Aktiv flygesanddyne

NiN-kode FL-O02 Les mer om naturtypen

Aktiv flygesanddyne (Landformer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: VU A1 + A2b
Naturtypen er vurdert til sårbar VU for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av reduksjon i totalarealet.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: fredag 5. desember 2025 09:31

Beskrivelse av naturtypen

Sanddyner er finkornet sand i dyner, bygget opp av sett med trauformete lag, skilt av en intern erosjonskontakt (sees kun når man graver et snitt eller ser på forsteinede sanddyner). Sanddyner kan være både aktive og fossile. Aktive flygesandyner forekommer i hovedsak langs kysten, men også en del steder i innlandet knyttet til finkornede avsetninger fra siste istid.

Oppsummering

Landformen har vært igjennom en kvantitativ vurdering av tilgjengelige data om omfang og trusselbilde. 

A. Reduksjon i totalarealet

Det har vært et betydelig arealtap av denne landformen hovedsakelig knyttet til jordbruk, bebyggelse og infrastruktur. Vi antar at ødelagte sandyner ikke er tatt med i registreringen. Nær 20 % av jordartsklassen er dyrket. Vi regner derfor med at vi har hatt et arealtap på mer enn 30 % selv om vi ikke har kontroll på om hele dette tapet kan knyttes til siste 50-årsperiode. Vi regner imidlertid med at en stor del av tapet kan knyttes til denne perioden og at dette arealtapet tilsier en kategorisering som VU. Vi anser at bevisstheten knyttet til aktive flygesanddyner etter hvert er blitt så stor at arealtapet fremover blir mindre. 

B. Begrenset geografisk utbredelse

Landformen har en stor utspredning og kriteriet kommer ikke til anvendelse.

C. Abiotisk forringelse

Beregningen gjort ut fra NGUs databaser indikerer at 52 % av registrerte flygesandområder har en gjennomsnittlig infrastrukturindeks på >1,6. Grad av denne type forringelsen er satt på >30 %. Beregningen indikerer derfor at aktive flygesanddyner tilfredsstiller kriteriene C1 og C2b for kategorisering som NT. 

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Påvirkning på habitat

    Omfang
    Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

    Alvorlighetsgrad
    Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

    Tidsrom
    Pågående

Hovedpåvirkningsfaktor er endret arealbruk, masseuttak og jordbruksdrift.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      VU sårbar

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
      • Grad av abiotisk forringelse (%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • DD
          datamangel
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
      • Grad av abiotisk forringelse (%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 2,1 1,3 2,73
Utbredelsesareal 385 000 1 385 000
Antall forekomstruter 92 1,3 11 960

I Norges geologiske undersøkelses (NGUs) løsmassedatabase er det registrert vindblåst materiale som jordart og sanddyneområder som linjedatasett (formtype). Flygesandyner er delt inn i aktive flygesandyner som forekommer langs kysten og inaktive flygesanddyner som knyttes mot isavsmeltingen.

Det er registrert 30 flygesanddyner som linjer i kystområder. Linjedatasettet representerer 2,1 km2 av landformen. Vi har satt mørketallet til 1,7 fordi mange sandyner ligger i områder som ikke detaljkartlagt. Landformen er i praksis spredt langs store deler av kysten. Det er imidlertid mindre kjent at vi har områder med aktive sandyner også i innlandet. 

Som en slags kontroll har vi også sett på jordartsklasse vindblåst materiale kartlagt i målestokk <1:50 000. Det er registrert 55,3 km2 med vindblåst materiale i kystområder (aktive flygesanddyner) og det er representert i 38 forekomstruter.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Hedmark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark.

Referanser

  • Klemsdal, T. (1969). Eolian Forms in Parts of Norway. Norsk Geografisk Tidsskrift 23: 49–66.
  • Erikstad, L., Bakkestuen, V., Simensen, T. & Halvorsen, R. (2023). Index Measuring Land Use Intensity — A Gradient‐Based Approach. Geomatics, 3, 188–204. https://doi.org/10.3390/geomatics3010010

Sitering

Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (26.11.2025). Landformer: Vurdering av Aktiv flygesanddyne. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/739. Nedlastet 19.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Anvendte variabler

Bilder av naturtypen

Øst fra Elverum, Hedmark, ligger det flere tverrgående nær parallelle flygesanddyner med en gradvis overgang til tungformete (parabolske) flygesanddyner mot sør. Dominerende vindretningen under dannelsen kommer fra nord. Kilde: hoydedata.no
Statens kartverk CC BY-SA 4.0 Flygesandyner på kanten av Grimsmoen i Folldal, Hedmark.
Lars Erikstad CC BY-SA 4.0 Flygesanddyner ved Sandfjorden på Varangerhalvøya, Finnmark.
Lars Erikstad CC BY-SA 4.0