- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Elveløp i fast fjell med foss
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Har du utfyllende kunnskap om naturtyper? keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Elveløp i fast fjell med foss Elveløp (Landformer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: fredag 25. april 2025 10:39
Endelig kategori og kriterium: NT A1 + A2a + A2b
Naturtypen er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av reduksjon i totalarealet.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
Elveløpstypen beskriver elvestrekninger overveiende i fast fjell, med en eller flere fosser med fallhøyde over 3 m eller med serier av vannfall større eller mindre enn 3 meter loddrett fall (fossestryk). Strekningen avgrenses oventil der helningen mot fossen begynner å øke, nedentil der fossekulpen eller fosseregnet opphører ved median vannføring. Erosjon er den dominerende prosessen i denne elveløpstypen, og det er liten eller ingen deponering av sediment eller organisk materiale på berggrunnen elva renner over. Unntaket kan være samling av grovt urmateriale ved foten av fossen. Fallet i fossen er styrt av berggrunnen. Fosser utgjør ofte vandringshinder for fisk og kan ha en stor økologisk betydning.
Oppsummering
Den største påvirkningsfaktoren på elveløpstypen er vassdragsutbygging. Gjennom vassdragsutbygging påvirkes vannføringen over korte eller lengre strekninger og med regulering av vannmagasiner og overføring av vann mellom vassdrag endres også flomregimet i elver. I forhold til landformen elveløp påvirker disse endringene først og fremst aktive fluviale prosesser som ikke er så fremtredende i denne elveløpsformen. Endringene har dermed hovedsakelig visuell betydning. Økologiske endringer er ikke vurdert for elveløpstyper som landform. Her henvisises til vurderinger av natursystemer og vannmasser.
Fosser står som et symbol for diskusjon om kraftutbygging i Norge. En stor andel av landets største fosser er utnyttet for kraftproduksjon og er helt eller delvis tørrlagt. Endel kjente fosser slipper vann i turistsesongen og fungerer på den måten som turistattraksjon selv om den er regulert. Det finnes per 2024 1827 kraftverk i Norge. 1479 er små kraftverk under 10MW, såkalte minikraftverk og småkraftverk. Disse berører normalt kortere elve- og bekkestrekninger og inneholder sjelden reguleringsmagasin. 348 er kraftverk større enn 10MW. Det finnes også 33 pumpekraftverk. Mange av kraftverkene var i produksjon før 1975 (50 år siden). Dette gjelder 193 av de store kraftverkene og 442 av småkraftverkene.
Mange av de nye småkraftverkene er knyttet til mindre fossefall. Det er imidlertid ikke tilgjengelig statistikk over hvor mange fosser vi har og hvor mange som er bygd ut eller planlagt bygd ut. En ny diskusjon om vannkraftutbygging kan fort føre til økt press for felvestrekninger med foss. Elveløpstypen er derfor satt i kategorien NT uten at vi har data som kan underbygge dette kvantitativt. Det er behov for bedre datagrunnlag for å følge med statusen til fosser i Norge. Dette gjelder sørlig små fosser som er aktuelle for småkraftutbygging.
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
---|---|---|---|
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i limnisk miljø > Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag | Pågående | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) |
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år ≥ 20% NT A2a Reduksjon kommende 50 år ≥ 20% NT A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NT Konklusjon NT -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal NE B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B2c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 20 % C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 20 % Konklusjon LC C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 20 % C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 20 % Konklusjon LC C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 30 % C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 30 % Konklusjon LC -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
---|---|---|---|
Totalareal | |||
Utbredelsesareal | |||
Antall forekomster |
Regioner og havområder
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | x |
Oslo og Akershus | x |
Hedmark | x |
Oppland | x |
Buskerud | x |
Vestfold | x |
Telemark | x |
Aust-Agder | x |
Vest-Agder | x |
Rogaland | x |
Hordaland | x |
Sogn og Fjordane | x |
Møre og Romsdal | x |
Sør-Trøndelag | x |
Nord-Trøndelag | x |
Nordland | x |
Troms | x |
Finnmark | x |
Svalbard landområder | x |
Skagerrak | |
Nordsjøen | |
Norskehavet | |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Barentshavet | |
Grønlandshavet | |
Svalbard kystområder | |
Polhavet |
Referanser
- NVE Vannkraftdatabase https://www.nve.no/energi/energisystem/vannkraft/vannkraftdatabase/
Sitering
Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (alfabetisk) (2025). Landformer. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Elveløp i fast fjell med foss https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/748. Nedlastet 10.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
EL-A01