Kalkrygg Landformer i fast fjell og løsmasser (Landformer)

Beskrivelse av naturtypen

En kalkrygg er her definert som en strukturbestemt åsrygg bygd opp av kalkstein eller andre kalkrike, sedimentære bergarter. Med strukturbestemt menes foldete lag av leirstein og kalkstein der leirsteinen eroderes lettere og kalksteinen blir en markert rygg. Slik landformen er definert finnes den stort sett i Oslo-området, men det finnes lignende former andre steder i landet.

I jordas mellomalder ble det avsatt store mengder kalk og kalkholdig leire, for det meste av skall og lignende fra ulike dyr, i et stort hav som dekket store deler av det som i dag er Norge. I løpet av millioner av år ble disse avsetningene til bergartene til kalkstein og leirstein som lå i vekslende lag på havbunnen. Under den kaledonske fjellkjedefoldingen ble disse til dels omdannet til bergartene marmor, glimmerskifer, hornfels og amfibolitt. Lengre unna (øst for) fjellkjeden, der folde- og skyvekreftene ikke virket så sterkt som i de sentrale delene, ble bergartene mindre omdannet, men allikevel foldet. Fordi kalkstein er mer motstandsdyktig mot erosjon enn leirstein, står de kalksteindominerte lagene opp som langstrakte åser over de områdene som domineres av leirstei.Kalkrygger er vanligvis noen titalls meter høye, 100–500 m breie og 1–10 km lange, men tilsvarende mindre former er også vanlige. Kalksteinen gir gode vekstforhold og disse landformene er områder med en rik og karakteristisk vegetasjon.

Høyt utbyggingspress i Oslo-området gjør at typen er under press fra utbygging av ulike slag. 36,8% av beregnet naturtype er også registrert med infrastruktur og bebyggelse. Selv om lett bebyggelse og mindre veier ikke kan betegnes som direkte arealtap og en stor del av bebyggelsen og infrastrukturen er eldre enn 50 år vurderer vi det som at den sterke utbyggingen vi har sett de siste 50 årene har ført til en arealforringelse som kvalifiserer til en rødlistekategori NT etter C1-kriteriet. utbredelsesarealet i kombinasjon med pågående nedgang kvalifiserer også til denne kategorien, men er svært følsomt for definisjonen av begrepet kalkrygg. 

A-kriteriet

Høyt utbyggingspress i Oslo-området gjør at typen er under press fra utbygging av ulike slag. Av de ryggene som ligger på land er gjennomasnittelig infrastrukturindeks 5,6. En betydelig andel ligger i by, mens det også er erundt 10% som har infrastrukturverdi 0.  Selv om lett bebyggelse og mindre veier ikke kan betegnes som direkte arealtap og en stor del av bebyggelsen og infrastrukturen er eldre enn 50 år vurderer vi det som at den sterke utbyggingen vi har sett de siste 50 årene har ført til både arealtap som kvalifiserer til en rødlistekategori NT . 

B-kriteriet

Landformen er vanlig og kriteriet kommer ikke til anvendelse.

C-kriteriet

Utbyggingspress i Oslo-området gjør at typen er under press. Av de ryggene som ligger på land er gjennomsnittelig infrastrukturindeks 5,6. En betydelig andel ligger i by, mens det også er erundt 10% som har infrastrukturverdi 0.  DFet har vært en betydelig arealforringelse inne naturtypen. . utbredelsesarealet i kombinasjon med pågående nedgang kvalifiserer også til denne kategorien, men er svært følsomt for definisjonen av begrepet kalkrygg. 

Samlet vurderes landformen som NT etter A- kriteriet og C1-kriteriet.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Forekomster i all vesentlig grad knyttet til Oslofeltet.

Hvis vi forutsetter at dette er en landform begrenset til Osloområdet har vi gjort en beregning basert på NGU's berggrunnsgeologiske kart og høydedata som dekker både land og sjø med 100 meters oppløsning. Vi har ut fra høydedataene beregnet konvekse områder innenfor de aktuelle bergartstypene. Omtrent halvparten av de modellerte områdene ligger i sjø og er en viktig del av bunntopografien i indre Oslofjord.