut fra NGU's databaser indikerer at 59 % av registrerte inaktive strandvoller har en gjennomsnittlig infrastruktur indeks på >0,5. Fordi strandvollene er sårbare og fort blir ødelagt, skal det lite til før tilstanden av landformen anses som redusert. Grad av forringelse er derfor vurdert som >50 %. Beregningen indikerer derfor at inaktive strandvoller tilfredsstiller kriteriene C1 og C2b for rødlisting som sårbar (VU).
Inaktive strandvoller er registrert i 230 av de 1776 rutene som er kartlagt av NGU i målestokk <1:50.000.
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
| Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
|---|---|---|---|
| Menneskelig forstyrrelse | Pågående | Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) |
Hovedpåvirkningsfaktor er endret arealbruk, masseuttak og jordbruksdrift.
Dersom strandvollinjene i kartdatabasen gjøres om til et raster med 100x100 meter oppløsning omfatter totalregistreringen 10953 piksler (ruter). I 3806 piksler (34,7%) er det registrert menneskelig infrastruktur. Strandvollene er normalt sårbare for inngrep og derfor må man her også addere inn dyrket mark, i alle fall fulldyrket mark som drives mekanisert og tidsmessig. Vi har ikke gjort et forsøk på å beregne dette.
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år ≥ 20% NT A2a Reduksjon kommende 50 år NE A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NT Konklusjon NT -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal NE B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B2c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 50 % C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 50 % Konklusjon VU C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 30 % C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 50 % Konklusjon NT C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 50 % C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 50 % Konklusjon VU -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
| Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
|---|---|---|---|
| Totalareal | 1,6 | 1,5 | 2,4 |
| Utbredelsesareal | 300000 | 1,2 | 360000 |
| Antall forekomster | 230 | 1,5 | 345 |
I NGU's database er det registrert 2410 strandvoller i områder som er detaljkartlagt. Disse utgjør en lengde på 80534 meter. Mørketallet er satt til 1,5 som for strandlinje. Hvis gjennomsnittlig bredde anslås til 2 meter utgjør dette et areal på 1,6 km2. Strandvoller er også vanlig på Svalbard.
Regioner og havområder
| Region | Forekomst |
|---|---|
| Østfold | x |
| Oslo og Akershus | x |
| Hedmark | |
| Oppland | |
| Buskerud | x |
| Vestfold | x |
| Telemark | x |
| Aust-Agder | x |
| Vest-Agder | x |
| Rogaland | x |
| Hordaland | x |
| Sogn og Fjordane | x |
| Møre og Romsdal | x |
| Sør-Trøndelag | x |
| Nord-Trøndelag | |
| Nordland | x |
| Troms | x |
| Finnmark | x |
| Svalbard landområder | |
| Skagerrak | |
| Nordsjøen | |
| Norskehavet | |
| Jan Mayen med kystnære øyer | x |
| Barentshavet | |
| Grønlandshavet | |
| Svalbard kystområder | x |
| Polhavet |
Referanser
- Erikstad, L., Bakkestuen, V., Simensen, T. & Halvorsen, R. (2023). Index Measuring Land Use Intensity — A Gradient‐Based Approach. Geomatics, 3, 188–204. https://doi.org/10.3390/geomatics3010010
Sitering
Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (alfabetisk) (2025). Landformer. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Strandvoll inaktiv https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/704. Nedlastet 10.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.