Hydrotermisk skorstein

NiN-kode FL-P02 Les mer om naturtypen

Hydrotermisk skorstein (Landformer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: DD A1 + A2a + A2b
Naturtypen er vurdert til datamangel DD for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av reduksjon i totalarealet.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: tirsdag 14. oktober 2025 14:17

Beskrivelse av naturtypen

Hydrotermiske skorsteiner står som oppreiste rør eller kjegler på havbunnen i områder med vulkanske aktivitet, ofte i forbindelse med spredingsrygger i havskorpa. Med hydrotermisk menes prosesser og objekter som har tilknytning til varme, mineralrike væsker. Skorsteinene er hule strukturer som fungerer som ventiler der varme mineralrike væsker slippes ut fra varme, hydrotermiske kilder i havbunnsskorpa. De varme væskene er dannet ved at kaldt sjøvann siver ned gjennom sprekker i havbunnskorpa og blir varmet opp av en grunn vulkansk varmekilde og beriket med mineraler. Den varme væsken presses deretter opp mot havbunnen gjennom et nettverk av sprekker. Når den slippes ut gjennom skorsteinene, kan den ha temperaturer opp til 350°C. Når disse væskene møter kaldt sjøvann, felles mineraler ut ved ventilåpningen og bidrar til å bygge videre på skorsteinen. Hydrotermiske skorsteiner varierer i form og størrelse, de største har en høyde på 60 m. De spesielle hydrotermiske forholdene danner helt spesielle natursystemer, NA-MC07 Varm havkilde.

Oppsummering

Noen få forekomster er dokumentert langs midthavsryggen, men landformens utbredelse er for øvrig ukjent og ikke systematisk kartlagt. De fleste er nevnt i Pedersen mfl. (2022), mens Jøtul-feltet er nylig oppdaget og dokumentert av Bohrmann mfl. (2024).

Landformene er i dynamisk endring som følge av naturlige prosesser, men utformingen gjør dem trolig sårbare for påvirkninger. Per i dag (2025) er datagrunnlaget for dårlig til å kunne antyde noe om trusselnivået, og landformen settes derfor som DD (datamangel). Økt kartlegging i nær fremtid er forventet å gi bedre kunnskapsgrunnlag.  

Landformen er intakt per i dag men kan være attraktiv for eventuell femtidig gruvedrift. 

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Påvirkning på habitat

    • Habitatpåvirkning i marine miljø

      • Masseuttak (dyphavsmineralutvinning, skjellsand mm.)

        Omfang
        Ukjent

        Alvorlighetsgrad
        Ukjent

        Tidsrom
        Kun i fremtiden

Landformen er intakt per i dag men kan være attraktiv for eventuell femtidig gruvedrift. 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • DD
        datamangel
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • DD
        datamangel
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • DD
        datamangel
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      DD datamangel

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal
Antall forekomstruter

Noen få forekomster er dokumentert langs aktive deler av midthavsryggen, men landformens utbredelse er for øvrig ukjent og ikke systematisk kartlagt.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Polhavet, Barentshavet, Norskehavet og Grønlandshavet.

Referanser

  • Pedersen, R B, Olsen, B R, Barreyre, T, Bjerga, A, Denny A, Eilertsen, M H, Fer, I, Haflidason, H, Hestetun, J T, Jørgensen, S, Ribeiro, P A, Stubseid, H, Tandberg, A H S, Thorseth, I (2022). Fagutredning mineralressurser i Norskehavet landskapstrekk, naturtyper og økosystemer. Senter for dyphavsforskning, Universitetet i Bergen
  • Bohrmann, Gerhard, et al. "Discovery of the first hydrothermal field along the 500-km-long Knipovich Ridge offshore Svalbard (the Jøtul field)." Scientific Reports 14.1 (2024): 10168.

Sitering

Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (26.11.2025). Landformer: Vurdering av Hydrotermisk skorstein. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/741. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.