1. Rødlista for naturtyper 2025 >
  2. Lyng- og lav-lågurtskog , dominert av boreale lauvtrær

Lyng- og lav-lågurtskog , dominert av boreale lauvtrær Fastmarksskogsmark (Fastmarkssystemer)

Gi innspill til vurderingen nederst på siden

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: lørdag 3. mai 2025 00:04

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt
Forklaring av kategoriene og kriteriene

Beskrivelse av naturtypen

Tørr boreal lågurtlauvskog opptrer på tørr og moderat kalkrik mark. Vurderingsenheten omfatter lynglågurtskog, lav-lågurtskog og intermediær lyngfuktskog. Vanlige treslag er bjørk, selje, rogn og osp. Bartrær og andre boreale løvtrær kan inngå i blanding. Det antas at denne typen knapt er realisert i lavlandet i Sør-Norge, men den kan inngå i tørre rasmarksmiljøer, gjerne sammen med edellauvtrær. Kortvarige faser med lauvsuksesjon etter hogst inngår ikke, heller ikke gjengroingsarealer på tidligere jordbruksareal.   

Oppsummering

A-kriteriet
Vurderingsenheten er ikke identifisert i datagrunnlaget fra Landskogstakseringen. Det betyr ikke at den ikke finnes, men det betyr at den er sjelden. Arealtap siste 50 år er anslått til ca. 5 %, basert på gjennomsnittlig tapsrate i norsk skog, fordi det ikke foreligger et grunnlag for å beregne dette for vurderingsenheten alene.  

Areal i denne vurderingsenheten har trolig vært mindre utsatt for arealtap til seterdrift eller annen jordbruksdrift i tidligere tider enn mer produktive skogtyper. I arealtap for denne vurderingsenheten inngår trolig i første rekke ulike typer utbygging boligbygging, infrastruktur, hyttefelt etc., men noe areal er kan ha gått over til avskoget hei som følge av kraftige, klimabetingete målerangrep på bjørkeskog i Nord-Norge. Det er sannsynlig at arealtapet vil fortsette, men det er ikke forventet å øke nevneverdig i vurderingsperiode framtid og er derfor vurdert som stabilt i vurderingsperiode nåtid (1985-2035). Arealtapet for tørr boreal lågurtlauvskog fra 1975 til i dag er under terskelverdi for NT (>20 %) og vurderingsenheten slår ut på LC også for de andre delkriterier under A-kriteriet. 

B-kriteriet

Vurderingsenheten har et utbredelsesareal og et antall forekomstruter som er vurdert å være over terskelverdi for NT etter B-kriteriene. 

C/D-kriteriet
Det antas at biotisk forringelse er viktigst og vurdering av all forringelse er derfor samlet under D-kriteriet. Det finnes ikke datagrunnlag for å vurdere hogstpåvirkning for denne vurderingsenheten direkte og vurderingene er derfor basert på hogstpåvirkning i tørr og fattig boreal lauvskog. Det er anslått at mellom 5 og 10 % av eldre skog i vurderingsenheten er hogd de siste 50 år, men at det lokalt kan være høyere. Flere utbruddsarter av målere i et endret klima bidrar til økt forringelse og noe tap av vurderingsenheten, men det er vurdert at under 5 % av vurderingsenhetens areal er så hardt rammet at det fører til over 50 % forringelse. En soppsykdom som rammer osp har også skadet og drept mange ospebestander, særlig i nord. 

Samlet gir arealtap, hogst og økte bjørkemålerutbrudd en forringelsesgrad på over 50 % for under 20 % av vurderingsenheten i periode fortid. Det er sannsynlig at arealtap knyttet til utbygging holder seg på samme nivå i fremtiden, mens forringelse fra klimabetingede målerutbrudd er vurdert å øke noe. Det vurderes imidlertid at terskelverdier for NT ikke overskrides i vurderingsperiode nåtid eller fremtid. 

Konklusjon
Tørr boreal lågurtlauvskog er vurdert som uten risiko for å gå tapt – LC.  

Påvirkningsfaktorer

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Påvirkningsfaktor Tidspunkt Omfang Alvorlighetsgrad
Klimatiske endringer > Hetebølger Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) 30-50% forringelse av tilstand
Påvirkning fra stedegne arter > Patogener/parasitter Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) 50-80% forringelse av tilstand
Påvirkning fra stedegne arter > Påvirker habitatet Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) 50-80% forringelse av tilstand
Påvirkning på habitat > Landbruk > Skogbruk/avvirkning Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) 50-80% forringelse av tilstand
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) > Utbygging/utvinning Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

Utbygging
Enkelttiltak som utbygging av infrastruktur (vei, hytter, næring, energi etc.) påvirker naturtypen, og det er sannsynlig at utbyggingen vil fortsette også i fremtiden. Arealtap siste 50 år er anslått til ca. 5 %, basert på gjennomsnittlig tapsrate i norsk skog, fordi det ikke foreligger et godt nok grunnlag for å beregne dette for vurderingsenheten alene.  

Hogstinngrep
Det drives generelt svært lite skogbruk i vurderingsenheten, men i mer tilgjengelige områder i Sør-Norge har rundt en fjerdedel av den eldre tørre og fattige boreale lauvskogen blitt avvirket og dette er antatt å gjelde også for den tørre boreale lågurtlauvskogen. Så stor hogstandel er imidlertid ikke representativt for hele vurderingsenheten. Det er kjent at det er en økende interesse og noe aktivitet knyttet til å utnytte bjørkeskog i biofyringsanlegg. Bendiksen m.fl. (2008) rapporterer om uttak av fjellbjørkeskog til biobrensel i Troms allerede i 2008. Det vurderes at hogstinngrep knyttet til slik bruk vil være en økende påvirkningsfaktor i vurderingsperiode fremtid, og at arealomfanget kan bli høyt lokalt, men fortsatt begrenset når vi vurderer hele vurderingsenheten. I tillegg drives trolig en del vedhogst i denne vurderingsenheten. Det anslås at 5-10 % av arealet som var eldre skog i 1975 har blitt avvirket de siste 50 år. 

Målerutbrudd og sykdom
Angrep av målere på bjørk er naturlig forekommende, og utbrudd av bjørkemålere har skjedd også langt tilbake i tid langs den skandinaviske fjellkjeden og i nordre Finland (Tenow 1972). Hvis angrepene er begrensede og ikke skjer for hyppig kan de være positive for deler av artsmangfoldet ved å danne store mengder død ved. Med et mildere klima har særlig brun høstmåler ekspandert sitt utbruddsområde nordover til den lavarktiske tregrensen i Finnmark (Vindstad et al. 2022). Arten gul frostmåler har også spredt seg nordover, men er i nord foreløpig begrenset til kysten av Troms. Spredningen av brun høstmåler inn i områder som historisk sett kun har hatt utbrudd av den hjemmehørende arten fjellbjørkemåler gir i første hånd lengre utbruddsperioder gjennom at utbruddene er noe forskjøvet i tid. Bjørketrærne som rammes rekker derfor i mindre grad å hente seg inn mellom utbruddene, hvilket gjør at en større andel av bjørketrærne dør. I Finnmark er det observert høy dødelighet på bjørketrær og til dels svært lav foryngelse i etterkant (Vindstad et al. 2019) Det er sannsynlig at problemene med dårlig foryngelse er størst på fattig og tørrere mark, og særlig der det samtidig er høyt beitetrykk fra reinsdyr på sommerbeite, men dette er først og fremst rapportert som et problem i Nord-Finland, og i mindre grad i Norge. 

Feltkartlegginger (Jepsen et al. 2013, Vindstad et al. 2019) og skogskademodeller som er under utvikling (Jepsen, Vindstad, m.fl. in prep) viser at stammedødeligheten visse steder i Finnmark er over 75 %. Ved så stor dødelighet av levende trær endres hele økosystemet betydelig. Ris- og dvergbjørkdominert undervegetasjon endres til gressdominert undervegetasjon, i stor grad med smyledominans (Jepsen et al. 2013). Det er også en stor negativ påvirkning på mykorrhiza-soppsamfunnet som er knyttet til de levende bjørketrærne (Saravesi et al. 2015). Over 75 % stammedødelighet er vurdert å forringe økosystemet i omtrent samme grad som en åpen hogst (50-80 % forringelse). Under 5 % av vurderingsenhetens areal er vurdert å være rammet av over 75 % stammedødelighet.

I Nord-Norge har det også i ca. 15 år blitt observert en sykdom på osp som har ført til at ospa blir stående nesten uten løv og at mange ospetrær dør. Skadene er omfattende og kan føre til at ospa nesten blir utryddet i nord (NIBIO 2023). Årsaken til ospeskrantingen er relatert til en sopp som heter Cytospora chrysosperma (NIBIO 2023). Ospeskranting er også vanlig i nordlige deler av Finland. I 2018 ble det rapportert en lignende skade på osp fra høyereliggende strøk i Sør-Norge, både i Gudbrandsdalen og i Jotunheimen. 

Klimaendringer
Klimamodeller viser at de nordlige lauvskogene i større grad enn tidligere vil bli påvirket av tørkeskader, og dette gjelder sannsynligvis i størst grad for allerede tørre vurderingsenheter, som denne. De økologiske effektene av dette er vanskelig å tallfeste på kort sikt, men det vurderes at tørkestress kan forsterke effektene av målere og sykdommer som er antatt å øke som følge av et endret klima.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier Alle kriterier

  • A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    A1 Reduksjon siste 50 år LC
    A2a Reduksjon kommende 50 år LC
    A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) LC
    Konklusjon LC

  • B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    B1 Utbredelsesareal LC
    B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B1c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon LC
    B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter LC
    B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B2c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon LC
    B3 Trusseldefinerte lokaliteter
    Konklusjon NE

  • C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE
    C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år NE
    Konklusjon NE
    C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE
    C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år NE
    Konklusjon NE
    C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    Konklusjon NE

  • D - Biotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
    D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år ≥ 50 %
    Konklusjon LC
    D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 20 %
    D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år ≥ 50 %
    Konklusjon LC
    D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 20 %
    D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 50 %
    Konklusjon LC

  • E - Kvantitativ risikoanalyse

    Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

    E Kvantitativ risikoanalyse NE

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 80 1,1 88
Utbredelsesareal 600000 1,1 660000
Antall forekomster 100 1,1 110

Tørr boreal lågurtlauvskog er en lite kartlagt type og både antall forekomstruter og utbredelsesarealet er derfor basert på et svakt kunnskapsgrunnlag. Tyngdepunktet i utbredelsen er antatt å omfatte de mer kontinentale dalførene på Østlandet og indre deler av Troms og Finnmark. Innenfor barskogens utbredelsesområde forekommer enheten stort sett i en sone opp mot fjellet. I disse regionene finnes en del kalkrik mark og det antas at vurderingsenheten finnes spredt. Utenfor barskogens utbredelse antas det at typen er noe mer utbredt, men da i all hovedsak i kontinentale, indre deler av Troms og Finnmark. Typen er imidlertid ikke registrert i Landskogstakseringens flater og den er ikke fanget opp direkte i ANO fordi treslagsdominans ikke er registrert i overvåkingen. Tørr lågurtskog er i ANO registrert med et totalareal på 200 km2. I Norge er ca. 40 % av skogen dominert av boreale lauvtrær (Landsskogtakseringen). Basert på dette kan totalarealet av tørr boreal lågurtlauvskog være ca. 80 km2. Frisk boreal lågurtlauvskog finnes utbredt i hele landet og det er rimelig å anta at også tørr boreal lågurtlauvskog har et stort utbredelsesareal (over 600 000 km2). Vi antar at antall forekomstruter er over 100, basert på at vurderingsenheten er antatt å forekomme med mange små forekomster spredt i store deler av Norge.    

Regioner og havområder

Region Forekomst
Østfold
Oslo og Akershus x
Hedmark x
Oppland x
Buskerud x
Vestfold x
Telemark x
Aust-Agder x
Vest-Agder x
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Sør-Trøndelag x
Nord-Trøndelag x
Nordland x
Troms x
Finnmark x
Svalbard landområder
Skagerrak
Nordsjøen
Norskehavet
Jan Mayen med kystnære øyer
Barentshavet
Grønlandshavet
Svalbard kystområder
Polhavet

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (alfabetisk) (2025). Fastmark. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Lyng- og lav-lågurtskog , dominert av boreale lauvtrær https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/73. Nedlastet 13.05.2025

NiN-kode:
TB01-M020-05

Anvendte variabler: