1. Rødlista for naturtyper 2025 >
  2. Lyng- og lav-lågurtskog , dominert av edellauvtrær

Lyng- og lav-lågurtskog , dominert av edellauvtrær Fastmarksskogsmark (Fastmarkssystemer)

Gi innspill til vurderingen nederst på siden

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: lørdag 3. mai 2025 00:54

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: NT A1 + D1
Naturtypen er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for naturtyper 2025. Kategorien kommer av reduksjon i totalarealet og biotisk forringelse.

  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt
Forklaring av kategoriene og kriteriene

Beskrivelse av naturtypen

Tørr lågurtedellauvskog er edellauvdominert lyng- (og lav-)lågurtskog som forekommer i boreonemoral og sørboreal sone. Naturtypen er ikke delt på seksjon. Edellauvdominerte lavlågurtskoger er ikke kjent, slik at vurderingen dreier seg om edellauvdominert lynglågurtskog. Vanligste treslag er eik, men lind, hassel og spisslønn, boreale lauvtrær eller bartrær (furu) kan forekomme i treslagsblandingen. Lind- og hasseldominert tørre lågurtedellauvskoger forekommer gjerne i mosaikk med tørr kalkedellauvskog (der den utvalgte naturtypen kalklindeskog delvis inngår).

Oppsummering

A-kriteriet

Tørr lågurtedellauvskog ligger i stor grad nær tettbygde og har vært utsatt for en viss nedbygging til boliger, veier etc. Til sammen med treslagsskifte til bla. furu har dette ført til arealtap. Basert på vurderingene av lågurtedellauvskog fra 2018 (NiN 2: Svak bærlyng-lågurtskog, Bærlyng-lågurtskog, Svak lyng-lågurtskog og Lyng-lågurtskog) vurderes arealtapet de siste 50 år til 20-30 % (NT). Det er også mulig at arealet vil reduseres noe de neste 50 år pga. at plantesykommer i kombinasjon med fremmede treslag kan føre til arealtap til klart endret skogsmark. Det er imidlertid ikke vurdert som sannsynlig at arealtapet vil overskride terskelverdi for NT (> 20 %) i den neste 50-års perioden.

B-kriteriet

Tørr lågurtedellauvskog har nokså vid utbredelse og over 300 forekomstruter.

C/D-kriteriet

Fremmede arter og plantesykdommer forringer naturtypen noe i dag og det er sannsynlig at både graden av forringelse og arealomfanget vil øke i fremtiden, i et endret klima. De siste 50 årene har skogbruk, vedhogst og utsiktshogst ført til endringer i skogens tilstand som anslås til >30 % og minst 30 % av arealet av lågurtedellauvskog. Hvis vi i tillegg legger til effekten av arealtapet (20-30 % er tapt, hvilket betyr 100 % forringet), får vi en samlet forringelse av tilstanden på over 30 % forringelse på mer enn 50 % av arealet. Dette innebærer at lågurtedellauvskog vurderes som nær truet (NT) basert på D-kriteriet.

E-kriteriet

Det er ikke gjort en rent kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt.

Konklusjon

Tørr lågurtedellauvskog vurderes som nær truet  – NT basert på A-kriteriet og D-kriteriet.

Påvirkningsfaktorer

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Påvirkningsfaktor Tidspunkt Omfang Alvorlighetsgrad
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) > Utbygging/utvinning Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) >80% forringelse av tilstand
Fremmede arter > Patogener/parasitter Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) 20-30% forringelse av tilstand
Fremmede arter > Konkurrenter Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) 20-30% forringelse av tilstand
Påvirkning på habitat > Landbruk > Skogbruk/avvirkning Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) 50-80% forringelse av tilstand

Utbygging 

Tørr lågurtedellauvskog ligger i stor grad nær tettbygde pressområder og er utsatt for nedbygging ved boliger, næringsbygg, veier etc. Utbyggingspresset har vært stort, og det er sannsynlig at arealtap til utbygging vil fortsette i viss grad, men i mindre omfatting enn i periodene 1975-1990, da det i hvert fall i deler av landet var stor utbyggingspress i både tørr lågurtskog og tørr kalkskog (Brynjulvsrud mfl. 2022). Arealtapet vurderes til 20-30 % de siste 50 år, men vil sannsynlig være lavere i fremtiden da omtrent en femtedel av del av areal er vernet (Framstad mfl 2017).  Fordi tørr lågurtedellauvskog har begrenset totalareal vil imidlertid også noen få enkeltinngrep potensielt kunne påvirke en stor andel av naturtypens totale areal.

Fremmede arter

Fremmede arter er i spredning, særlig i tettbygde strøk og konkurranse fra fremmede treslag påvirker de stedegne edellauvtrærne negativt, både i nåtid og i fremtid. Fremmede arter forringer også tørr lågurtedellauvskog gjennom å etablere seg i feltsjiktet og i busksjiktet (mange fremmede mispler trives i tørr lågurtskogskog). I tillegg påvirker plantesykdommer (Phytopthora mfl.) flere av edellauvtrærne negativt i fortid, nåtid og fremtid, der særlig de som går på eik er relevante for denne vurderingsenheten (Matsiakh mfl. 2023). Dette fører til forringelse, da særlig gamle trær blir angrepet og drept. Problemene er størst i midtseksjonene, mens disse plantesykdommene foreløpig har noe mindre påvirkning i svakt kontinental og i oseanisk seksjon.

Hogstinngrep

Edellauvskog er i mindre grad påvirket av hogstinngrep enn bardominert skog. I PEFC skogstandard anbefales lukket hogst i de fleste edellauvskoger (PEFC Skogstandard 2024), inkludert vegetasjonstypen lågurt-eikeskog (Larsson & Søgnen 2003, som delvis overlapper med denne vurderingsenheten). Treslagsskifte er ifølge denne standarden ikke tillatt i vurderingsenheten. Mange tørre lågurtedellauvskoger ligger lett tilgjengelige og er brukt til vedhogst og vurderingsenheten er også utsatt for utsiktshogst. Omfanget av vedhogst og utsiktshogst er vanskelig å kvantifisere, da dette ikke er direkte registrert i overvåking og kartlegging av skog. All type hogst av edellauvtrær i tørr lågurtedellauvskog forringer naturtypens kvalitet, mens hogst av innplantet gran eller fremmede treslag kan påvirke kvaliteten i positiv retning.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier Alle kriterier

  • A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    A1 Reduksjon siste 50 år ≥ 20% NT
    A2a Reduksjon kommende 50 år LC
    A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) LC
    Konklusjon NT

  • B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    B1 Utbredelsesareal LC
    B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B1c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon LC
    B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter LC
    B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B2c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon LC
    B3 Trusseldefinerte lokaliteter
    Konklusjon NE

  • C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE
    C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år NE
    Konklusjon NE
    C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE
    C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år NE
    Konklusjon NE
    C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    Konklusjon NE

  • D - Biotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 30 %
    D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år ≥ 50 %
    Konklusjon NT
    D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 20 %
    D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år ≥ 30 %
    Konklusjon LC
    D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 20 %
    D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 50 %
    Konklusjon LC

  • E - Kvantitativ risikoanalyse

    Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

    E Kvantitativ risikoanalyse NE

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 3,3 2 6,6
Utbredelsesareal 210000 1,1 231000
Antall forekomster 330 1,1 363

Tørr lågurtedellauvskog opptrer på kalkrik berggrunn, men ikke på det aller høyeste kalktrinnet. Vurderingsenheten finnes i boreonemoral og sørboreal sone, særlig på Sørøstlandet og i indre kyststrøk på Vestlandet. Det er usikkert om tørr lågurtedellauvskog finnes i sterkt oseanisk seksjon. Arealberegningen er basert på arealrepresentativ naturovervåking (ANO) og kartlagte naturtypelokaliteter. Arealet av tørr lågurtskog, fordelt på alle treslagsgrupper vurdert til 33 km2 (basert på ANO). I sørboreal sone er langt under 10 % av skogen edellauvdominert (Landsskogtakseringen) hvilket gir et arealestimat for tørr lågurtedellauvskog under 3,3 km2.

Beregningen av utbredelsesområde og antall forekomstruter er gjort ved å bruke treslagskart fra Skogresurskart (SR16) og Kalkinnholdskart fra NGU som utgangspunkt, med justering av treslagsammensetting og kalktrinn basert på kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13.

Kartlagte naturtypelokaliteter av lågurtedellauvskog eller lågurteikeskog etter Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13 (med noe bredere definisjon enn denne vurderingsenheten) finnes i rundt 330 forekomstruter og har en utbredelse på ca. 210 000 km2.

Regioner og havområder

Region Forekomst
Østfold x
Oslo og Akershus x
Hedmark x
Oppland x
Buskerud x
Vestfold x
Telemark x
Aust-Agder x
Vest-Agder x
Rogaland x
Hordaland x
Sogn og Fjordane x
Møre og Romsdal x
Sør-Trøndelag x
Nord-Trøndelag x
Nordland
Troms
Finnmark
Svalbard landområder
Skagerrak
Nordsjøen
Norskehavet
Jan Mayen med kystnære øyer
Barentshavet
Grønlandshavet
Svalbard kystområder
Polhavet

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (alfabetisk) (2025). Fastmark. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Lyng- og lav-lågurtskog , dominert av edellauvtrær https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/72. Nedlastet 13.05.2025

NiN-kode:
TB01-M020-05

Anvendte variabler: