Kalklyng- og kalklavskog , dominert av edellauvtrær, i klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen Fastmarksskogsmark (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Tørr kalkedellauvskog i midtseksjonene er edellauvdominert kalklyng- og kalklavskog, inkludert sesongsfuktig kalklyngskog, i boreonemoral og sørboreal sone og i overgangsseksjon (OC), svakt oseanisk seksjon (O1) og klart oseanisk seksjon (O2). Vanlige treslag er lind, hassel og eik, men andre edellauvtrær, boreale lauvtrær eller bartrær kan forekomme i treslagsblandingen. En stor del av det som er omtalt som kalklindeskog (utvalgt naturtype) og kalkhasselskog i inngår i vurderingsenheten.

A-kriteriet

Tørr kalkedellauvskog i midtseksjonene ligger i stor grad nær tettbygde pressområder og er særlig utsatt for nedbygging til boliger, næringsbygg, veier etc. Arealtap i typen etter 1975 er derfor først og fremst knyttet til forskjellige typer utbygging. Basert på vurderingene av kalkedellauvskog fra 2018 (NiN 2: bærlyngkalklågurtskog og lyng-kalklågurtskog) er arealtapet siste 50 år vurdert til 20-30% pga. lokalitetenes generelle beliggenhet i tettstedsnære områder. Det er imidlertid vanskelig å gi noe presist kvantitativt estimat for arealtapet pga. mangelfulle registreringer på 1970-80-tallet og fordi det ikke finnes datagrunnlag fra Landsskogstakseringen til å beregne arealtap. Dette fordi typen er sjelden og ikke er fanget opp i den nasjonale skogovervåkingen. Alle kjente kalklindeskogslokaliteter er fanget opp som utvalgte naturtypelokaliteter med tilhørende forskrift hjemlet i naturmangfoldloven og er dermed underlagt visse restriksjoner. Det er derfor sannsynlig at nedbyggingshastigheten vil avta i fremtiden.

Plantesykdommer i kombinasjon med fremmede treslag kan også føre til arealtap til klart endret skogsmark. Samtidig vil edellauvtrær kunne ekspandere noe i et endret klima (GreenPlan), slik at en noe større andel av den tørre kalkskogen i midtseksjonene kan få et større innslag av edellauvtrær. Vurderingsperioden er imidlertid for kort til at dette vil føre til vesentlig økning av edellauvskogsarealet i kontinental sone.

Samlet arealtap siste 50 år er vurdert til 20-30%. Vurderingsenheten slår ut som NT til kriteriet A1. Arealtap betyr 100 % forringelse av tapte areal og vurderes dermed også inn under D-kriteriet, sammen med biotisk forringelse.

B-kriteriet

Tørr kalkedellauvskog i midtseksjonene har, basert på data fra ANO og naturtypekartlegginger en nokså vid utbredelse, men under 50 forekomstruter i Norge. Den slår ut som sårbar (VU) i henhold til kriteriene B1 og B2.

C/D-kriteriet

Tørr kalkedellauvskog forringes av en kombinasjon av fremmede arter, plantesykdommer, småskala hogst og slitasje i fortid, nåtid og fremtid.  

I løpet av siste 50 år anslår vi at forringelsen i ikke utbygde arealer har vært på over 30 % på omtrent en tredjedel av arealet. Samtidig er det sannsynlig at mellom 20 % og 30 % av arealet er tapt (100 % forringet). Samlet betyr det at over 50% av arealet er mer enn 30 % forringet. For kommende 50 år antar vi at arealtapet blir noe mindre enn i forrige 50 års-periode, men at den økologiske forringelsen forblir på samme relative nivå. Den slår ut som NT for kriteriet D1.

E-kriteriet

Det er ikke gjort en rent kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt.

Konklusjon

Tørr kalkedellauvskog i midtseksjonene vurderes som sårbar – VU basert på B-kriteriet.  

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Tørr kalkedellauvskog i midtseksjonene opptrer på sterkt kalkrik, gjerne oppsprukken berggrunn i boreonemoral til sørboreal sone og i overgangsseksjon, svakt oseanisk seksjon og klart oseanisk seksjon. Arealberegningen er basert på arealrepresentativ naturovervåking (ANO) og kartlagte naturtypelokaliteter. Arealet av tørr kalkskog, fordelt på alle treslagsgrupper vurdert til 14 km2 (ANO). I sørboreal sone og i overgangsseksjon (OC), svakt oseanisk seksjon (O1) og klart oseanisk seksjon (O2) er langt under 10 % av skogen edellauvdominert (Landsskogtakseringen) hvilket gir et arealestimat for tørr kalkedellauvskog i midtseksjonene på 1,4 km2. Kartlagte naturtypelokaliteter av kalkedellauvskog (med noe bredere definisjon en denne vurderingsenheten) etter både Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13 dekker ca. 2,8 km2 (Framstad og Bendiksen 2018). Vi antar at alt areal ikke er kartlagt og anslår at arealet edellauvdominert kalklyng- og kalklavskog i midtseksjonene er i underkant av 4 km2. Beregningen av utbredelsesområde og antall forekomstruter er gjort ved å bruke treslagskart fra Skogressurskart (SR16) og Kalkinnholdskart fra NGU som utgangspunkt, med justering av treslagsammensetting og kalktrinn og uttørkingsfare basert på kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13. Utbredelsesområdet er i hovedsak innenfor Oslofeltet; fra Langesund i Bamble til Biri ved Mjøsa, men det finnes også hasseldominerte kalklyngskoger i Trøndelag. Tørr kalkedellauvskog i midtseksjonene har et totalareal på ca. 4 km2 og antas å forekomme i 29 forekomstruter. Utbredelsesarealet er beregnet til 40 000 km2 og strekker seg fra Skien/Porsgrunn i sør til Levanger i Nord.