Jevn elv i sand

NiN-kode EL-B04 Les mer om naturtypen

Fluvialt elveløp med jevn, sand- og/eller finmaterialdominert bunn (Landformer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: NT C1
Naturtypen er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av abiotisk forringelse.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: mandag 10. november 2025 14:10

Beskrivelse av naturtypen

Jevn elv i sand omfatter svært slakt hellende elvestrekninger med bunn dominert av fin grus, sand og finsediment, ofte med mer eller mindre velutviklet flomslette. Elveløpene har fra middels til betydelig sedimenttransport. Elvestrengen varierer fra rett til sterkt buktet eller forgreinet, ofte med forekomst av ulike typer løsmassebanker eller stabiliserte øyer. Det er denne elvetypen vi finner i de meandrerende elvene. Dette gir rødlistestatus som nær truet (NT).

Oppsummering

Landformene har felles vurdering for Fastlands-Norge og Svalbard.

A. Reduksjon i totalarealet

Det er ikke vurdert at tap av totalareal er stort nok til at kriteriene er oppfylt.

B. Begrenset geografisk utbredelse

Landformen er vanlig og kriteriet kommer ikke til anvendelse.

C. Abiotisk forringelse

Den rasterbaserte elverepresentasjonen er lagt over et grid som viser infrastrukturindeks. Dette er en videreutvikling av den tradisjonelle infrastrukturindeksen som er spesielt beregnet for vann og elver og som tar inn endringer knyttet til vasskraftutbygging, elveforbygning etc. Rundt 25 prosent av pikslene viser liten eller ingen infrastruktur, rundt 10 prosent viser liten til moderat infrastruktur, mens 85 % viser moderat til høy infrastruktur. Uten mer detaljerte data regner vi med at ca. halvparten av denne infrastrukturen er eldre enn 50 år. Dette gir som resultat at mellom 30 og 50 prosent av elvearealet er tildels sterkt berørt av ulike inngrep. Betydningen av disse inngrepene er kun vurdert for den abiotiske tilstanden i elveløpet, det vil si de naturlige fluviale landformdannende prosessene.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Påvirkning på habitat

    • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

      • Utbygging/utvinning

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        20-30% forringelse av tilstand

        Tidsrom
        Pågående

    • Habitatpåvirkning i limnisk miljø

      • Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        20-30% forringelse av tilstand

        Tidsrom
        Pågående

      • Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.)

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        20-30% forringelse av tilstand

        Tidsrom
        Pågående

Landformen kan påvirkes i forbindelse med oppdemming/regulering av vassdrag.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
      • Grad av abiotisk forringelse (%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • LC
          uten risiko
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 18 1,5 27
Utbredelsesareal 400 000 1 400 000
Antall forekomstruter 1 676 1,2 201 120

Det er gjort en beregning basert på oppdaterte data (Felles KartdataBase (FKB)) fra statens kartverk. Beregningene er kun gjort for fastlandet. Elvetypen finnes også på Svalbard. Elver som er vist som polygoner er rastrert til et 25 x 25 meter grid. Dette gir en overrepresentasjon hva gjelder elveareal fordi svært mange elver er smale og fanges ikke av et slikt grid med mindre man velger at alle piksler som berører elven får elvesignatur. Vi har her anslått at arealet som fremkommer er ti ganger større enn reelt areal og har derfor delt arelatallene som fremkommer med ti. Totalt har vi 7 739 951 piksler eller punkter som representerer elv (FKB-data 2025), dette tilsvarer ca 4800 km2 med anslått reelt areal på 480 km2. 1 597 253 piksler er elvepunkter som ligger innenfor det som er kartlagt som elvemateriale av Norges geologiske undersøkelse (NGU). Selv om denne kartleggingen har varierende oppløsning regner vi det som beste anslag for lokalisering av elvetyper som klassifiseres som fluviale elveløp. Anslått reelt areal er på 100 km2. 

Elvene er delt inn etter gradient på grov skala. Det er brukt en DEM (digital elevation model) med 50 meter oppløsning fra Statens Kartverk. Denne DEMen er basert på Lidarmålinger. Skråning er beregnet fra denne DEMen. Her vil skråningstallene ofte være litt undervurdert siden oppløsningen på DEMen er relativt grov. Vi har derfor gått ut fra at skråninger under 0,5 grader representerer flat elv med elvesediment sand og finere mens skråningsintervallet 0,5–5 grader representerer elv med sediment av grus og stein. Stein- og blokkdominert elv vil gjerne være brattere enn dette. Vi har gjort en beregning for elveløpspiksler med 3–5 graders skråning som utgangspunkt for vurderingen. Det er kjørt et 4 x 4 majority-filter på DEMen klassifisert etter disse intervallene og så har vi fått fram en statistikk som representerer elvetypene.

Det er antatt lik fordeling av areal mellom denne elvetypen og tilsvarende elveløp med jevn bunn med fratrekk av 9 km2 som er brattere enn 3 grader.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark, Svalbard landområder og Nord-Trøndelag.

Sitering

Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (26.11.2025). Landformer: Vurdering av Fluvialt elveløp med jevn, sand- og/eller finmaterialdominert bunn. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/754. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Denne naturtypen har ikke vært vurdert tidligere.