Elv gjennom torv, med sedimentbunn
NiN-kode EL-D03 Les mer om naturtypen
Elveløp gjennom torv, med sedimentbunn (Landformer)
Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: fredag 25. april 2025 10:40
Beskrivelse av naturtypen
EL-D03 Elveløp gjennom torv, med sedimentbunn omfatter elveløp der erosjon i myr har gått ned til underliggende sedimentlag eller sedimenter som er tilført fra ovenforlliggende sedimentkilder. Elveløpstypen er betinget av LM-ET_K2 Myrtorv kombinert med moreneavsetninger (LM-ET_K4) eller elveavsetninger (LM-ET_K7). Myrtorva har opprinnelse i den torvproduserende myra som elveløpet går over. Denne typen bunn forekommer derfor hovedsakelig i bekker på myr med et relativt tynt myrlag. Det er en gradvis overgang fra fast torv til elvebunnbunn med nedbrutt, finfordelt torvmateriale (dy, og gytje), spesielt i større bekker eller små elver. Torvbunnen vil ofte forekomme i kanten av bekken, mens sedimentbunnen ligger som ei stripe midt i bekken.
Oppsummering
A-kriteriet
Det er ikke vurdert at tap av totalareal er stort nok til at kriteriene er oppfylt.
B-kriteriet
Landformen er vanlig og kriteriet kommer ikke til anvendelse
C-kriteriet
Landformen er vurdert etter beregningene basert på myrlaget fra topografisk kart N50 som er brukt til å klippe ut elvekart fra FKB fra Statens Kartverk. Nær 70% av arealet har en infrastrukturindeks under 0,4. Middelverdien er på 0,9 og medianverdien på 0. Svært mange av disse bekke- og elvetypene er påvirket av grøfting, hovedsakelig i forbindelse med skogbruk. De aller fleste grøftene er eldre enn 50 år. Grøfting av myr ble ulovlig i 2006.
Samlet vurderes landformen til LC med grunnlag i alminnelig forekomst over hele landet.
Påvirkningsfaktorer
Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
-
Påvirkning på habitat
Omfang
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)Alvorlighetsgrad
20-30% forringelse av tilstandTidsrom
Pågående-
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)
-
Utbygging/utvinning
Omfang
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)Alvorlighetsgrad
30-50% forringelse av tilstandTidsrom
Pågående
-
-
Landbruk
-
Jordbruk
-
Drenering (grøfting)
Omfang
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)Alvorlighetsgrad
20-30% forringelse av tilstandTidsrom
Opphørt (kan inntreffe igjen)
-
-
-
Vurderingskriteriene
-
Utslagsgivende kriterier
Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen
Alle kriterier -
arrow_drop_down
arrow_right
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
-
arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år
-
LCuten risiko
-
-
arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år
-
LCuten risiko
-
-
arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)
-
LCuten risiko
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet
LC uten risiko
-
-
arrow_drop_down
arrow_right
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
-
arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal
-
NEikke vurdert
-
-
arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler
-
NTnær truet
-
VUsårbar ant lok ≤ 10
-
ENsterkt truet ant lok ≤ 5
-
CRkritisk truet ant lok 1
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet
NE ikke vurdert
-
arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter
-
NEikke vurdert
-
-
arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler
-
NTnær truet
-
VUsårbar ant lok ≤ 10
-
ENsterkt truet ant lok ≤ 5
-
CRkritisk truet ant lok 1
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet
NE ikke vurdert
-
arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
-
VUsårbar < 5 lokaliteter
-
NTnær truet < 10 lokaliteter
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet
NE ikke vurdert
-
-
arrow_drop_down
arrow_right
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
-
arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
-
-
LCuten risiko
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
-
-
LCuten risiko
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
-
-
LCuten risiko
-
-
-
-
arrow_drop_down
arrow_right
D - Biotisk forringelse
-
arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode
| Kjent areal (km²)/kjente forekomster | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
|---|---|---|---|
| Totalareal | 25 | 1,2 | 30 |
| Utbredelsesareal | 400 000 | 1 | 400 000 |
| Antall forekomstruter | 3 347 | 1,1 | 368 170 |
Dekningen av myr er tatt fra topografisk kart N50 og elvene er fra FKB-data, begge fra Statens kartverk. Elvene er rastrert med oppløsning 25 meter.
Dette gir en overrepresentasjon hva gjelder elveareal fordi svært mange elver er smale og fanges ikke av et slikt grid med mindre man velger at alle piksler som berører elven får elvesignatur. Vi har her regnet met areal som er ti ganger større enn riktig areal og har derfor delt arelatallene som fremkommer med ti. Det ble registrert 389893 piksler med elv gjennom myr. Dette tilsvarer nær 244 km2. Anslått areal 25 km2.
Regioner og havområder
Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark og Nord-Trøndelag.
Referanser
- Jogeir N. Stokland, Aksel Granhus, Gunnhild Søgaard 2022. Grøftede arealer i skog og myr i Norge. Statistikk fra Landsskogtakseringen 2016-2020. NIBIO Rapport 8/90/ 2022. https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/bitstream/handle/11250/3008088/NIBIO_RAPPORT_2022_8_90.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Sitering
Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (26.11.2025). Landformer: Vurdering av Elveløp gjennom torv, med sedimentbunn. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/760. Nedlastet 19.12.2025