Tidevannsslette Landformer i fast fjell og løsmasser (Landformer)

Beskrivelse av naturtypen

Flatt område med finkornet materiale i tidevannsbeltet, det vil si mellom nedre fjære og øvre flo sjø. Dette området har tidevannsbetinget veksling mellom sedimentasjon og erosjon.

A-kriteriet

Det er ikke vurdert at tap av totalareal er stort nok til at kriteriene er oppfylt.

B-kriteriet

Landformen er vanlig og kriteriet kommer ikke til anvendelse

C-kriteriet

Påvirkningen av tidevannslettene er størst nær tett bebyggelse og havner, ellers er tidevannslettene lite påvirket. Klimaendringer er ikke ført opp som påvirkningsfaktor. Landformen er dynamisk og vil justere seg etter endret havnivå. Mange steder har vi fremdeles landhevning, der vil det sakt dannes nye arealer av tidevannsslette, mens arealer som tidligere var tidevannslette vil gro igjen. Med en landhevning i Oslofjorden på rundt 3-5 mm i året vil dette utgjøre 0,15 - =,25 meter på 50 år som i denne sammenhengen har liten betydning. Ved havnivåstigning vil det dannes nye tidevannsletter i flate områder der det nå er tørt land. Beregnet havnivåstigning de nærmeste 50 år har heller ikke vesentlig betydning i denne sammenheng. Stærste påvirkningsfaktor er utfylling av areale som brukes til havneanlegg, industri og annet. Disse påvirkningene har pågått lenge og mange er eldre enn 50 år. Det anslås at dette berører godt under 20% av arealet. Tallene som er oppgitt gjelder også Svalbard.

Samlet vurderes landformen til LC.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Datasett fra statens kartverk som viser tørrfall er brukt til beregningene. Dette viser vanndybder ned til 0,5 meter under sjøkartnull. Ofte vises dette som en smal stripe langs kysten. Her har vi eksludert tørrfallsområder som er mindre enn 100 meter brede. 0,5 meter under sjøkartnull har ulik effekt på ulike steder langs kysten avhengig av tidevannsvariasjonene, men her har vi uansett brukt dette som en indikasjon på tidevannsslette. 

• Friedrichs, C . (2019). Tidal Flat Morphodynamics: A Synthesis. In: Coastal Wetlands, Second Edition. Academic Press: 359-381. https://doi.org/10.1016/B978-0-12-374711-2.00307-7