Hopp til hovedinnhold
  • Arter
  • Naturtyper
  • Arter
    • Norsk rødliste for arter
    • Fremmedartslista
    • Artshåndbøker
    • Artskart
    • Artsobservasjoner
    • Artsorakel
    • Nortaxa
  • Naturtyper
    • Norsk rødliste for naturtyper
    • Natur i Norge (NiN)
    • NiN-kart
    • Portal for økologiske grunnkart
  • Aktuelt og innsikt
    • Artsnavn
    • Artsprosjektet
    • Publikasjoner
    • Tilskuddsordninger

Navigasjonssti

  1. Forside
  2. Naturtyper
  3. Norsk rødliste for naturtyper 2025
  4. Elveløp i fast fjell med foss

Elveløp i fast fjell med foss


NiN-kode EL-A01 Les mer om naturtypen

Elveløp i fast fjell med foss (Landformer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: NT A1 + A2a + A2b
Naturtypen er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av reduksjon i totalarealet.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: tirsdag 14. oktober 2025 14:17


Innhold

  • Beskrivelse av naturtypen
  • Oppsummering
  • Påvirkningsfaktorer
  • Vurderingskriteriene
  • Naturtypens areal
  • Regioner og havområder
  • Referanser
  • Sitering

Beskrivelse av naturtypen

Elveløpstypen beskriver elvestrekninger overveiende i fast fjell, med en eller flere fosser med fallhøyde over 3 m eller med serier av vannfall større eller mindre enn 3 meter loddrett fall (fossestryk). Strekningen avgrenses oventil der helningen mot fossen begynner å øke, nedentil der fossekulpen eller fosseregnet opphører ved median vannføring. Erosjon er den dominerende prosessen i denne elveløpstypen, og det er liten eller ingen deponering av sediment eller organisk materiale på berggrunnen elva renner over. Unntaket kan være samling av grovt urmateriale ved foten av fossen. Fallet i fossen er styrt av berggrunnen. Fosser utgjør ofte vandringshinder for fisk og kan ha en stor økologisk betydning.

Oppsummering

Landformene har felles vurdering for Fastlands-Norge og Svalbard.

Den største påvirkningsfaktoren på elveløpstypen er vassdragsutbygging. Gjennom vassdragsutbygging påvirkes vannføringen over korte eller lengre strekninger og med regulering av vannmagasiner og overføring av vann mellom vassdrag endres også flomregimet i elver. I forhold til landformen elveløp påvirker disse endringene først og fremst aktive fluviale prosesser som ikke er så fremtredende i denne elveløpsformen. Endringene har dermed hovedsakelig visuell betydning. Økologiske endringer er ikke vurdert for elveløpstyper som landform. Her henvisises til vurderinger av natursystemer og vannmasser. 

Fosser står som et symbol for diskusjon om kraftutbygging i Norge. En stor andel av landets største fosser er utnyttet for kraftproduksjon og er helt eller delvis tørrlagt. En del kjente fosser slipper vann i turistsesongen og fungerer på den måten som turistattraksjon selv om den er regulert. Det finnes per 2024 1827 kraftverk i Norge. 1479 er små kraftverk under 10MW, såkalte minikraftverk og småkraftverk. Disse berører normalt kortere elve- og bekkestrekninger og inneholder sjelden reguleringsmagasin. 348 er kraftverk større enn 10MW. Det finnes også 33 pumpekraftverk. Mange av kraftverkene var i produksjon før 1975 (50 år siden). Dette gjelder 193 av de store kraftverkene og 442 av småkraftverkene. 

Mange av de nye småkraftverkene er knyttet til mindre fossefall. Det er imidlertid ikke tilgjengelig statistikk over hvor mange fosser vi har og hvor mange som er bygd ut eller planlagt bygd ut. En ny diskusjon om vannkraftutbygging kan fort føre til økt press for elvestrekninger med foss. Elveløpstypen er derfor satt  i kategorien NT uten at vi har data som kan underbygge dette kvantitativt. Det er behov for et bedre datagrunnlag for å følge med på statusen til fosser i Norge. Dette gjelder særlig små fosser som er aktuelle for småkraftutbygging.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Påvirkning på habitat

    • Habitatpåvirkning i limnisk miljø

      • Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom
        Pågående

Landformen kan påvirkes i forbindelse med oppdemming/regulering av vassdrag.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      NT nær truet

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • LC
          uten risiko
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal
Antall forekomstruter

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark, Svalbard landområder og Nord-Trøndelag.

Referanser

  • NVE Vannkraftdatabase https://www.nve.no/energi/energisystem/vannkraft/vannkraftdatabase/

Sitering

Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (26.11.2025). Landformer: Vurdering av Elveløp i fast fjell med foss. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/748. Nedlastet 19.12.2025

Utvikling

Denne naturtypen har ikke vært vurdert tidligere.

Utvikling


2018

2025

 
 
Til toppen

Om Artsdatabanken

Footermeny

  • Om oss
  • Tjenestene våre
  • Kontakt og presse

Besøksadresse
Havnegata 9, 7010 Trondheim

Postadresse
Artsdatabanken, Postboks 1285 Torgarden, 
7462 Trondheim

redaksjonen@artsdatabanken.no
Organisasjonsnummer: 919 666 102

Følg oss på sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • Linkedin
  • YouTube

Bunntekst

  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring
  • Hente data
  • Levere data
  • Meld feil