Brusende elv i blokk og stein

NiN-kode EL-B01 Les mer om naturtypen

Stein- og blokkdominert fluvialt elveløp med kaskade- eller trappetrinnsmorfologi (Landformer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: NT C1
Naturtypen er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av abiotisk forringelse.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: mandag 10. november 2025 14:04

Beskrivelse av naturtypen

Brusende elv i blokk og stein omfatter relativt bratte elveløp med stein- eller blokkbunn, ofte i sterkt flompåvirkede elver. Elvetypen har svært dynamisk elvebunn med aktive elveprosesser som fører til at bunnen gjerne endres etter hver flom. Denne typen kjennetegnes av høy vannhastighet og ujevn bunn, ofte med oppstikkende og avrundete steiner og blokker, som gir elver med skumtopper og fossestryk. Spesielt i elveløp med trappetrinnsmorfologi er det vanlig med små kulper mellom stein og blokk, gjerne med små lommer av grus og sand på bunnen.

Oppsummering

Landformene har felles vurdering for Fastlands-Norge og Svalbard.

A. Reduksjon i totalarealet

Det er ikke vurdert at tap av totalareal er stort nok til at kriteriene er oppfylt.

B. Begrenset geografisk utbredelse

Landformen er vanlig og kriteriet kommer ikke til anvendelse.

C. Abiotisk forringelse

Den rasterbaserte elverepresentasjonen er lagt over et grid som viser infrastrukturindeks. Dette er en videreutvikling av den tradisjonelle infrastrukturindeksen som er spesielt beregnet for vann og elver og som tar inn endringer knyttet til vasskraftutbygging, elveforbygning etc. Rundt 1/3 viser liten infrastruktur, 1/3 moderat infrastruktur og 1/3 høy infrastruktur. Uten mer detaljerte data regner vi med at ca. halvparten av denne infrastrukturen er eldre enn 50 år. Dette gir som resultat at mellom 30 og 50 prosent av elvearealet er tildels sterkt berørt av ulike inngrep. Betydningen av disse inngrepene er kun vurdert for den abiotiske tilstanden i elveløpet, det vil si de naturlig fluviale landformdannende prosessene. Dette gir rødlistestatus som nær truet (NT).

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Påvirkning på habitat

    • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

      • Utbygging/utvinning

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        20-30% forringelse av tilstand

        Tidsrom
        Pågående

    • Habitatpåvirkning i limnisk miljø

      • Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        20-30% forringelse av tilstand

        Tidsrom
        Pågående

      • Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.)

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        20-30% forringelse av tilstand

        Tidsrom
        Pågående

Landformen kan påvirkes i forbindelse med oppdemming/regulering av vassdrag.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
      • Grad av abiotisk forringelse (%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • LC
          uten risiko
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 9 1,5 13,5
Utbredelsesareal 250 1,3 325
Antall forekomstruter 2 305 1,2 276 600

Det er gjort en beregning basert på oppdaterte data (Felles KartdataBase (FKB)) fra statens kartverk. Beregningene er kun gjort for fastlandet. Elvetypen finnes også på Svalbard. Elver som er vist som polygoner er rastrert til et 25 x 25 meter grid. Dette gir en overrepresentasjon hva gjelder elveareal fordi svært mange elver er smale og fanges ikke av et slikt grid med mindre man velger at alle piksler som berører elven får elvesignatur. Vi har her anslått at arealet som fremkommer er ti ganger større enn reelt areal og har derfor delt arelatallene som fremkommer med ti. Totalt har vi 7 739 951 piksler, eller punkter, som representerer elv (FKB-data 2025), dette tilsvarer ca 4800 km2 med anslått reelt areal på 480 km2. 1 597 253 piksler er elvepunkter som ligger innenfor det som er kartlagt som elvemateriale av Norges geologiske undersøkelse (NGU). Selv om denne kartleggingen har varierende oppløsning regner vi det som beste anslag for lokalisering av elvetyper som klassifiseres som fluviale elveløp. Anslått reelt areal er på 100 km2. 

Elvene er delt inn etter gradient på grov skala. Det er brukt en DEM (digital elevation model) med 50 meter oppløsning fra Statens Kartverk. Denne DEMen er basert på Lidarmålinger. Skråning er beregnet fra denne DEMen. Her vil skråningstallene ofte være litt undervurdert siden oppløsningen på DEMen er relativt grov. Vi har derfor gått ut fra at skråninger under 0,5 grader representerer flat elv med elvesediment sand og finere, mens skråningsintervallet 0,5–5 grader representerer elv med sediment av grus og stein. Det er kjørt et 4 x 4 majority-filter på DEMen klassifisert etter disse intervallene og så har vi fått fram en statistikk som representerer elvetypene. Stein- og blokkdominert elv vil gjerne være brattere enn dette. Vi har gjort en beregning for elveløpspiksler med 3–5 graders skråning som utgangspunkt for vurderingen. Dette representerer et reelt anslått areal på 9 km2, som vi har tatt som utgangspunkt for en vurdering av denne elveløpstypen.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark, Svalbard landområder og Nord-Trøndelag.

Sitering

Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (26.11.2025). Landformer: Vurdering av Stein- og blokkdominert fluvialt elveløp med kaskade- eller trappetrinnsmorfologi. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/751. Nedlastet 19.12.2025

Utvikling

Denne naturtypen har ikke vært vurdert tidligere.