Glasifluvialt elveløp med kulp-strykmorfologi Elveløp (Landformer)

Beskrivelse av naturtypen

Glasifluvialt elveløp med kulp-strykmorfologi omfatter lavt til moderat hellende elveløp med bunn dominert av grus og småstein, som regel med veksling mellom høler (kulper) og banker. Lengdeprofilen til elveløpet er LM-EL_K4 Kulp-stryk. Tverrbanker eller LM-EL_K5 Kulp-stryk med alternerende sidebanker kan forekomme, men dominerer ikke. Større steinblokker som stikker opp av dette substratet er tegn på at elveløpet er semi-alluvialt. 

Den største påvirkningsfaktoren på elveløpstypen er vassdragsutbygging. Gjennom vassdragsutbygging påvirkes vannføringen over korte eller lengre strekninger og med regulering av vannmagasiner og overføring av vann mellom vassdrag endres også flomregimet i elver. I forhold til landformen elveløp påvirker disse endringene først og fremst aktive fluviale prosesser. Denne elveløpstypen har tydelig fluviale prosesser som avsetning, erosjon og transport av materiale, men selve elveløpsformen er likevel preget av tidligere prosesser, særlig knyttet til isavsmeltingstiden etter siste istid. Endringene har dermed begrenset betydning for landformen. Økologiske endringer er ikke vurdert for elveløpstyper som landform. Her henvisises til vurderinger av natursystemer og vannmasser.

Det finnes per 2024 1827 kraftverk i Norge. 1479 er små kraftverk under 10MW, såkalte minikraftverk og småkraftverk. Disse berører normalt kortere elve- og bekkestrekninger og inneholder sjelden reguleringsmagasin. 348 er kraftverk større enn 10MW. Det finnes også 33 pumpekraftverk. Mange av kraftverkene var i produksjon før 1975 (50 år siden). Dette gjelder 193 av de store kraftverkene og 442 av småkraftverkene.

Elveløpstypen er satt direkte i kategorien LC. Som landform er elveløpstypen ikke tilstrekkelig påvirket av kraftutbygging de siste 50 år til å oppfylle kriteriene for rødlisting.

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Den største påvirkningsfaktoren på elveløpstypen er vassdragsutbygging. Gjennom vassdragsutbygging påvirkes vannføringen over korte eller lengre strekninger og med regulering av vannmagasiner og overføring av vann mellom vassdrag endres også flomregimet i elver. I forhold til landformen elveløp påvirker disse endringene først og fremst aktive fluviale prosesser. Denne elveløpstypen har tydelig fluviale prosesser som avsetning, erosjon og transport av materiale, men selve elveløpsformen er likevel preget av tidligere prosesse, særlig knyttet til isavsmeltingstiden etter siste istid. Endringene har dermed begrenset betydning for landformen. Økologiske endringer er ikke vurdert for elveløpstyper som landform. Her henvisises til vurderinger av natursystemer og vannmasser.

Det finnes per 2024 1827 kraftverk i Norge. 1479 er små kraftverk under 10MW, såkalte minikraftverk og småkraftverk. Disse berører normalt kortere elve- og bekkestrekninger og inneholder sjelden reguleringsmagasin. 348 er kraftverk større enn 10MW. Det finnes også 33 pumpekraftverk. Mange av kraftverkene var i produksjon før 1975 (50 år siden). Dette gjelder 193 av de store kraftverkene og 442 av småkraftverkene.

Elveløpstypen er satt direkte i kategorien LC. Som landform er elveløpstypen ikke tilstrekkelig påvirket av kraftutbygging de siste 50 år til å oppfylle kriteriene for rødlisting.

• NVE Vannkraftdatabase https://www.nve.no/energi/energisystem/vannkraft/vannkraftdatabase/