Leirskredgrop

NiN-kode FL-L05 Les mer om naturtypen

Leirskredgrop (Landformer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: NT C1 + C2b
Naturtypen er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av abiotisk forringelse.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: tirsdag 14. oktober 2025 14:17

Beskrivelse av naturtypen

Leirskredgrop er groper etter kvikkleireskred. Kvikkleireskred er en vanlig geofare i våre leirområder under marin grense. Det finnes et utall av gamle leirskredgroper, små og store som fremdeles kan ses i landskapet hvis man leter etter denne formtypen. Mange av disse er nedbygd eller ligger i dyrket mark og er sterkt påvirket i overflaten. Mange av våre byer og tettsteder, spesielt på Østlandet og Trøndelag, er bygget i og ved fossile skredgroper. Når det går kvikkleireskred i dyrket mark eller i og nær bebyggelse er det vanlig at området planeres raskt både på grunn av sikrings- og arealbruksbehov. Det er derfor ikke vanlig at slike skredgroper får stå urørt som landformer. 

Oppsummering

Landformen har vært igjennom en kvantitativ vurdering av tilgjengelige data om omfang og trusselbilde. Leirskredgroper er blitt utsatt for tunge inngrep for å effektivisere jordbruket gjennom bakkeplanering av jordbruksjord.

A. Reduksjon i totalarealet

Det er ikke vurdert at tap av totalareal er stort nok til at kriteriene er oppfylt.

B. Begrenset geografisk utbredelse

Landformen er vanlig og kriteriet kommer ikke til anvendelse.

C. Abiotisk forringelse

Beregningen gjort ut fra NGUs databaser indikerer at 61 % av registrerte leirskredgroper har en gjennomsnittlig infrastrukturindeks på >1,6. Også utvalgte arealtyper (fulldyrka jord, bebygd og samferdsel) fra AR5 overlapper 63 % med kartlagte leirskredgroper. Grad av denne type forringelse er satt på >30 %. Beregningen indikerer derfor at leirskredgrop tilfredsstiller kriteriene C1 og C2b for rødlisting som nær truet (NT). 

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Menneskelig forstyrrelse

    Omfang
    Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

    Alvorlighetsgrad
    30-50% forringelse av tilstand

    Tidsrom
    Pågående

  • Påvirkning på habitat

    • Landbruk

      • Jordbruk

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        30-50% forringelse av tilstand

        Tidsrom
        Pågående

Bakkeplanering er vanlig umiddelbart etter at skred har gått. Selv om rasgropen fremdeles kan være synlig i terrenget vil detaljutformingen være sterkt påvirket. Dette har arealbruksårsaker, men er ofte også ledd i sikring av bebyggelse, infrastruktur og jordbruksarealer. Skred er en geofare, og det er viktig samfunnsmessig å sikre liv og verdier. Skred som går i utmark og som ikke truer liv og verdier er imidlertid en landform som man bør kunne la stå urørt. Unødig planering av eldre skredgroper reduserer tilstanden av landformtypen. 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
      • Grad av abiotisk forringelse (%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
      • Grad av abiotisk forringelse (%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 222,7 1,2 267,24
Utbredelsesareal 385 000 1 385 000
Antall forekomstruter 151 1,2 18 120

I forbindelse med kartlegging av rødlistede landformer ble det registrert 5471 leirskredgroper i Norges geologiske undersøkelses (NGUs) database. Kartlegging startet i 2019, og dekker per i dag flere kommuner i Trøndelag, Akershus og Oslo (Christoffersen mfl. 2020, van Boeckel mfl. 2024). Fordi kartlegging av leirskredgroper bare forekommer under marin grense og kartlegging ble prioritert i områder der tettheten av landformene er høyest, ble mørketallet satt på 1,20.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark og Nord-Trøndelag.

Referanser

  • NGU-rapport 2022.029: Statistiske analyser av morfologiske parametre for leirskred i Trøndelag og Viken.
  • Van Boeckel, M., Solberg, I.L., Christoffersen, M. og Nordahl, B. 2023. Kartlegging av rødlistede landformer, resultater fra kartlegging i 2024. NGU rapport nr. 2024.035 https://www.ngu.no/upload/Publikasjoner/Rapporter/2024/2024_035.pdf
  • NOU 2022:3 På trygg grunn - Bedre håndtering av kvikkleirerisiko.
  • Christoffersen, M., Nordahl, B., Lyså, A., Larsen, E. og Fredin, O. 2020. Kartlegging av rødlistede landformer: resultater og erfaringer fra pilotprosjekt 2019. NGU rapport nr. 2019.037 https://www.ngu.no/upload/Publikasjoner/Rapporter/2019/2019_037.pdf
  • Erikstad, L., Bakkestuen, V., Simensen, T. & Halvorsen, R. (2023). Index Measuring Land Use Intensity — A Gradient‐Based Approach. Geomatics, 3, 188–204. https://doi.org/10.3390/geomatics3010010
  • Skrednett
  • NGU.Skred http://www.ngu.no/emne/skred

Sitering

Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (26.11.2025). Landformer: Vurdering av Leirskredgrop. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/719. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Bilder av naturtypen

De fleste leirskredene går i kulturlandskap på dyrket mark eller tilgrensende skogsområder og blir fort planert etter at forholdende stabiliserer seg. Her en liten leirskredgrop som nå er planert. Skedsmo, Akershus.
Lars Erikstad CC BY-SA 4.0
Frederik Høgaas CC BY-SA 4.0