Benk Landformer i fast fjell og løsmasser (Landformer)

Beskrivelse av naturtypen

En benk er en tilnærmet horisontal eller svakt skrånende, ofte langstrakt flate som fremstår som et trappetrinn i topografien. Benkens langsider er avgrenset av bratte skrenter eller ramper som ofte ender i nye benker, henholdsvis på et høyere og lavere høydenivå. Et benkelandskap er et svakt skrånende landskap med mange benker og skrenter som opptrer vekselvis. En benket topografi oppstår når berggrunnen er lagdelt, som oftest med variasjoner i bergartsype og motstandsdyktighet mot erosjon. Harde og motstandsdytige lag danner benkenes overflate mens mykere og mindre motstandsdyktige lag blir erodert ut til en skråning, eller rampe, som kan strekke seg helt ned til neste harde og motstandsdyktige lag. En lagrekke med gjentatte vekslinger i lagenes hardhet, vil danne en repetisjon av dette erosjonsmønsteret, der man får gjentatte 'benkeoverflater' bestående av harde lag hvor de myke lagene mellom er gravd ut. Ettersom de mykere lagene eroderes raskere enn de harde lagene, vil det kunne forekomme en undergraving av det harde laget, der den ytterste delen av benken brytes av. Kanten av benken ut mot skrenten vil da trekkes tilbake og benken vil bli smalere. I noen tilfeller kan det dannes benker også i massive og homogene bergarter, for eksempel granitt. Det betinger i så fall at horsontale sprekkesoner med rytmiske mellomrom gir samme effekt som erosjonssvake lag.

Benker og benkelandskap opptrer mange steder i Norge med lagdelte bergarter, hovedsaklig av sedimentær opprinnelse. Landformen kan også forekomme der vi har gamle vulkanske lavastrømmer som i Oslo-feltet, og ved oppsprekking i krystalline bergarter, gjerne i sammenheng med FL-H08 Dalsidesva. Direkte plassering i LC.

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal