Havbunnskanal

NiN-kode FL-M01 Les mer om naturtypen

Havbunnskanal (Landformer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen

NE
ikke vurdert
LC
uten risiko
DD
datamangel
NT
nær truet
VU
sårbar
EN
sterkt truet
CR
kritisk truet
CO
gått tapt

Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: fredag 25. april 2025 10:39

Beskrivelse av naturtypen

Kanaler er avlange forsenkninger i havbunnen, av og til med et meandrerende forløp. De kan være flere titalls kilometer lange, flere hundre meter brede og flere titalls meter dype. Det er vanligvis et fall fra grunt til dypere vann langs bunnen av kanaler. Kanaler dannes der bunnstrømmer graver ut avlange forsenkninger i havbunnen. På sidene av kanaler kan det avsettes sedimenter i voller (leveer), noe som bidrar til å øke dybden. Kanaler finnes ofte i forlengelsen av elveløp utenfor elvedelta, eller på skråninger der det går periodevise gravitasjonsstrømmer.

Oppsummering

Landformen har innledningsvis blitt vurdert som livskraftig uten en dypere analyse av omfang eller trusselbilde.

Vurderingskriteriene

Utslagsgivende kriterier
Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

Alle kriterier
arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
- arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år
  - NE
    ikke vurdert
- arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år
  - NE
    ikke vurdert
- arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)
  - NE
    ikke vurdert
- arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet
  NE ikke vurdert
arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
- arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal
  - NE
    ikke vurdert
- arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
  - Ikke valgt
- arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
  - Ikke valgt
- arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler
  - NT
    nær truet
  - VU
    sårbar ant lok ≤ 10
  - EN
    sterkt truet ant lok ≤ 5
  - CR
    kritisk truet ant lok 1
- arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter
  - NE
    ikke vurdert
- arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
  - Ikke valgt
- arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
  - Ikke valgt
- arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler
  - NT
    nær truet
  - VU
    sårbar ant lok ≤ 10
  - EN
    sterkt truet ant lok ≤ 5
  - CR
    kritisk truet ant lok 1
- arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
  - VU
    sårbar < 5 lokaliteter
  - NT
    nær truet < 10 lokaliteter
arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
- arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
  - NE
    ikke vurdert
- arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
  - NE
    ikke vurdert
- arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
  - NE
    ikke vurdert
arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
- arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
  - NE
    ikke vurdert
- arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
  - NE
    ikke vurdert
- arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
  - NE
    ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

	Kjent areal (km²)/kjente forekomster	Mørketall	Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal
Antall forekomstruter

Arealtall manger, men landformen er vanlig langs kysten og på kontinentalsokkelen og -skråningen.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i .

Referanser

Bellec, V, Rise, L, Bøe, R og Dowdeswell, J (2016) Glacially related gullies on the upper continental slope, SW Barents Sea margin. I Dowdeswell, J A, Canals, M, Jakobsson, M, Todd, B ., Dowdeswell, E K, og Hogan, K A, (red) 2016. Atlas of Submarine Glacial landforms: Modern, Quaternary and Ancient. Geological Society, London, Memoirs, 46, 381-382.
Bøe, R, Bugge, T, Rise, L, Eidnes, G, Eide, A og Mauring, E (2004) Erosional channel incision and the origin of large sediment waves in Trondheimsfjorden, central Norway. Geo-Marine Letters 24: 225-240.

Sitering

Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (26.11.2025). Landformer: Vurdering av Havbunnskanal. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/725. Nedlastet 20.12.2025