Sørlig kalklyng og -lavskog med bartrær

NiN-kode TB01-M020-06 Les mer om naturtypen

Kalklyng- og kalklavskog, dominert av bartrær, i boreonemoral og sørboreal sone (Fastmarkssystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: NT B2 + D1 + D2a + D2b
Naturtypen er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av begrenset geografisk utbredelse og biotisk forringelse.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: torsdag 20. november 2025 12:18

Beskrivelse av naturtypen

Sørlig kalklyng og -lavskog med bartrær er bardominert kalklyng- og kalklavskog, inkludert kalkrik lyngfuktskog, som forekommer på sterkt kalkrik berggrunn i boreonemoral og sørboreal sone. Naturtypen er furudominert fordi gran sjelden forekommer som dominerende treslag på lyng- eller lavmark. Det kan imidlertid være innslag av gran, spredte edellauvtrær (først og fremst eik) og boreale lauvtrær i kalklyng og -lavskogen med bartrær i boreonemoral og sørboreal sone.

Oppsummering

A. Reduksjon i totalarealet

Arealtap i naturtypen etter 1975 er ikke direkte kvantifisert, på grunn av lite datagrunnlag, men vurdert til å ligge på rundt 10 % (se Påvirkningsfaktorer). Tapet er knyttet til utbygging av boliger, næring og infrastruktur, og i noen grad til andregangs flatehogst (før hogstklasse 5), og treslagsskifte til gran. Det er sannsynlig at arealtapet vil fortsette på omtrent samme nivå i fremtiden. Arealtapet er under terskelverdi for NT (>20 %) etter A-kriteriet i alle tidsperiodene. 

B. Begrenset geografisk utbredelse

Sørlig kalklyng og -lavskog med bartrær er antatt å forekomme i 53 forekomstruter, og utbredelsesarealet er beregnet til 85 000 km². Sørlig kalklyng og -lavskog med bartrær oppfyller B2-kriteriet for NT.  

C. Abiotisk forringelse og D. Biotisk forringelse

Biotisk forringelse fra hogst av sørlig kalklyng og -lavskog med bartrær (i hogstklasse 5) er vurdert å påvirke omtrent 30 % av arealet i vurderingsperiode nåtid (1985–2035). I tillegg til dette kommer arealtap knyttet til nedbygging, andregangs flatehogst og treslagsskifte (100 % forringelse) som er vurdert å ligge på nærmere 10 % i samme vurderingsperiode. Det er ikke vurdert at hogst i kalkskog gir en større grad av forringelse enn hogst i fattig skog, og forringelsen fra hogst er derfor vurdert å gi en forringelsesgrad på mellom 50 og 80 %. Forringelse knyttet til fremmede arter og til slitasje er vurdert å påvirke særlig de tettstednære områdene, men forringelsen fra disse påvirkningsfaktorene er vurdert å være under 30 % på mindre enn 30 % av arealet. Arealtap og forringelse knyttet til effekter av klimaendringer er vanskelige å kvantifisere, men er vurdert å ha større påvirkning i boreonemoral og sørboreal sone enn i mellomboreal og nordboreal sone. Arealtapet er imidlertid ikke vurdert å være større enn noen få prosent i vurderingsperiode nåtid, men med større påvirkning i fremtiden. Samlet er det vurdert at omtrent 10 % er over 80 % forringet, omtrent 40 % av arealet er over 50 % forringet, at 60 % av arealet er mer enn 30 % forringet. Dette betyr at arealet er vurdert til nær truet (NT) etter D-kriteriet.  

E. Kvantitativ risikoanalyse

Det er ikke gjort en rent kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt. 

Konklusjon

Sørlig kalklyng og -lavskog med bartrær vurderes som nær truet – NT, basert på B-kriteriet og D-kriteriet. 

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Fremmede arter

    Omfang
    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad
    20-30% forringelse av tilstand

    Tidsrom
    Pågående

  • Klimatiske endringer

    Omfang
    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad
    Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

    Tidsrom
    Kun i fremtiden

  • Påvirkning på habitat

    • Landbruk

      • Skogbruk/avvirkning

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        50-80% forringelse av tilstand

        Tidsrom
        Pågående

      • Skogreising/treplantasjer

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        >80% forringelse av tilstand

        Tidsrom
        Opphørt (kan inntreffe igjen)

      • Opphørt/redusert drift

        • Beite

          Omfang
          Ukjent

          Alvorlighetsgrad
          20-30% forringelse av tilstand

          Tidsrom
          Pågående

    • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

      • Utbygging/utvinning

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom
        Pågående

Hogst og andre skogbrukstiltak

Det finnes ikke et godt nok datagrunnlag i Landsskogstakseringen til å vurdere forringelse fra flatehogst for sørlig kalklyng og -lavskog med bartrær, og vurderingen er derfor basert på data fra sørlig lyng og -lavskog med bartrær. De kalkrike skogene er trolig noe mer produktive enn de fattige, og gjerne mer tilgjengelige. Det er derfor vurdert at hogstpåvirkningen i kalkskogene er noe høyere i kalklyng og -lavskog enn i lyng og -lavskog med bartrær. Ca. 25 % av den tørre barskogen som var i hogstklasse 5 i 1975 er nå avvirket i form av åpen hogst (Landsskogtakseringen). I tillegg er ca. 10 % av skogen som var i hogstklasse 4 i 1975 nå avvirket. Skog som avvirkes for andre gang, før den når hogstmoden alder, regnes som arealtap og dette gjelder under 2 % av den tørre barskogen.

Det har vært økt hogstaktivitet i norsk skog de siste 10–15 årene, og det er derfor sannsynlig at både forringelse og arealtap som følge av hogst er noe høyere i vurderingsperioden nåtid (1985–2035) enn det vi har data for i perioden 1975–2021. Årlig avvirkning i form av åpen hogst i norsk skog generelt økte fra 0,4 % til 0,6 % av produktivt skogareal mellom 2012 og 2021 (Landsskogtakseringen). Den samlede hogsten av naturtypen i vurderingsperioden nåtid (1985–2035) anslås til å være omtrent 30 %. I følge PEFC (Programme for the Endorsement of Forest Certification) Skogstandard 2022 er ikke markberedning eller treslagsskifte tillatt i kalklyng og -lavskog, og vi antar derfor at det ikke vil skje arealtap knyttet til dette i vurderingsperiode fremtid (2025–2075) Det har imidlertid vært gjennomført noe treslagsskifte til gran i de fuktigste delene av lyngskogen, som har ført til noe tap av typen i vurderingsperiode fortid og nåtid.    

Utbygging og slitasje

Det finnes ikke et godt nok datagrunnlag i Landsskogstakseringen til å vurdere arealtap knyttet til utbygging etc. for kalklyng og -lavskog, og vi legger hovedsaklig data for sørlig lyng og -lavskog med bartrær til grunn. Estimatene fra Landsskogtakseringen viser et arealtap på i underkant av 4 % av lyng og -lavskogen med bartrær. Fordi mange av kalkområdene sammenfaller med områder med stor befolkning og høyt utbyggingspress vurderer vi at det er sannsynlig at andelen arealtap er noe høyere i disse kalkområdene enn de er i gjennomsnitt på fattigere berggrunn (se for eksempel Brynjulvsrud mfl. 2022), blant annet fordi restarealer av kalklyng og -lavskog kan ligge i allerede bebygde områder, og dermed er mer utsatt for utbyggingspress. Vi anslår derfor arealtapet fra utbygging etc. for den sørlige kalklyng og -lavskogen med bartrær til nærmere 10 %. Det er sannsynlig at utbyggingen vil fortsette også i fremtiden, i omtrent samme hastighet. Det er også sannsynlig at mange kalklyng og -lavskoger i tilknytting til områder med høy befolkningstetthet er utsatt for slitasje.

Klima

Klimaendringene kan føre til økt frekvens av tørkesomrer, men også til ekstremvær med mye nedbør eller sterke vindkast. Furu er generelt mer tålig mot tørkestress, vind og brann enn gran. Tørke, brann, vindfelling og insektangrep er en del av det naturlige forstyrrelsesregimet i boreal skog, og frembringer både habitat og substrat for naturmangfoldet. Klimaendringene forsterker imidlertid disse forstyrrelsene, noe som kan føre til tap av bardominert skog i visse områder frem mot 2100 (Panzacchi mfl. 2024). 

Fremmede arter

Fremmede arter er i spredning, og i tettbygde strøk er kalklyng og -lavskog med bartrær flere steder forringet av fremmede arter, både i feltsjikt, busksjikt og tresjikt. Mange fremmede arter i for eksempel mispelslekta (Cotoneaster) og blåheggslekta (Amelanchier) trives i kalklyng og -lavskog med bartrær og kan utkonkurrere stedegne busker. Det er flere fremmede arter som er vurdert å påvirke kalk- og lågurt-furuskog (Artsdatabanken 2023), og det er sannsynlig at antall arter vil øke med økt kunnskapsinnhenting og økt spredning av fremmede arter. Dette er et særlig stort problem i tettstedsnære kalklyng og -lavskoger med bartrær i Grenlandsområdet og i Oslo-området.

Opphør av beite

Mange kalkrike skoger ble tidligere holdt åpne gjennom ekstensivt beite, men denne bruken har i stor grad opphørt. Resultatet er en utvikling mot tettere undervegetasjon, med mer skygge, lavere temperatur og opphopning av strø og humus, noe som gir dårligere forhold for lys- og varmekrevende arter.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NT
        nær truet ≤ 55
      • VU
        sårbar ≤ 50
      • EN
        sterkt truet ≤ 20
      • CR
        kritisk truet ≤ 2
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NT nær truet

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
      • Grad av biotisk forringelse(%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
      • Grad av biotisk forringelse(%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
      • Grad av biotisk forringelse(%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 50 1,5 75
Utbredelsesareal 85 000 1,1 93 500
Antall forekomstruter 53 1 5 300

Naturtypen er sjelden, og er ikke fanget opp med mer enn et fåtall flater i Landsskogtakseringen og Arealrepresentativ naturovervåkning (ANO) til sammen. Det er derfor et dårligere grunnlag for å beregne totalareal og endring i totalareal enn for mange andre typer. Naturtypen har størst forekomst på kalkstein i Oslofeltet og over marmorryggene i indre Trondheimsfjorden. Viktige områder med kalklyng og -lavskog med bartrær er Grenlandsområdet (Bamble-Porsgrunn-Skien), Kongsberg-Nordre-Eikeren-Mjøndalen, Røyken-Asker-Oslo, Ringerike-Hadeland, Nord-Gudbrandsdalen-Ottadalen, og Steinkjer-Snåsavatnet. Det er til sammen kartfestet ca. 50 km² tørr kalkfuruskog, serpentinfuruskog, ekstremtørr kalkfuruskog, sesongfuktig kalkfuruskog og sesongfuktig svabergkalkfuruskog etter DN-Håndbok 13. Totalarealet er vurdert å være noe større, og anslås derfor å være 75 km².  

Beregningen av utbredelsesområde og antall forekomstruter er gjort ved å bruke treslagskart fra Skogressurskart (SR16) og Kalkinnholdskart fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) som utgangspunkt, med justering av treslagsammensetting, kalktrinn og uttørkingsfare basert på kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13. Sørlig kalklyng og -lavskog med bartrær er antatt å forekomme i 53 forekomstruter, og utbredelsesarealet er beregnet til 85 000 km².

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag.

Referanser

  • Artsdatabanken (2023). Trua naturtypar vert negativt påverka av framande artar. Fremmede arter i Norge - med økologisk risiko 2023. Nedlastet 15/04/2025 www.artsdatabanken.no/pages/343221
  • Storaunet KO og Jansson Asplund, U (upublisert). Arealberegninger for Rødlista for naturtyper 2025 basert på Landsskogtakseringens data fra 1990 til 2023.
  • Panzacchi M, van Moorter B, Sydenham MAK, Horntvedt Thorsen N, Niebuhr BB, Stange E, Jansson U, Nordén B, Hofgaard A, Rusch, G, Rolandsen C. og Solberg E (2024). Nasjonal kartlegging av grønn infrastruktur. De første nasjonale kartene for solitære bier, elg, edellauvskog og andre treslag, kapittel 4. NINA Rapport 2371. Norsk institutt for naturforskning. https://hdl.handle.net/11250/3124860
  • Kausrud K, Vandvik V, Flø D, Geange SR, Hegland SJ, Hermansen JS, Hole LR, Ims RA, Kauserud H, Kirkendall LR, Nordén J, Nybakken L, Ohlson M, Skarpaas O, Wendell M, de Boer H, Eldegard K, Hindar K, Krokene P, Järnegren J, Måren IE, Nielsen A, Nilsen EB, Rueness EK, Thorstad EB, Velle G (2022). Impacts of climate change on the boreal forest ecosystem. Scientific Opinion of the Panel on Alien Organisms and Trade in endangered species (CITES) of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM Report 2022:15, ISBN: 978-82-8259-390-8, Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM), Oslo, Norway https://hdl.handle.net/11250/3069345
  • Brandrud TE og Bendiksen E (2018). Faggrunnlag for kalkbarskog. NINA Rapport 1513. 89 s. http://hdl.handle.net/11250/2500248
  • Bjørken AM (2024). Kartlegging av foryngelse og miljøhensyn ved hogst og skogkulturtiltak. Rapport nr. 24/3-44. https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/nyhetsrom/rapporter/kartlegging-av-foryngelse-og-miljohensyn-ved-hogst-2023/_/attachment/inline/34831a62-0bc2-48f6-a3f4-e5d59612ffac:bd6fc85c09050ad548f5f98fd1d1cb88d8cc32b7/Kartlegging%20av%20foryngelse%20og%20milj%C3%B8hensyn%20ved%20hogst%202023%20Rapport%2044%202024.pdf
  • Brynjulvsrud JG (red), Gammelmo Ø (red) Blindheim T, Brandrud TE, Gaarder G, Hofton TH, Høitomt T, Langmo SHL, Midteng RB, Reiso S, Solvang R og Wold O (2022). Naturfaglige registreringer av kalkskog og baserik skog - Sammenstilling av resultater. Biofokus rapport 2022-070. Stiftelsen Biofokus. Oslo. https://lager.biofokus.no/biofokus-rapport/biofokusrapport2022-070.pdf

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (26.11.2025). Fastmark: Vurdering av Kalklyng- og kalklavskog, dominert av bartrær, i boreonemoral og sørboreal sone. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/75. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Anvendte variabler

Bioklimatiske soner RM-SO
Boreonemoral sone
Sørboreal sone