Jordpyramide

NiN-kode FL-L03 Les mer om naturtypen

Jordpyramide (Landformer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: CR B1 + B2
Naturtypen er vurdert til kritisk truet CR for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av begrenset geografisk utbredelse.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: tirsdag 14. oktober 2025 14:17

Beskrivelse av naturtypen

Jordpyramider er søyleformete erosjonsrester i hardpakket morenemateriale. De dannes under erosjon av hardpakket dalfyllingsmateriale i bratte sidedaler. Hvis morenen inneholder større steiner kan disse beskytte underliggende materiale mot erosjon og pyramidene kan vokse seg store og være relativt langlivete. 

Oppsummering

Hovedlokaliteten for Jordpyramider i Norge er Kvitskriuprestein i Sel i Gudbrandsdalen. Disse er utformet i en bratt skråning. I det siste er flere av jordpyramidene falt og det dannes ikke nye av betydning fordi erosjonen er gått helt inn til fast fjell og skråningen står nå i hovedsak i rasvinkel. Det regnes som mer enn 80% sannsynlig at samtlige velutviklete jordpyramider her vil være falt innen 50 år.

På de øvrige lokalitetene (Dovre og Skåbu) er pyramidene ikke så velutviklete, men vil trolig ha en levetid som er lengre, uten at det er gjort undersøkelser som kan verifisere dette. Det kan tenkes nydannelse av landformen andre steder, men det er heller ikke her gjort undersøkelser som kan verifisere dette. Landformen er i tilbakegang og omfatter små arealer. Den kvalifiserer til rødlisting ved bruk av alle abiotiske kriterier (A, B, C og E). Prosessen som ødelegger jordpyramider er den samme som skaper dem – erosjon. Prosessen er naturlig og illustrerer at dette er en naturtype som både oppstår og forsvinner som følge av aktive prosesser. Erosjonsprosessene fortsetter og antall velutviklede pyramider er i reduksjon i alle områdene.

A. Reduksjon i totalarealet

Det er vurdert at tap av totalareal er stort nok til at kriteriene er oppfylt som sårbar (VU).

B. Begrenset geografisk utbredelse

Det meget begrensete utbredelsesarealet (259 km2) gir grunnlag for å rødliste som kritisk truet (CR) etter B1-kriteriet. B-kriteriet er på samme nivå (CR) hvis vi bare vurderer forekomsten Kvitskriuprestin, men lavere hvis vi også vurderer forekomsten ved Skåbu og særlig Dovre som har en lokalitet med velutviklede jordpyramider (Rudiomnan). Antallet lokaliteter B2c og antall trusseldefinerte lokaliteter B3 er tre (3), noe som henholdsvis gir kategori EN og VU, men B1 er utslagsgivende for den endelige vurderingen (CR). 

C. Abiotisk forringelse

Landformen er i 50-årsperspektiv både frem til i dag (C1) og for "for-, nå og framtid" (C2b) antatt å være utsatt for >80 % forringelse, noe som gir grunnlag for rødlisting som sårbar (VU) etter begge kriterier.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Klimatiske endringer

    • Nedbør

      Omfang
      Hele arealet påvirkes (>90%)

      Alvorlighetsgrad
      20-30% forringelse av tilstand

      Tidsrom
      Pågående

Hovedpåvirkningen er naturlig erosjon, den samme påvirkningen som har dannet jordpyramidene. Jordpyramider har en begrenset livslengde knyttet til denne prosessen, noe som er eksemplifisert ved at Kvitskriuprestinn nylig er delvis kollapset. Erosjonen vil øke hvis nedbørmengde og intensitet øker. Slitasje ved besøk og turisme kan virke negativt.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      VU sårbar

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NT
        nær truet ≤ 55 000 km2
      • VU
        sårbar ≤ 50 000 km2
      • EN
        sterkt truet ≤ 20 000 km2
      • CR
        kritisk truet ≤ 2000 km2
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        CR kritisk truet

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NT
        nær truet ≤ 55
      • VU
        sårbar ≤ 50
      • EN
        sterkt truet ≤ 20
      • CR
        kritisk truet ≤ 2
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        CR kritisk truet

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        VU sårbar

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
      • Grad av abiotisk forringelse (%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
      • Grad av abiotisk forringelse (%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal ,1 1,1 ,11
Utbredelsesareal 259 1 259
Antall forekomstruter 3 1 300

Jordpyramider finnes der det er hardpakket morenemateriale og der det er relativt lite nedbør slik at jorda ikke vaskes for fort bort. Det har bare vært kjent en virkelig god lokalitet i Norge (Kvitskriuprestinn i Sel), men naturtypen er også kjent fra Skåbu og Dovre. Etter at de fleste pyramidene i Kvitskriuprestinn har rast på grunn av naturlig erosjon, er trolig lokaliteten på Dovre den som har de best utviklede pyramidene. Arealberegningen er målt opp på kart ut fra kjennskap til det fåtall lokaliteter som er kjent.

Hovedlokaliteten for Jordpyramider i Norge er Kvitskriuprestein i Sel i Gudbrandsdalen. Disse er utformet i en bratt skråning. I det siste er flere av jordpyramidene falt og det dannes ikke nye av betydning fordi erosjonen er gått helt inn til fast fjell og skråningen står nå i hovedsak i rasvinkel. Det regnes som mer enn 80% sannsynlig at samtlige velutviklete jordpyramider her vil være falt innen 50 år. På de øvrige lokalitetene er pyramidene ikke så velutviklete, men vil trolig ha en levetid som er lengre, uten at det er gjort undersøkelser som kan verifisere dette. Det kan tenkes nydannelse av landformen andre steder, men det er heller ikke her gjort undersøkelser som kan verifisere dette. Landformen er i tilbakegang og omfatter små arealer.

Prosessen som ødelegger jordpyramider er den samme som skaper dem – erosjon. Prosessen er naturlig og illustrerer at dette er en naturtype som både oppstår og forsvinner som følge av aktive prosesser. Erosjonsprosessene fortsetter og antall velutviklede pyramider er i reduksjon i alle områdene.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Oppland.

Referanser

  • Erikstad, L 2007. "Prestene" i Gudbrandsdalen GEO 4: 34-35
  • Erikstad,L.Kvitskriuprestein.ProGEO NEWS No 1 2006
  • Erikstad,L.2023.Kvitskriuprestein.ProGEO NEWS No 1 2023

Sitering

Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (26.11.2025). Landformer: Vurdering av Jordpyramide. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/717. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Bilder av naturtypen

Kvitskriuprestein i Uladalen, 2023. De aller fleste pyramidene er nå rast. Dette er en naturlig prosess siden slike pyramider har en begrenset levetid.
Lars Erikstad CC BY-SA 4.0 Kvitskriuprestein i Uladalen, 2023. Det kan fredmdeles dannes små jordpyramider her, men tiden for de store og imponerende prestene er nok over.
Lars Erikstad CC BY-SA 4.0 Kvitskriuprestein i Uladalen har lenge vært en kjent turistatraksjon og er fredet som naturminne. Flere av pyramidene som eksisterte da området ble fredet har rast gjennom årene som har gått siden. Her ser man at pyramidene er blitt svært smale.
Lars Erikstad CC BY-SA 4.0 Jordpyramider i "Rudigjelet". Rudiomnan, Dovre, Oppland.
Eiliv Larsen CC BY-SA 4.0