Lyng- og lav-lågurtskog med boreale lauvtrær

Beskrivelse av naturtypen

Lyng- og lav-lågurtskog med boreale lauvtrær opptrer på tørr og moderat kalkrik mark. Vurderingsenheten omfatter lynglågurtskog, lav-lågurtskog og intermediær lyngfuktskog. Vanlige treslag er bjørk, selje, rogn og osp. Bartrær og andre boreale løvtrær kan inngå i blanding. Det antas at denne typen knapt er realisert i lavlandet i Sør-Norge, men den kan inngå i tørre rasmarksmiljøer, gjerne sammen med edellauvtrær. Kortvarige faser med lauvsuksesjon etter hogst inngår ikke, heller ikke gjengroingsarealer på tidligere jordbruksareal.   

A-kriteriet
Vurderingsenheten er ikke identifisert i datagrunnlaget fra Landskogstakseringen. Det betyr ikke at den ikke finnes, men det betyr at den er sjelden. Arealtap siste 50 år er anslått til ca. 5 %, basert på gjennomsnittlig tapsrate i norsk skog, fordi det ikke foreligger et grunnlag for å beregne dette for vurderingsenheten alene.  

Areal i denne vurderingsenheten har trolig vært mindre utsatt for arealtap til seterdrift eller annen jordbruksdrift i tidligere tider enn mer produktive skogtyper. I arealtap for denne vurderingsenheten inngår trolig i første rekke ulike typer utbygging boligbygging, infrastruktur, hyttefelt etc., men noe areal er kan ha gått over til avskoget hei som følge av kraftige, klimabetingete målerangrep på bjørkeskog i Nord-Norge. Det er sannsynlig at arealtapet vil fortsette, men det er ikke forventet å øke nevneverdig i vurderingsperiode framtid og er derfor vurdert som stabilt i vurderingsperiode nåtid (1985-2035). Arealtapet for tørr boreal lågurtlauvskog fra 1975 til i dag er under terskelverdi for NT (>20 %) og vurderingsenheten slår ut på LC også for de andre delkriterier under A-kriteriet. 

B-kriteriet

Vurderingsenheten har et utbredelsesareal og et antall forekomstruter som er vurdert å være over terskelverdi for NT etter B-kriteriene. 

C/D-kriteriet
Det antas at biotisk forringelse er viktigst og vurdering av all forringelse er derfor samlet under D-kriteriet. Det finnes ikke datagrunnlag for å vurdere hogstpåvirkning for denne vurderingsenheten direkte og vurderingene er derfor basert på hogstpåvirkning i tørr og fattig boreal lauvskog. Det er anslått at mellom 5 og 10 % av eldre skog i vurderingsenheten er hogd de siste 50 år, men at det lokalt kan være høyere. Flere utbruddsarter av målere i et endret klima bidrar til økt forringelse og noe tap av vurderingsenheten, men det er vurdert at under 5 % av vurderingsenhetens areal er så hardt rammet at det fører til over 50 % forringelse. En soppsykdom som rammer osp har også skadet og drept mange ospebestander, særlig i nord. 

Samlet gir arealtap, hogst og økte bjørkemålerutbrudd en forringelsesgrad på over 50 % for under 20 % av vurderingsenheten i periode fortid. Det er sannsynlig at arealtap knyttet til utbygging holder seg på samme nivå i fremtiden, mens forringelse fra klimabetingede målerutbrudd er vurdert å øke noe. Det vurderes imidlertid at terskelverdier for NT ikke overskrides i vurderingsperiode nåtid eller fremtid. 

Konklusjon
Tørr boreal lågurtlauvskog er vurdert som uten risiko for å gå tapt – LC.  

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Påvirkning fra stedegne arter

  • Patogener/parasitter

    Omfang

    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad

    50-80% forringelse av tilstand

    Tidsrom

    Pågående

  • Påvirker habitatet

    Omfang

    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad

    50-80% forringelse av tilstand

    Tidsrom

    Pågående

• Påvirkning på habitat

  • Landbruk

    • Skogbruk/avvirkning

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      50-80% forringelse av tilstand

      Tidsrom

      Pågående

  • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

    • Utbygging/utvinning

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom

      Pågående

• Klimatiske endringer

  • Hetebølger

    Omfang

    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad

    30-50% forringelse av tilstand

    Tidsrom

    Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Tørr boreal lågurtlauvskog er en lite kartlagt type og både antall forekomstruter og utbredelsesarealet er derfor basert på et svakt kunnskapsgrunnlag. Tyngdepunktet i utbredelsen er antatt å omfatte de mer kontinentale dalførene på Østlandet og indre deler av Troms og Finnmark. Innenfor barskogens utbredelsesområde forekommer enheten stort sett i en sone opp mot fjellet. I disse regionene finnes en del kalkrik mark og det antas at vurderingsenheten finnes spredt. Utenfor barskogens utbredelse antas det at typen er noe mer utbredt, men da i all hovedsak i kontinentale, indre deler av Troms og Finnmark. Typen er imidlertid ikke registrert i Landskogstakseringens flater og den er ikke fanget opp direkte i ANO fordi treslagsdominans ikke er registrert i overvåkingen. Tørr lågurtskog er i ANO registrert med et totalareal på 200 km2. I Norge er ca. 40 % av skogen dominert av boreale lauvtrær (Landsskogtakseringen). Basert på dette kan totalarealet av tørr boreal lågurtlauvskog være ca. 80 km2. Frisk boreal lågurtlauvskog finnes utbredt i hele landet og det er rimelig å anta at også tørr boreal lågurtlauvskog har et stort utbredelsesareal (over 600 000 km2). Vi antar at antall forekomstruter er over 100, basert på at vurderingsenheten er antatt å forekomme med mange små forekomster spredt i store deler av Norge.    

Naturtypen har kjent forekomst i Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark og Nord-Trøndelag.

• Jepsen JU, Biuw M, Ims RA, Kapar L, Schott T, Vindstad OPL og Hagen SB (2013). Ecosystem impacts of a range expanding forest defoliator at the forest-tundra ecotone. Ecosystems 16(4): 561-575. doi:10.1007/s10021-012-9629-9 https://link.springer.com/article/10.1007/s10021-012-9629-9
• Saravesi K, Aikio S, Wäli PR, Ruotsalainen AL, Kaukonen M, Huusko K, Suokas M, Brown SP, Jumpponen A, Tuomi J og Markkola A (2015). Moth outbreaks alter root-associated fungal communities in subarctic mountain birch forests. Microbial Ecology 69(4): 788-797. doi:10.1007/s00248-015-0577-8 https://link.springer.com/article/10.1007/s00248-015-0577-8
• Vindstad OPL, Jepsen JU, Molvig H og Ims RA (2022). A pioneering pest: the winter moth (Operophtera brumata) is expanding its outbreak range into Low Arctic shrub tundra. Arctic Science. 8(2): 450-470. https://doi.org/10.1139/as-2021-0027
• Tenow, O. (1972). The outbreaks of Oporinia autumnata Bkh. and Operopthera spp. (Lep., Geometridae) in the Scandinavian mountain chain and Northern Finland. Zoologiska Bidrag från Uppsala, Suppl. 2: 1-107.
• Vindstad OPL, Jepsen JU, Ek M, Pepi A, og Ims RA (2019). Can novel pest outbreaks drive ecosystem transitions in northern‐boreal birch forest?. Journal of Ecology, 107(3), 1141-1153. https://besjournals.onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/1365-2745.13093
• NIBIO (2023). Mystisk skranting kan utrydde ospa i nord. Hentet april 2025. https://www.nibio.no/om-nibio/forskning-nytter/divisjon-for-bioteknologi-og-plantehelse/forskning-nytter-bioteknologi-og-plantehelse-2022/mystisk-skranting-kan-utrydde-ospa-i-nord