Flygesanddyne inaktiv Landformer i fast fjell og løsmasser (Landformer)

Beskrivelse av naturtypen

Sanddyner er finkornet sand i dyner, bygget opp av sett med trauformete lag, skilt av en intern erosjonskontakt (sees kun når man graver et snitt eller ser på forsteinede sanddyner). Sanddyner kan være både aktive og fossile. Inaktive sandyner forekommer delvis i kanten av aktive sandynefelt,men også i innladetknyttet til naturforhold under isavsmeltingen. 

A-kriteriet

Det er ikke vurdert at tap av totalareal er stort nok til at kriteriene er oppfylt.

B-kriteriet

Landformen har en stor utspredning og kriteriet kommer ikke til anvendelse.

C-kriteriet

Beregningen gjort ut fra NGU's databaser indikerer at 52 % av registrerte flygesand områder har en gjennomsnittlig infrastruktur indeks på >1,6. Grad av denne type forringelsen er satt på <30 %. Beregningen indikerer derfor at inaktive flygesanddyner tilfredsstiller kriteriene C1, C2a og C2b for kategorisering som NT. 

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

I NGUs løsmassedatabase er det registrert vindblåst materiale som jordart og også sanddyneområder som linjedatasett (formtype). Flygesandyner er delt inn i aktive flygesandyner som i hovedsak forekommer langs kysten og inaktive flygesanddyner som gjerne knyttes mot isavsmeltingen.   

Det er registrert 46 flygesanddyner som linjer i innlandsområder. Linjedatasettet representere 1,2 km2 av landformen. Vi har satt mørketallet til 1,7 fordi mange sandyner ligger i områder som ikke er detaljkartlagt. Landformen er i praksis spredt over hele landet. Det forekomer imidlertid også områder med inaktive flygesandyner langs kysten. 

For en slagst kontroll har vi også sett på jordartsklasse vindblåst materiale kartlagt i målestokk <1:50 000. Det er registrert 76,7 km2 med vindblåst materiale i innlandsområder (inaktive flygesanddyner) og representert i 92 forekomstruter.   

• Klemsdal, T. (1969). Eolian Forms in Parts of Norway. Norsk Geografisk Tidsskrift 23: 49–66.
• Alexanderson, H., & Henriksen, M. (2015). A short-lived aeolian event during the Early Holocene in southeastern Norway. Quaternary Geochronology, 30, 175-180.
• Erikstad, L., Bakkestuen, V., Simensen, T. & Halvorsen, R. (2023). Index Measuring Land Use Intensity — A Gradient‐Based Approach. Geomatics, 3, 188–204. https://doi.org/10.3390/geomatics3010010