Jordpyramide Landformer i fast fjell og løsmasser (Landformer)

Beskrivelse av naturtypen

Jordpyramider er søyleformete erosjonsrester i hardpakket morenemateriale. De dannes under erosjon av hardpakket dalfyllingsmateriale i bratte sidedaler. Hvis morenen inneholder større steiner kan disse beskytte underliggende materiale mot erosjon og pyramidene kan vokse seg store og være relativt langlivete. 

Hovedlokaliteten for Jordpyramider i Norge er Kvitskriuprestein i Sel i Gudbrandsdalen. Disse er utformet i en bratt skråning. I det siste er flere av jordpyramidene falt og det dannes ikke nye av betydning fordi erosjonen er gått helt inn til fast fjell og skråningen står nå i hovedsak i rasvinkel. Det regnes som mer enn 80% sannsynlig at samtlige velutviklete jordpyramider her vil være falt innen 50 år.

På de øvrige lokalitetene er pyramidene ikke så velutviklete, men vil trolig ha en levetid som er lengre, uten at det er gjort undersøkelser som kan verifisere dette. Det kan tenkes nydannelse av landformen andre steder, men det er heller ikke her gjort undersøkelser som kan verifisere dette. Landformen er i tilbakegang og omfatter små arealer. Den kvalifiserer til rødlisting både ved bruk av alle abiotiske kriterier (A, B, C og E). Prosessen som ødelegger jordpyramider er den samme som skaper dem - erosjon. Prosessen er naturlig og illustrerer at dette er en naturtype som både oppstårog forsvinner som følge av aktive prosesser. Erosjonsprosessene fortsetter og det antall velutviklede pyramider er i reduksjon i alle områdene.

A-kriteriet

Det er vurdert at tap av totalareal er stort nok til at kriteriene er oppfylt som sårbar (VU).

B-kriteriet

Det meget begrensete utbredelsesarealet gir grunnlag for å rødliste som kritisk truet (CR) etter B-kriteriet. Dette gir utslag for den endelige totalvurderingen av landformen. E-kriteriet er på samme nivå (CR) hvis vi bare vurderer forekomsten Kvitskriuprestin, men lavere hvis vi også vurderer forekomsten ved Skåbu og særlig Dovre som har en lokalitet med velutviklede jordpyramider (Rudiomnan).

C-kriteriet

Landformen er utsatt for forringelse i en grad som gir grunnlag for rødlisting som kritisk truet (CR).

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Jordpyramider finnes der det er hardpakket morenemateriale og der det er relativt lite nedbør slik at jorda ikke vaskes for fort bort. Det er bare kjent en virkelig god lokalitet i Norge (Kvitskriuprestinn i Sel), men naturtypen er også kjent fra Skåbu og Dovre. I samme distrikt finnes lignende erosjonsformer i tilsvarende terrengposisjoner uten at det er utviklet klare jordpyramider. Arealberegningen er målt opp på kart ut fra kjennskap til det fåtall lokaliteter som er kjent.

Hovedlokaliteten for Jordpyramider i Norge er Kvitskriuprestein i Sel i Gudbrandsdalen. Disse er utformet i en bratt skråning. I det siste er flere av jordpyramidene falt og det dannes ikke nye av betydning fordi erosjonen er gått helt inn til fast fjell og skråningen står nå i hovedsak i rasvinkel. Det regnes som mer enn 80% sannsynlig at samtlige velutviklete jordpyramider her vil være falt innen 50 år. På de øvrige lokalitetene er pyramidene ikke så velutviklete, men vil tolig ha en levetid som er lengre, uten at det er gjort undersøkelser som kan verifisere dette. Det kan tenkes nydannelse av landformen andre steder, men det er heller ikke her gjort undersøkelser som kan verifisere dette. Landformen er i tilbakegang og omfatter små arealer.

Prosessen som ødelegger jordpyramider er den samme som skaper dem - erosjon. Prosessen er naturlig og illustrerer at dette er en naturtype som både oppstårog forsvinner som følge av aktive prosesser. Erosjonsprosessene fortsetter og det antall velutviklede pyramider er i reduksjon i alle områdene.

• Erikstad, L 2007. "Prestene" i Gudbrandsdalen GEO 4: 34-35
• Erikstad,L.Kvitskriuprestein.ProGEO NEWS No 1 2006
• Erikstad,L.2023.Kvitskriuprestein.ProGEO NEWS No 1 2023