Brusende breelv i blokk og stein
NiN-kode EL-C01 Les mer om naturtypen
Stein- og blokkdominert glasifluvialt elveløp med kaskade- eller trappetrinnsmorfologi (Landformer)
Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: fredag 25. april 2025 10:33
Beskrivelse av naturtypen
Stein- og blokkdominert glasifluvialt elveløp med kaskade- eller trappetrinnsmorfologi omfatter relativt bratte elveløp på stein- eller blokkbunn, ofte i sterkt flompåvirkede elver. Lengdeprofilen til elveløpet er LM-EL_K1 kaskade eller LM-EL_K2 trappetrinn. Elvetypen har relativt stabil bunn der det er mye blokk, med små lommer av finere og mer ustabil sedimentbunn. Denne typen kjennetegnes av høy vannhastighet og ujevn bunn, ofte med oppstikkende steiner eller avrunede blokker, som gir elver med skumtopper og fossestryk. Spesielt i elveløp med trappetrinnsmorfologi er det vanlig med små kulper mellom stein og blokk, gjerne med små lommer av grus og sand på bunnen.
Oppsummering
Den største påvirkningsfaktoren på elveløpstypen er vassdragsutbygging. Gjennom vassdragsutbygging påvirkes vannføringen over korte eller lengre strekninger og med regulering av vannmagasiner og overføring av vann mellom vassdrag endres også flomregimet i elver. I forhold til landformen elveløp påvirker disse endringene først og fremst aktive fluviale prosesser. Denne elveløpstypen har tydelig fluviale prosesser som avsetning, erosjon og transport av materiale, men selve elveløpsformen er likevel preget av tidligere prosesser, særlig knyttet til isavsmeltingstiden etter siste istid. Endringene har dermed begrenset betydning for landformen. Økologiske endringer er ikke vurdert for elveløpstyper som landform. Her henvisises til vurderinger av natursystemer og vannmasser.
Det finnes per 2024 1827 kraftverk i Norge. 1479 er små kraftverk under 10MW, såkalte minikraftverk og småkraftverk. Disse berører normalt kortere elve- og bekkestrekninger og inneholder sjelden reguleringsmagasin. 348 er kraftverk større enn 10MW. Det finnes også 33 pumpekraftverk. Mange av kraftverkene var i produksjon før 1975 (50 år siden). Dette gjelder 193 av de store kraftverkene og 442 av småkraftverkene.
Elveløpstypen er satt direkte i kategorien LC. Som landform er elveløpstypen ikke tilstrekkelig påvirket av kraftutbygging de siste 50 år til å oppfylle kriteriene for rødlisting.
Vurderingskriteriene
-
Utslagsgivende kriterier
Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen
Alle kriterier -
arrow_drop_down
arrow_right
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
-
arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år
-
NEikke vurdert
-
-
arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år
-
NEikke vurdert
-
-
arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)
-
NEikke vurdert
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet
NE ikke vurdert
-
-
arrow_drop_down
arrow_right
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
-
arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal
-
NEikke vurdert
-
-
arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler
-
NTnær truet
-
VUsårbar ant lok ≤ 10
-
ENsterkt truet ant lok ≤ 5
-
CRkritisk truet ant lok 1
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet
NE ikke vurdert
-
arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter
-
NEikke vurdert
-
-
arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler
-
NTnær truet
-
VUsårbar ant lok ≤ 10
-
ENsterkt truet ant lok ≤ 5
-
CRkritisk truet ant lok 1
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet
NE ikke vurdert
-
arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
-
VUsårbar < 5 lokaliteter
-
NTnær truet < 10 lokaliteter
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet
NE ikke vurdert
-
-
arrow_drop_down
arrow_right
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
-
arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
-
arrow_drop_down
arrow_right
D - Biotisk forringelse
-
arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode
| Kjent areal (km²)/kjente forekomster | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
|---|---|---|---|
| Totalareal | |||
| Utbredelsesareal | |||
| Antall forekomstruter |
Den største påvirkningsfaktoren på elveløpstypen er vassdragsutbygging. Gjennom vassdragsutbygging påvirkes vannføringen over korte eller lengre strekninger og med regulering av vannmagasiner og overføring av vann mellom vassdrag endres også flomregimet i elver. I forhold til landformen elveløp påvirker disse endringene først og fremst aktive fluviale prosesser som ikke er så fremtredende i denne elveløpsformen. Endringene har dermed hovedsakelig visuell betydning. Økologiske endringer er ikke vurdert for elveløpstyper som landform. Her henvisises til vurderinger av natursystemer og vannmasser.
Det finnes per 2024 1827 kraftverk i Norge. 1479 er små kraftverk under 10MW, såkalte minikraftverk og småkraftverk. Disse berører normalt kortere elve- og bekkestrekninger og inneholder sjelden reguleringsmagasin. 348 er kraftverk større enn 10MW. Det finnes også 33 pumpekraftverk. Mange av kraftverkene var i produksjon før 1975 (50 år siden). Dette gjelder 193 av de store kraftverkene og 442 av småkraftverkene.
Elveløpstypen er satt direkte i kategorien LC. Som landform er elveløpstypen ikke tilstrekkelig påvirket av kraftutbygging de siste 50 år til å oppfylle kriteriene for rødlisting.
Regioner og havområder
Naturtypen har kjent forekomst i .
Referanser
- NVE Vannkraftdatabase https://www.nve.no/energi/energisystem/vannkraft/vannkraftdatabase/
Sitering
Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (26.11.2025). Landformer: Vurdering av Stein- og blokkdominert glasifluvialt elveløp med kaskade- eller trappetrinnsmorfologi. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/755. Nedlastet 19.12.2025