Tidevannsslette

NiN-kode FL-I11 Les mer om naturtypen

Tidevannsslette (Landformer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: fredag 25. april 2025 10:39

Beskrivelse av naturtypen

Flatt område med finkornet materiale i tidevannsbeltet, det vil si mellom nedre fjære og øvre flo sjø. Dette området har tidevannsbetinget veksling mellom sedimentasjon og erosjon.

Oppsummering

A-kriteriet

Det er ikke vurdert at tap av totalareal er stort nok til at kriteriene er oppfylt.

B-kriteriet

Landformen er vanlig og kriteriet kommer ikke til anvendelse

C-kriteriet

Påvirkningen av tidevannslettene er størst nær tett bebyggelse og havner, ellers er tidevannslettene lite påvirket. Klimaendringer er ikke ført opp som påvirkningsfaktor. Landformen er dynamisk og vil justere seg etter endret havnivå. Mange steder har vi fremdeles landhevning, der vil det sakt dannes nye arealer av tidevannsslette, mens arealer som tidligere var tidevannslette vil gro igjen. Med en landhevning i Oslofjorden på rundt 3-5 mm i året vil dette utgjøre 0,15 - =,25 meter på 50 år som i denne sammenhengen har liten betydning. Ved havnivåstigning vil det dannes nye tidevannsletter i flate områder der det nå er tørt land. Beregnet havnivåstigning de nærmeste 50 år har heller ikke vesentlig betydning i denne sammenheng. Stærste påvirkningsfaktor er utfylling av areale som brukes til havneanlegg, industri og annet. Disse påvirkningene har pågått lenge og mange er eldre enn 50 år. Det anslås at dette berører godt under 20% av arealet. Tallene som er oppgitt gjelder også Svalbard.

Samlet vurderes landformen til LC.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Påvirkning på habitat

    • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

      • Utbygging/utvinning

        • Deponering (dumping, utfyllinger og avfallsdeponier)

          Omfang
          En ubetydelig del av arealet påvirkes

          Alvorlighetsgrad
          Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

          Tidsrom
          Pågående

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • LC
          uten risiko
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 484 1,2 580,8
Utbredelsesareal 400 000 1 400 000
Antall forekomstruter 723 1,2 86 760

Datasett fra statens kartverk som viser tørrfall er brukt til beregningene. Dette viser vanndybder ned til 0,5 meter under sjøkartnull. Ofte vises dette som en smal stripe langs kysten. Her har vi eksludert tørrfallsområder som er mindre enn 100 meter brede. 0,5 meter under sjøkartnull har ulik effekt på ulike steder langs kysten avhengig av tidevannsvariasjonene, men her har vi uansett brukt dette som en indikasjon på tidevannsslette. 

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark, Svalbard kystområder, Jan Mayen og Nord-Trøndelag.

Referanser

  • Friedrichs, C . (2019). Tidal Flat Morphodynamics: A Synthesis. In: Coastal Wetlands, Second Edition. Academic Press: 359-381. https://doi.org/10.1016/B978-0-12-374711-2.00307-7

Sitering

Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (26.11.2025). Landformer: Vurdering av Tidevannsslette. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/706. Nedlastet 21.12.2025

Utvikling

Denne naturtypen har ikke vært vurdert tidligere.