1. Rødlista for naturtyper 2025 >
  2. Leirskredgrop

Leirskredgrop Landformer i fast fjell og løsmasser (Landformer)

Gi innspill til vurderingen nederst på siden

Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: søndag 27. april 2025 22:01

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: NT C1 + C2b
Naturtypen er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for naturtyper 2025. Kategorien kommer av abiotisk forringelse.

  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt
Forklaring av kategoriene og kriteriene

Beskrivelse av naturtypen

Leirskredgrop er groper etter kvikkleireskred. Kvikkleireskred er en vanlig geofare i våre leirområder under marin grense. Det finnes et utall av gamle leirskredgroper, små og store som fremdeles kan ses i landskapet hvis man leter etter denne formtypen. Mange av disse er nedbygd eller ligger i dyrket mark og er sterkt påvirket i overflaten. Mange av våre byer og tettsteder, spesielt på Østlandet og Trøndelag, er bygget i og ved fossile skredgroper. Når det går kvikkleireskred i dyrket mark eller i og nær bebyggelse er det vanlig at området planeres raskt både på grunn av sikrings- og arealbruksbehov. Det er derfor ikke vanlig at slike skredgroper får stå urørt som landformer. 

Oppsummering

Landformen har vært igjennom en kvantitativ vurdering av tilgjengelige data om omfang og trusselbilde. Leirskredgroper er blitt utsatt for tunge inngrep for å effektivisere jordbruket gjennom bakkeplanering av jordbruksjord.

A-kriteriet

Det er ikke vurdert at tap av totalareal er stort nok til at kriteriene er oppfylt.

B-kriteriet

Landformen er vanlig og kriteriet kommer ikke til anvendelse.

C-kriteriet

Beregningen gjort ut fra NGU's databaser indikerer at 61 % av registrerte leirskredgroper har en gjennomsnittlig infrastruktur indeks på >1,6. Også beregninger gjort ut arealtyper (fulldyrka jord, bebygd og samferdsel) fra AR5 overlapper 63 % med kartlagte leirskredgroper. Grad av denne type forringelsen er satt på <30 %. Beregningen indikerer derfor at leirskredgrop tilfredsstiller kriteriene C1, C2a og C2b for rødlisting som nær truet (NT). 

Påvirkningsfaktorer

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Påvirkningsfaktor Tidspunkt Omfang Alvorlighetsgrad
Menneskelig forstyrrelse Pågående Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) 30-50% forringelse av tilstand
Påvirkning på habitat > Landbruk > Jordbruk Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) 30-50% forringelse av tilstand

Bakkeplanering er vanlig umiddelbart etter at skred har gått. Selv om rasgropen fremdeles kan være synlig i terrenget vil detaljutformingen være sterkt påvirket. Dette har både arealbruksårsaker, men er ofte også ledd i sikring av bebyggelse, infrastruktur og jordbruksarealer. Skred er en geofare og det er viktig samfunnsmessig å sikre liv og verdier. Skred som går i utmark og som ikke truer liv og verdier er imidlertid en landform som man bør kunne la stå urørt. Unødig planering av eldre skredgroper reduserer tilstanden av landformtypen. 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier Alle kriterier

  • A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    A1 Reduksjon siste 50 år LC
    A2a Reduksjon kommende 50 år LC
    A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) LC
    Konklusjon LC

  • B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    B1 Utbredelsesareal NE
    B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet ii. Kvalitet
    B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet antatt eller kjent
    B1c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon NE
    B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE
    B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet ii. Kvalitet
    B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet antatt eller kjent
    B2c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon NE
    B3 Trusseldefinerte lokaliteter
    Konklusjon NE

  • C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 50 %
    C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 30 %
    Konklusjon NT
    C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 30 %
    C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 30 %
    Konklusjon LC
    C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 50 %
    C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 30 %
    Konklusjon NT

  • D - Biotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE
    D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE
    Konklusjon NE
    D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE
    D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE
    Konklusjon NE
    D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    Konklusjon NE

  • E - Kvantitativ risikoanalyse

    Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

    E Kvantitativ risikoanalyse NE

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 222,7 1,2 267,24
Utbredelsesareal 385000 1 385000
Antall forekomster 151 1,2 181,2

I forbindelse med kartlegging av rødlistede landformer ble det registrert 5471 leirskredgroper i NGU’s database. Kartlegging startet i 2019 og dekker per i dag flere kommuner i Trøndelag, Akershus og Oslo (Christoffersen mfl. 2020, van Boeckel mfl. 2024). Fordi kartlegging av leirraviner bare forekommer under marin grense og kartlegging ble prioritert i områder der tettheten av landformene er høyest, ble mørketallet satt på 1,20.

Regioner og havområder

Region Forekomst
Østfold x
Oslo og Akershus x
Hedmark x
Oppland
Buskerud x
Vestfold x
Telemark x
Aust-Agder x
Vest-Agder x
Rogaland x
Hordaland x
Sogn og Fjordane x
Møre og Romsdal x
Sør-Trøndelag x
Nord-Trøndelag x
Nordland x
Troms x
Finnmark x
Svalbard landområder
Skagerrak
Nordsjøen
Norskehavet
Jan Mayen med kystnære øyer
Barentshavet
Grønlandshavet
Svalbard kystområder
Polhavet

Referanser

  • NGU-rapport 2022.029: Statistiske analyser av morfologiske parametre for leirskred i Trøndelag og Viken.
  • Van Boeckel, M., Solberg, I.L., Christoffersen, M. og Nordahl, B. 2023. Kartlegging av rødlistede landformer, resultater fra kartlegging i 2024. NGU rapport nr. 2024.035 https://www.ngu.no/upload/Publikasjoner/Rapporter/2024/2024_035.pdf
  • NOU 2022:3 På trygg grunn - Bedre håndtering av kvikkleirerisiko.
  • Christoffersen, M., Nordahl, B., Lyså, A., Larsen, E. og Fredin, O. 2020. Kartlegging av rødlistede landformer: resultater og erfaringer fra pilotprosjekt 2019. NGU rapport nr. 2019.037 https://www.ngu.no/upload/Publikasjoner/Rapporter/2019/2019_037.pdf
  • Erikstad, L., Bakkestuen, V., Simensen, T. & Halvorsen, R. (2023). Index Measuring Land Use Intensity — A Gradient‐Based Approach. Geomatics, 3, 188–204. https://doi.org/10.3390/geomatics3010010
  • Skrednett
  • NGU.Skred http://www.ngu.no/emne/skred

Sitering

Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (alfabetisk) (2025). Landformer. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Leirskredgrop https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/719. Nedlastet 12.05.2025

NiN-kode:
FL-L05