- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Flygesanddyne inaktiv
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Har du utfyllende kunnskap om naturtyper? keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Flygesanddyne inaktiv Landformer i fast fjell og løsmasser (Landformer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: søndag 27. april 2025 22:01
Endelig kategori og kriterium: NT C1 + C2b
Naturtypen er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av abiotisk forringelse.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
Sanddyner er finkornet sand i dyner, bygget opp av sett med trauformete lag, skilt av en intern erosjonskontakt (sees kun når man graver et snitt eller ser på forsteinede sanddyner). Sanddyner kan være både aktive og fossile. Inaktive sandyner forekommer delvis i kanten av aktive sandynefelt,men også i innladetknyttet til naturforhold under isavsmeltingen.
Oppsummering
A-kriteriet
Det er ikke vurdert at tap av totalareal er stort nok til at kriteriene er oppfylt.
B-kriteriet
Landformen har en stor utspredning og kriteriet kommer ikke til anvendelse.
C-kriteriet
Beregningen gjort ut fra NGU's databaser indikerer at 52 % av registrerte flygesand områder har en gjennomsnittlig infrastruktur indeks på >1,6. Grad av denne type forringelsen er satt på <30 %. Beregningen indikerer derfor at inaktive flygesanddyner tilfredsstiller kriteriene C1, C2a og C2b for kategorisering som NT.
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
---|---|---|---|
Påvirkning på habitat | Pågående | Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) |
Hovedpåvirkningsfaktor er endret arealbruk, masseuttak og jordbruksdrift.
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år LC A2a Reduksjon kommende 50 år LC A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) LC Konklusjon LC -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal NE B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B2c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 50 % C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 30 % Konklusjon NT C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 30 % C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 30 % Konklusjon DD C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 50 % C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 30 % Konklusjon NT -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
---|---|---|---|
Totalareal | 1,2 | 1,3 | 1,56 |
Utbredelsesareal | 385000 | 1 | 385000 |
Antall forekomster | 38 | 1,3 | 49,4 |
I NGUs løsmassedatabase er det registrert vindblåst materiale som jordart og også sanddyneområder som linjedatasett (formtype). Flygesandyner er delt inn i aktive flygesandyner som i hovedsak forekommer langs kysten og inaktive flygesanddyner som gjerne knyttes mot isavsmeltingen.
Det er registrert 46 flygesanddyner som linjer i innlandsområder. Linjedatasettet representere 1,2 km2 av landformen. Vi har satt mørketallet til 1,7 fordi mange sandyner ligger i områder som ikke er detaljkartlagt. Landformen er i praksis spredt over hele landet. Det forekomer imidlertid også områder med inaktive flygesandyner langs kysten.
For en slagst kontroll har vi også sett på jordartsklasse vindblåst materiale kartlagt i målestokk <1:50 000. Det er registrert 76,7 km2 med vindblåst materiale i innlandsområder (inaktive flygesanddyner) og representert i 92 forekomstruter.
Regioner og havområder
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | x |
Oslo og Akershus | x |
Hedmark | x |
Oppland | |
Buskerud | |
Vestfold | |
Telemark | |
Aust-Agder | |
Vest-Agder | |
Rogaland | |
Hordaland | |
Sogn og Fjordane | |
Møre og Romsdal | |
Sør-Trøndelag | |
Nord-Trøndelag | |
Nordland | |
Troms | |
Finnmark | x |
Svalbard landområder | |
Skagerrak | |
Nordsjøen | |
Norskehavet | |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Barentshavet | |
Grønlandshavet | |
Svalbard kystområder | |
Polhavet |
Referanser
- Klemsdal, T. (1969). Eolian Forms in Parts of Norway. Norsk Geografisk Tidsskrift 23: 49–66.
- Alexanderson, H., & Henriksen, M. (2015). A short-lived aeolian event during the Early Holocene in southeastern Norway. Quaternary Geochronology, 30, 175-180.
- Erikstad, L., Bakkestuen, V., Simensen, T. & Halvorsen, R. (2023). Index Measuring Land Use Intensity — A Gradient‐Based Approach. Geomatics, 3, 188–204. https://doi.org/10.3390/geomatics3010010
Sitering
Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (alfabetisk) (2025). Landformer. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Flygesanddyne inaktiv https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/738. Nedlastet 10.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.