Hydrotermisk skorstein Landformer i fast fjell og løsmasser (Landformer)

Beskrivelse av naturtypen

Hydrotermiske skorsteiner står som oppreiste rør eller kjegler på havbunnen i områder med vulkanske aktivitet, ofte i forbindelse med spredingsrygger i havskorpa. Med hydrotermisk menes prosesser og objekter som har tilknytning til varme, mineralrike æsker. Skorsteinene er hule strukturer som fungerer som ventiler der varme mineralrike væsker slippes ut fra varme, hydrotermiske kilder i havbunnsskorpa. De varme væskene er dannet ved at kaldt sjøvann siver  ned gjennom sprekker i havbunnskorpa og blir varmet opp av en grunn vulkansk varmekilde og beriket med mineraler. Den varme væsken presses deretter opp mot havbunnen gjennom et nettverk av sprekker. Når den slippes ut gjennom skorsteinene, kan den ha temperaturer opp til 350°C. Når disse væskene møter kaldt sjøvann, felles mineraler ut ved ventilåpningen og bidrar til å bygge videre på skorsteinen. Hydrotermiske skorsteiner varierer i form og størrelse, de største har en høyde på 60 m. De spesielle hydrotermiske forholdene danner helt spesielle natursystemer, NA-MC07 Varm havkilde.

Noen få forekomster er dokumentert langs midthavsryggen, men landformens utbredelse er for øvrig ukjent og ikke systematisk kartlagt. De fleste er nevnt i Pedersen mfl., 2022, mens Jøtul-feltet er nylig oppdaget og dokumentert av Bohrmann mfl. 2024.

Landformene er i dynamisk endring som følge av naturlige prosesser, men utformingen gjør dem trolig sårbare for påvirkninger. Per i dag (2025) er datagrunnlaget for dårlig til å kunne antyde noe om trusselnivået, og landformen settes derfor som DD (datamangel). Økt kartlegging i nær fremtid er forventet å gi bedre kunnskapsgrunnlag.  

Landformen er intakt per i dag men kan være attraktiv for eventuell femtidig gruvedrift. 

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Noe få forekomster er dokumentert langs aktive deler av midthavsryggen, men landformens utbredelse er for øvrig ukjent og ikke systematisk kartlagt.

• Pedersen, R B, Olsen, B R, Barreyre, T, Bjerga, A, Denny A, Eilertsen, M H, Fer, I, Haflidason, H, Hestetun, J T, Jørgensen, S, Ribeiro, P A, Stubseid, H, Tandberg, A H S, Thorseth, I (2022). Fagutredning mineralressurser i Norskehavet landskapstrekk, naturtyper og økosystemer. Senter for dyphavsforskning, Universitetet i Bergen
• Bohrmann, Gerhard, et al. "Discovery of the first hydrothermal field along the 500-km-long Knipovich Ridge offshore Svalbard (the Jøtul field)." Scientific Reports 14.1 (2024): 10168.