Nordlig kalklyng og -lavskog med bartrær

Beskrivelse av naturtypen

Nordlig kalklyng og -lavskog med bartrær er bardominert kalklyng- og kalklavskog, inkludert kalkrik lyngfuktskog, som forekommer på sterkt kalkrik berggrunn i mellom- og nordboreal sone. Naturtypen er furudominert fordi gran ikke forekommer som dominerende treslag på lyng- eller lavmark. Det kan imidlertid være innslag av gran og boreale lauvtrær i kalklyng og -lavskogen med bartrær i mellom- og nordboreal sone.

A. Reduksjon i totalarealet

Arealtap i naturtypen etter 1975 er ikke kvantifisert på grunn av lite datagrunnlag, men vurdert til å ligge mellom 3 og 5 % (se Påvirkningsfaktorer). Tapet er knyttet til utbygging av boliger, næring og infrastruktur, og i noen grad til andregangs flatehogst (før hogstklasse 5) og andre typer skogbrukstiltak som kan føre til tap av lite endret skogmark. Det er sannsynlig at arealtapet vil fortsette på omtrent samme nivå i fremtiden. Arealtapet er under terskelverdi for NT (>20 %) etter A-kriteriet i alle tidsperiodene. 

B. Begrenset geografisk utbredelse

Nordlig kalklyng og -lavskog med bartrær er antatt å forekomme i 33 forekomstruter, og utbredelsesarealet er beregnet til 140 000 km². Nordlig kalklyng og -lavskog med bartrær oppfyller B2-kriteriet for VU.  

C. Abiotisk forringelse og D. Biotisk forringelse

Biotisk forringelse fra hogst av nordlig kalklyng og -lavskog med bartrær (i hogstklasse 5) er vurdert å påvirke i underkant av 20 % av arealet i vurderingsperiode nåtid (1985–2035). I tillegg til dette kommer arealtap knyttet til nedbygging og andregangs flatehogst (100 % forringelse) som er vurdert å ligge på 3–5 % i samme periode. Forringelse og arealtap gir derfor samlet en forringelse på over 50 % på mellom 20 og 30 % av arealet. Forringelse knyttet til fremmede arter og til slitasje er vurdert å påvirke enkelte tettstednære områdene, men forringelsen fra disse påvirkningsfaktorene er vurdert å være under 20 % på mindre enn 20 % av arealet. Arealtap og forringelse knyttet til effekter av klimaendringer er vanskelige å kvantifisere, men er vurdert å ha større påvirkning i boreonemoral og sørboreal sone enn i mellomboreal og nordboreal sone, og større påvirkning i fremtid enn i nåtid. Samlet er det vurdert at mellom 20 og 30 % av arealet er over 50 % forringet, og naturtypen er under terskelverdi for NT etter D-kriteriet.

E. Kvantitativ risikoanalyse

Det er ikke gjort en rent kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt. 

Konklusjon

Nordlig kalklyng og -lavskog med bartrær vurderes som sårbar - VU, basert på B-kriteriet.

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Fremmede arter

  Omfang

  Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

  Alvorlighetsgrad

  <20% forringelse av tilstand

  Tidsrom

  Pågående

• Klimatiske endringer

  Omfang

  Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

  Alvorlighetsgrad

  Ukjent

  Tidsrom

  Kun i fremtiden

• Påvirkning på habitat

  • Landbruk

    • Skogbruk/avvirkning

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      50-80% forringelse av tilstand

      Tidsrom

      Pågående

  • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

    • Utbygging/utvinning

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom

      Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Naturtypen er sjelden, og er ikke fanget opp i Landsskogtakseringen eller Arealrepresentativ naturovervåkning (ANO). Grunnlaget for å beregne totalareal og endring i totalareal er dårligere for nordlig kalklyng og -lavskog med bartrær enn for mange andre typer. Det er imidlertid kartlagt naturtypelokaliteter med kalklyng og -lavskog med bartrær i mellomboreal og nordboreal sone, etter både Miljødirektoratets instruks og etter DN-Håndbok 13. Naturtypen har størst forekomst over marmorryggene i indre Trondheimsfjorden, Helgeland og Salten, men finnes både helt sør til Kongsberg-Nordre-Eikeren-Mjøndalen og helt nord til Skibotn i Troms. Det er til sammen kartfestet ca. 50 km² tørr kalkfuruskog, serpentinfuruskog, ekstremtørr kalkfuruskog, sesongsfuktig kalkfuruskog og sesongsfuktig svabergkalkfuruskog etter DN-Håndbok 13. Totalarealet er vurdert å være noe større, og anslås derfor å være 75 km².  

Beregningen av utbredelsesområde og antall forekomstruter er gjort ved å bruke treslagskart fra Skogressurskart (SR16) og Kalkinnholdskart fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) som utgangspunkt, med justering av treslagssammensetning, kalktrinn og uttørkingsfare basert på kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13. Nordlig kalklyng og -lavskog med bartrær er antatt å forekomme i 33 forekomstruter, og utbredelsesarealet er beregnet til 140 000 km².

Naturtypen har kjent forekomst i Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms og Nord-Trøndelag.

• Artsdatabanken (2023). Trua naturtypar vert negativt påverka av framande artar. Fremmede arter i Norge - med økologisk risiko 2023. Nedlastet 15/04/2025 www.artsdatabanken.no/pages/343221
• Storaunet KO og Jansson Asplund, U (upublisert). Arealberegninger for Rødlista for naturtyper 2025 basert på Landsskogtakseringens data fra 1990 til 2023.
• Panzacchi M, van Moorter B, Sydenham MAK, Horntvedt Thorsen N, Niebuhr BB, Stange E, Jansson U, Nordén B, Hofgaard A, Rusch, G, Rolandsen C. og Solberg E (2024). Nasjonal kartlegging av grønn infrastruktur. De første nasjonale kartene for solitære bier, elg, edellauvskog og andre treslag, kapittel 4. NINA Rapport 2371. Norsk institutt for naturforskning. https://hdl.handle.net/11250/3124860
• Kausrud K, Vandvik V, Flø D, Geange SR, Hegland SJ, Hermansen JS, Hole LR, Ims RA, Kauserud H, Kirkendall LR, Nordén J, Nybakken L, Ohlson M, Skarpaas O, Wendell M, de Boer H, Eldegard K, Hindar K, Krokene P, Järnegren J, Måren IE, Nielsen A, Nilsen EB, Rueness EK, Thorstad EB, Velle G (2022). Impacts of climate change on the boreal forest ecosystem. Scientific Opinion of the Panel on Alien Organisms and Trade in endangered species (CITES) of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM Report 2022:15, ISBN: 978-82-8259-390-8, Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM), Oslo, Norway https://hdl.handle.net/11250/3069345
• Brandrud TE og Bendiksen E (2018). Faggrunnlag for kalkbarskog. NINA Rapport 1513. 89 s. http://hdl.handle.net/11250/2500248
• Bjørken AM (2024). Kartlegging av foryngelse og miljøhensyn ved hogst og skogkulturtiltak. Rapport nr. 24/3-44. https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/nyhetsrom/rapporter/kartlegging-av-foryngelse-og-miljohensyn-ved-hogst-2023/_/attachment/inline/34831a62-0bc2-48f6-a3f4-e5d59612ffac:bd6fc85c09050ad548f5f98fd1d1cb88d8cc32b7/Kartlegging%20av%20foryngelse%20og%20milj%C3%B8hensyn%20ved%20hogst%202023%20Rapport%2044%202024.pdf
• Brynjulvsrud JG (red), Gammelmo Ø (red) Blindheim T, Brandrud TE, Gaarder G, Hofton TH, Høitomt T, Langmo SHL, Midteng RB, Reiso S, Solvang R og Wold O (2022). Naturfaglige registreringer av kalkskog og baserik skog - Sammenstilling av resultater. Biofokus rapport 2022-070. Stiftelsen Biofokus. Oslo. https://lager.biofokus.no/biofokus-rapport/biofokusrapport2022-070.pdf