Elveløp i fast fjell uten foss

NiN-kode EL-A02 Les mer om naturtypen

Elveløp i fast fjell uten foss (Landformer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: fredag 25. april 2025 10:39

Beskrivelse av naturtypen

Elveløpstypen beskriver elvestrekninger der det ikke forekommer foss eller serier av fossestryk overveiende i fast fjell, utvasket grovt morene eller rasmateriale som ikke flyttes ved storflom. Helningen kan variere fra nesten flat, f.eks. over flate sva, til enkle fossestryk eller små fosser. Elvestrekninger i fast fjell kan være nokså korte, men finnes ofte i forbindelse med naturlige terskler i elveløpet.

Oppsummering

Den største påvirkningsfaktoren på elveløpstypen er vassdragsutbygging. Gjennom vassdragsutbygging påvirkes vannføringen over korte eller lengre strekninger og med regulering av vannmagasiner og overføring av vann mellom vassdrag endres også flomregimet i elver. I forhold til landformen elveløp påvirker disse endringene først og fremst aktive fluviale prosesser som ikke er så fremtredende i denne elveløpsformen. Endringene har dermed hovedsakelig visuell betydning. Økologiske endringer er ikke vurdert for elveløpstyper som landform. Her henvisises til vurderinger av natursystemer og vannmasser. 
Det finnes per 2024 1827 kraftverk i Norge. 1479 er små kraftverk under 10MW, såkalte minikraftverk og småkraftverk. Disse berører normalt kortere elve- og bekkestrekninger og inneholder sjelden reguleringsmagasin. 348 er kraftverk større enn 10MW. Det finnes også 33 pumpekraftverk. Mange av kraftverkene var i produksjon før 1975 (50 år siden). Dette gjelder 193 av de store kraftverkene og 442 av småkraftverkene. 
Elveløpstypen er satt direkte i kategorien LC. Som landform er elveløpstypen ikke tilstrekkelig påvirket av kraftutbygging de siste 50 år til å oppfylle kriteriene for rødlisting. 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal
Antall forekomstruter

Den største påvirkningsfaktoren på elveløpstypen er vassdragsutbygging. Gjennom vassdragsutbygging påvirkes vannføringen over korte eller lengre strekninger og med regulering av vannmagasiner og overføring av vann mellom vassdrag endres også flomregimet i elver. I forhold til landformen elveløp påvirker disse endringene først og fremst aktive fluviale prosesser som ikke er så fremtredende i denne elveløpsformen. Endringene har dermed hovedsakelig visuell betydning. Økologiske endringer er ikke vurdert for elveløpstyper som landform. Her henvisises til vurderinger av natursystemer og vannmasser.

Det finnes per 2024 1827 kraftverk i Norge. 1479 er små kraftverk under 10MW, såkalte minikraftverk og småkraftverk. Disse berører normalt kortere elve- og bekkestrekninger og inneholder sjelden reguleringsmagasin. 348 er kraftverk større enn 10MW. Det finnes også 33 pumpekraftverk. Mange av kraftverkene var i produksjon før 1975 (50 år siden). Dette gjelder 193 av de store kraftverkene og 442 av småkraftverkene.

Elveløpstypen er satt direkte i kategorien LC. Som landform er elveløpstypen ikke tilstrekkelig påvirket av kraftutbygging de siste 50 år til å oppfylle kriteriene for rødlisting.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark, Svalbard landområder og Nord-Trøndelag.

Referanser

  • NVE Vannkraftdatabase https://www.nve.no/energi/energisystem/vannkraft/vannkraftdatabase/

Sitering

Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (26.11.2025). Landformer: Vurdering av Elveløp i fast fjell uten foss. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/749. Nedlastet 19.12.2025

Utvikling

Denne naturtypen har ikke vært vurdert tidligere.