Lyng- og lav-lågurtskog med edellauvtrær

NiN-kode TB01-M020-05 Les mer om naturtypen

Lyng- og lav-lågurtskog, dominert av edellauvtrær (Fastmarkssystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: NT A1 + D1
Naturtypen er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av reduksjon i totalarealet og biotisk forringelse.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: torsdag 20. november 2025 12:07

Beskrivelse av naturtypen

Lyng- og lav-lågurtskog med edellauvtrær er edellauvdominert lyng- (og lav-)lågurtskog som forekommer i boreonemoral og sørboreal sone. Naturtypen er ikke delt på seksjon. Edellauvdominerte lavlågurtskoger er ikke kjent, slik at vurderingen dreier seg om edellauvdominert lynglågurtskog. Vanligste treslag er eik, men lind, hassel og spisslønn, boreale lauvtrær eller bartrær (furu) kan forekomme i treslagsblandingen. Lind- og hasseldominerte lyng- og lav-lågurtskoger med edellauvtrær forekommer gjerne i mosaikk med kalklyng og -lavskog med edellauvtrær (der den utvalgte naturtypen kalklindeskog delvis inngår).

Oppsummering

A. Reduksjon i totalarealet

Lyng- og lav-lågurtskog med edellauvtrær ligger i stor grad nær tettbygde områder, og har vært utsatt for en viss nedbygging til boliger, veier etc. Til sammen med treslagsskifte til blant annet furu har dette ført til arealtap. Basert på vurderingene av lågurtedellauvskog fra 2018 (NiN 2: Svak bærlyng-lågurtskog, Bærlyng-lågurtskog, Svak lyng-lågurtskog og Lyng-lågurtskog) vurderes arealtapet de siste 50 år til 20–30 % (NT). Det er også mulig at arealet vil reduseres noe de neste 50 år, da plantesykommer i kombinasjon med fremmede treslag kan føre til arealtap til klart endret skogsmark. Det er imidlertid ikke vurdert som sannsynlig at arealtapet vil overskride terskelverdi for NT (> 20 %) i den neste 50-årsperioden.

B. Begrenset geografisk utbredelse

Lyng- og lav-lågurtskog med edellauvtrær har nokså vid utbredelse og over 300 forekomstruter.

C. Abiotisk forringelse og D. Biotisk forringelse

Fremmede arter og plantesykdommer forringer naturtypen noe i dag, og det er sannsynlig at både graden av forringelse og arealomfanget vil øke i fremtiden, i et endret klima. De siste 50 årene har skogbruk, vedhogst og utsiktshogst ført til endringer i skogens tilstand som anslås til >30 % og minst 30 % av arealet av lågurtedellauvskog. Hvis vi i tillegg legger til effekten av arealtapet (20–30 % er tapt, hvilket betyr 100 % forringet), får vi en samlet forringelse av tilstanden på over 30 % forringelse på mer enn 50 % av arealet. Dette innebærer at lågurtedellauvskog vurderes som nær truet (NT) basert på D-kriteriet.

E. Kvantitativ risikoanalyse 

Det er ikke gjort en rent kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt.

Konklusjon

Lyng- og lav-lågurtskog med edellauvtrær vurderes som nær truet  – NT, basert på A-kriteriet og D-kriteriet.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Fremmede arter

    • Konkurrenter

      Omfang
      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad
      20-30% forringelse av tilstand

      Tidsrom
      Pågående

    • Patogener/parasitter

      Omfang
      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad
      20-30% forringelse av tilstand

      Tidsrom
      Pågående

  • Påvirkning på habitat

    • Landbruk

      • Skogbruk/avvirkning

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        50-80% forringelse av tilstand

        Tidsrom
        Pågående

      • Opphørt/redusert drift

        • Beite

          Omfang
          Ukjent

          Alvorlighetsgrad
          20-30% forringelse av tilstand

          Tidsrom
          Pågående

    • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

      • Utbygging/utvinning

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        >80% forringelse av tilstand

        Tidsrom
        Pågående

Utbygging 

Lyng- og lav-lågurtskog med edellauvtrær ligger i stor grad nær tettbygde pressområder og er utsatt for nedbygging ved boliger, næringsbygg, veier etc. Utbyggingspresset har vært stort, og det er sannsynlig at arealtap til utbygging vil fortsette i viss grad, men i mindre omfatting enn i perioden 1975–1990, da det i hvert fall i deler av landet var stor utbyggingspress i både lyng- og lav-lågurtskog og kalklyng og -lavskog (Brynjulvsrud mfl. 2022). Arealtapet vurderes til 20–30 % de siste 50 år, men vil sannsynlig være lavere i fremtiden, da omtrent en femtedel av arealet er vernet (Framstad mfl. 2017).  Fordi lyng- og lav-lågurtskog med edellauvtrær har begrenset totalareal vil imidlertid også noen få enkeltinngrep potensielt kunne påvirke en stor andel av naturtypens totale areal.

Fremmede arter

Fremmede arter er i spredning, særlig i tettbygde strøk, og konkurranse fra fremmede treslag påvirker de stedegne edellauvtrærne negativt, både i nåtid og i fremtid. Fremmede arter forringer også lyng- og lav-lågurtskog med edellauvtrær gjennom å etablere seg i feltsjiktet og i busksjiktet (mange fremmede mispler trives i lyng- og lav-lågurtskog). I tillegg påvirker plantesykdommer (Phytopthora med flere) flere av edellauvtrærne negativt i fortid, nåtid og fremtid, der særlig de som går på eik er relevante for denne naturtypen (Matsiakh mfl. 2023). Dette fører til forringelse, da særlig gamle trær blir angrepet og drept. Problemene er størst i midtseksjonene, mens disse plantesykdommene foreløpig har noe mindre påvirkning i svakt kontinental og i oseanisk seksjon.

Hogstinngrep

Edellauvskog er i mindre grad påvirket av hogstinngrep enn bardominert skog. I PEFC (Programme for the Endorsement of Forest Certification) Skogstandard anbefales lukket hogst i de fleste edellauvskoger (PEFC Skogstandard 2024), inkludert vegetasjonstypen lågurt-eikeskog (Larsson & Søgnen 2003, som delvis overlapper med denne naturtypen). Treslagsskifte er ifølge denne standarden ikke tillatt i naturtypen. Mange lyng- og lav-lågurtskoger med edellauvtrær ligger lett tilgjengelige og er brukt til vedhogst, og typen er også utsatt for utsiktshogst. Omfanget av vedhogst og utsiktshogst er vanskelig å kvantifisere, da dette ikke er direkte registrert i overvåking og kartlegging av skog. All type hogst av edellauvtrær i lyng- og lav-lågurtskog med edellauvtrær forringer naturtypens kvalitet, mens hogst av innplantet gran eller fremmede treslag kan påvirke kvaliteten i positiv retning.

Opphør av beite

Mange kalkrike skoger ble tidligere holdt åpne gjennom ekstensivt beite, men denne bruken har i stor grad opphørt. Resultatet er en utvikling mot tettere undervegetasjon, med mer skygge, lavere temperatur og opphopning av strø og humus, noe som gir dårligere forhold for lys- og varmekrevende arter.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      NT nær truet

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
      • Grad av biotisk forringelse(%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • LC
          uten risiko

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 3,3 2 6,6
Utbredelsesareal 210 000 1,1 231 000
Antall forekomstruter 330 1,1 36 300

Lyng- og lav-lågurtskog med edellauvtrær opptrer på kalkrik berggrunn, men ikke på det aller høyeste kalktrinnet. Naturtypen finnes i boreonemoral og sørboreal sone, særlig på Sørøstlandet og i indre kyststrøk på Vestlandet. Det er usikkert om lyng- og lav-lågurtskog med edellauvtrær finnes i sterkt oseanisk seksjon. Arealberegningen er basert på arealrepresentativ naturovervåking (ANO) og kartlagte naturtypelokaliteter. Arealet av lyng- og lav-lågurtskog, fordelt på alle treslagsgrupper, er vurdert til 33 km² (basert på ANO). I sørboreal sone er langt under 10 % av skogen edellauvdominert (Landsskogtakseringen), hvilket gir et arealestimat for lyng- og lav-lågurtskog med edellauvtrær på under 3,3 km².

Beregningen av utbredelsesområde og antall forekomstruter er gjort ved å bruke treslagskart fra Skogressurskart (SR16) og Kalkinnholdskart fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) som utgangspunkt, med justering av treslagsammensetting og kalktrinn basert på kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13.

Kartlagte naturtypelokaliteter av lågurtedellauvskog eller lågurteikeskog etter Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13 (med noe bredere definisjon enn denne naturtypen) finnes i rundt 330 forekomstruter og har en utbredelse på ca. 210 000 km².

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag.

Referanser

  • Framstad E (red.), Blindheim T, Granhus A, Nowell M og Sverdrup-Thygeson A (2017). Evaluering av norsk skogvern i 2016. Dekning av mål for skogvernet og behov for supplerende vern. – NINA Rapport 1352. 149 s. http://hdl.handle.net/11250/2441926
  • PEFC Norge (2022). Norsk PEFC Skogstandard. PEFC N 02:2022 https://cdn.pefc.org/pefc.no/media/2023-04/191010dd-81a3-41ec-9aeb-76a67effda24/b877f9c0-47fa-5a50-b9ab-b82536994907.pdf
  • Brynjulvsrud JG (red), Gammelmo Ø (red) Blindheim T, Brandrud TE, Gaarder G, Hofton TH, Høitomt T, Langmo SHL, Midteng RB, Reiso S, Solvang R og Wold O (2022). Naturfaglige registreringer av kalkskog og baserik skog - Sammenstilling av resultater. Biofokus rapport 2022-070. Stiftelsen Biofokus. Oslo. https://lager.biofokus.no/biofokus-rapport/biofokusrapport2022-070.pdf
  • Larsson JY, Søgnen SM (2003). Vegetasjon i norsk skog - vekstvilkår og skogforvaltning. Landbruksforlaget. Oslo. 256 sider. ISBN 9788252926798.
  • Matsiakh I, Menkis A (2023). An Overview of Phytophthora Species on Woody Plants in Sweden and Other Nordic Countries. Microorganisms. 2023; 11(5):1309. https://doi.org/10.3390/microorganisms11051309

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (26.11.2025). Fastmark: Vurdering av Lyng- og lav-lågurtskog, dominert av edellauvtrær. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/72. Nedlastet 26.11.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Anvendte variabler