Kalkrygg

NiN-kode FL-K03 Les mer om naturtypen

Kalkrygg (Landformer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: NT A1 + A2a + A2b + B1 + C1
Naturtypen er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av reduksjon i totalarealet, begrenset geografisk utbredelse og abiotisk forringelse.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: tirsdag 14. oktober 2025 14:17

Beskrivelse av naturtypen

En kalkrygg er her definert som en strukturbestemt åsrygg bygd opp av kalkstein eller andre kalkrike, sedimentære bergarter. Med strukturbestemt menes foldete lag av leirstein og kalkstein der leirsteinen eroderes lettere og kalksteinen blir en markert rygg. Slik landformen er definert finnes den stort sett i Oslo-området, men det finnes lignende former andre steder i landet.

I jordas mellomalder ble det avsatt store mengder kalk og kalkholdig leire, for det meste av skall og lignende fra ulike dyr, i et stort hav som dekket store deler av det som i dag er Norge. I løpet av millioner av år ble disse avsetningene til bergartene kalkstein og leirstein som lå i vekslende lag på havbunnen. Under den kaledonske fjellkjedefoldingen ble disse til dels omdannet til bergartene marmor, glimmerskifer, hornfels og amfibolitt. Lengre unna (øst for) fjellkjeden, der folde- og skyvekreftene ikke virket så sterkt som i de sentrale delene, ble bergartene mindre omdannet, men allikevel foldet. Fordi kalkstein er mer motstandsdyktig mot erosjon enn leirstein, står de kalksteindominerte lagene opp som langstrakte åser over de områdene som domineres av leirstein. Kalkrygger er vanligvis noen titalls meter høye, 100–500 m breie og 1–10 km lange, men tilsvarende mindre former er også vanlige. Kalksteinen gir gode vekstforhold og disse landformene er områder med en rik og karakteristisk vegetasjon.

Oppsummering

A. Reduksjon i totalarealet

Det er et høyt utbyggingspress i Oslo-området og 36,8 % av beregnet naturtype er også registrert med infrastruktur og bebyggelse. Av de ryggene som ligger på land er gjennomsnittlig infrastrukturindeks 5,6. En betydelig andel ligger i by, mens det også er er rundt 10 % som har infrastrukturverdi 0. Selv om lett bebyggelse og mindre veier ikke kan betegnes som direkte arealtap og en stor del av bebyggelsen og infrastrukturen er eldre enn 50 år, vurderer vi det som at den sterke utbyggingen vi har sett de siste 50 årene har ført til et arealtap som kvalifiserer til en rødlistekategori NT. 

B. Begrenset geografisk utbredelse

Landformen er vanlig og kriteriet kommer ikke til anvendelse.

C. Abiotisk forringelse

Av de ryggene som ligger på land er gjennomsnittelig infrastrukturindeks 5,6. En betydelig andel ligger i by, mens det også er er rundt 10% som har infrastrukturverdi 0. Det har vært en betydelig arealforringelse innen naturtypen. Selv om lett bebyggelse og mindre veier ikke kan betegnes som direkte arealtap, og en stor del av bebyggelsen og infrastrukturen er eldre enn 50 år, vurderer vi det som at den sterke utbyggingen vi har sett de siste 50 årene har ført til en arealforringelse som kvalifiserer til en rødlistekategori NT etter C1-kriteriet. 

Samlet vurderes landformen som NT etter A-kriteriet og C1-kriteriet.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Påvirkning på habitat

    • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

      • Utbygging/utvinning

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        >80% forringelse av tilstand

        Tidsrom
        Pågående

Hovedpåvirkningsfaktor er endret arealbruk, inkludert boligbygging, byutvikling og infrastruktur.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      NT nær truet

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NT
        nær truet ≤ 55 000 km2
      • VU
        sårbar ≤ 50 000 km2
      • EN
        sterkt truet ≤ 20 000 km2
      • CR
        kritisk truet ≤ 2000 km2
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NT nær truet

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
      • Grad av abiotisk forringelse (%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • LC
          uten risiko
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 26 1,2 31,2
Utbredelsesareal 20 000 1,2 24 000
Antall forekomstruter 64 1,2 7 680

Forekomster er i all vesentlig grad knyttet til Oslofeltet.

Hvis vi forutsetter at dette er en landform begrenset til Oslo-området har vi gjort en beregning basert på Norges geologiske undersøkelses (NGUs) berggrunnsgeologiske kart og høydedata som dekker både land og sjø med 100 meters oppløsning. Vi har ut fra høydedataene beregnet konvekse områder innenfor de aktuelle bergartstypene. Omtrent halvparten av de modellerte områdene ligger i sjø og er en viktig del av bunntopografien i indre Oslofjord.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland og Telemark.

Sitering

Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (26.11.2025). Landformer: Vurdering av Kalkrygg. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/714. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Bilder av naturtypen

Indre Oslofjord domineres av kalkrygger som stikker opp av vannet som langstrakte øyer. Ryggene består sedimentære kalkholdige bergarter foldet i forbindelse med den kaledonske fjellkjedefoldingen. Langåra, Asker, Akershus.
Lars Erikstad CC BY-SA 4.0 Skarpe kalkrygger ved Sandvika. Ryggene består sedimentære kalkholdige bergarter foldet i forbindelse med den kaledonske fjellkjedefoldingen. Bærum, Akershus. Kilde: norgeibilder.no, 3D.
Statens kartverk CC BY-SA 4.0 Kalkrygger i Asker, Akershus. Ryggene består sedimentære kalkholdige bergarter foldet i forbindelse med den kaledonske fjellkjedefoldingen. Kilde: norgeibilder.no, 3D.
Statens kartverk CC BY-SA 4.0