Fluvialt elveløp med jevn, grus- og steindominert bunn Elveløp (Landformer)

Beskrivelse av naturtypen

EL-B02 Fluvialt elveløp med jevn, grus- og steindominert bunn omfatter moderat hellende elveløp med flat grus og steinbunn. Hovedtypen har jevn bunn med rullestein og grus som dominerende substrat og ofte et hurtigstrømmende strømningsmønster med stående bølger og eventuelt enkelte skumtopper. Typisk er et bredt, grunt elveløp og lave, men ofte bratte kanter. Elveløpet kan omgis av en oftest smal flomslette. Elvetypen har svært dynamisk elvebunn med aktive elveprosesser som ofte endre bunnen etter hver flom.

A-kriteriet

Det er ikke vurdert at tap av totalareal er stort nok til at kriteriene er oppfylt.

B-kriteriet

Landformen er vanlig og kriteriet kommer ikke til anvendelse.

C-kriteriet

Den rasterbaserte elverepresentasjonen er lagt over et grid som viser infrastrukturindeks. Dette er en videreutvikling av den tradisjonelle infrastrukturindeksen som er spesielt beregnet for vann og elver og som tar inn endringer knyttet til vasskraftutbygging, elveforbygning etc. Rundt 1/3 viser liten infrastruktur, 1/3 moderat infrastruktur og 1/3 høy infrastruktur. Uten mer detaljerte data regner vi med at ca halvparten av denne infrastrukturen er eldre enn 50 år. Dette gir som resultat at mellom 30 og 50 prosent av elvearealet er tildels sterkt berørt av ulike inngrep. Betydningen av disse inngrepene er kun vurdert for den abiotiske tilstanden i elveløpet, det vil si de naturlig fluviale landformdannende prosessene. Dette gir rødlistestatus som nær truet (NT).

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Det er gjort en beregning basert på oppdaterte data (FKB) fra statens kartverk. Beregningene er kun gjort for fastlandet. Elvetypen finnes også på Svalbard. Elver som er vist som polygoner er rastrert til et 25x25 meter grid. Dette gir en overrepresentasjon hva gjelder elveareal fordi svært mange elver er smale og fanges ikke av et slikt grid med mindre man velger at alle piksler som berører elven får elvesignatur. Vi har her anslått at arealet som fremkommer er ti ganger større enn reelt areal og har derfor delt arelatallene som fremkommer med ti. Totalt har vi 7739951 piksler eller punkter som representerer elv (FKB data 2025), dette tilsvarer ca 4800 km2 med anslått reelt areal på 480 km2. 1597253 piksler er elvepunkter som ligger innenfor det som er kartlagt som elvemateriale av NGU. Selv om denne kartleggingen har varierende oppløsning regner vi det som beste anslag for lokalisering av elvetyper som klassifiseres som fluviale elveløp. Anslått reelt areal på 100 km2. 

Elvene er delt inn etter gradient på grov skala. Det er brukt en DEM med 50 meter oppløsning fra Statens Kartverk. Denne DEMen er basert på Lidarmålinger. Skråning er beregnet fra denne DEMen. Her vil skråningstallene ofte være litt undervurdert pga at oppløsningen på DEMen er relativt grov. Vi har derfor gått ut fra at skråninger under 0,5 grader representerer flat elv med elvesediment sand og finere mens skråningsintervallet 0,5-5 grader representerer elv med sediment av grus og stein. Stein- og blokkdominert elv vil gjerne være brattere enn dette. Det er kjørt et 4x4 majority-filter på DEMen klassifisert etter disse intervallene og så har vi fått fram en statistikk som representerer elvetypene.