Kalksinterbasseng

NiN-kode IB-G03 Les mer om naturtypen

Kalksinterbasseng (Landformer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: CR B1 + B2
Naturtypen er vurdert til kritisk truet CR for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av begrenset geografisk utbredelse.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: tirsdag 14. oktober 2025 14:17

Beskrivelse av naturtypen

Innsjøbasseng som dannes i forbindelse med dannelse av sinterterrasser. Finnes bare ett sted i Norge, på Svalbard.

Oppsummering

Landformene har felles vurdering for Fastlands-Norge og Svalbard.

A. Reduksjon i totalarealet

Det er ikke vurdert at tap av totalareal er stort nok til at kriteriene er oppfylt.

B. Begrenset geografisk utbredelse

Bassenger knyttet til sinterterrassene på Svalbard har kjente negative påvirkningsfaktorer som er beskrevet i flere rapporter. Kildene ligger nær sjøen, og om vinteren er det ikke vanskelig å ta seg hit med snøscooter. Det er dokumentert slitasje og skade på kalktuffen i området, særlig stor grad knyttet til Jotunkjeldene. Skade oppstår ved ferdsel og ved bading. Dette er grunnlaget for bruken av B-kriteriet knyttet til en pågående påvirkning av deres kvalitet. Det er gjennomført forvaltningstiltak for å beskytte kildene og der er mulig at dagens forvaltning og bevissthetsnivå knyttet til sårbarheten av disse områdene er stor nok til at dette er en historisk, ikke en pågående eller framtidig påvirkning. Det er opprettet ferdselsforbud i deler av området.

C. Abiotisk forringelse

Landformen er utsatt for forringelse tilknyttet ferdsel. Dette i kombinasjon med svært begrenset utbredelsesareal gir grunnlag for rødlisting.

Landformen rødlistes som kritisk truet (CR) etter B-kriteriet. 

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Menneskelig forstyrrelse

    • Rekreasjon/turisme

      Omfang
      Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

      Alvorlighetsgrad
      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom
      Kun i fremtiden

Landformen kan påvirkes i forbindelse med ferdsel/turisme.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NT
        nær truet ≤ 55 000 km2
      • VU
        sårbar ≤ 50 000 km2
      • EN
        sterkt truet ≤ 20 000 km2
      • CR
        kritisk truet ≤ 2000 km2
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        CR kritisk truet

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NT
        nær truet ≤ 55
      • VU
        sårbar ≤ 50
      • EN
        sterkt truet ≤ 20
      • CR
        kritisk truet ≤ 2
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        CR kritisk truet

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
      • Grad av abiotisk forringelse (%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
      • Grad av abiotisk forringelse (%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 1 1 1
Utbredelsesareal ,01 1 ,01
Antall forekomstruter 2 1 200

Kalksinterbasseng forekommer bare sammen med landformen sinterterrasse og er kun observert naturlig i et mindre område på Svalbard, og menneskeskapt i forbindelse med avrenninger fra gruvetipper og gruveåpninger i fastlands-Norge. Sinter kan være brukt for å beskrive dryppsteinsavsetninger type flowstone, men er sjeldent brukt til dette.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Svalbard landområder.

Referanser

  • Norsk polarinstitutt 2014. Vest Spitsbergen: Supplement til ” Kunnskapsgrunnlag for de store nasjonalparkene og fuglereservatene på Vest-Spitsbergen” Notat: 03.06014
  • Lauritzen, S.-E. (2010). Grotter - Norges ukjente underverden. Oslo, Tun Forlag.
  • Elvevold (red.) (2007). Svalbards geologi. Tromsø, Norsk polarinstitutt. 38 sider.
  • Jamtveit, B., Hammer, Ø., Andersson, C., Dysthe, D.K., Heldmann, J. & Vogel, M.L. 2006. Travertines from the Troll thermal springs, Svalbard. Journal of Geology 86: 387-395
  • Banks, D., Siewers, U., Sletten, R.S., Haldorsen, S., Dale, B., Heim, M., Swensen, B. 1999. The thermal springs of Bockfjorden, Svalbard: II: selected aspects of trace element hydrochemistry. Geothermics 28: 713-728
  • Om sinterterrasser på Svalbard: https://artsdatabanken.no/Pages/239150/svak_varmkilde Sinterterrasser. Store norske leksikon. https://snl.no/sinterterrasser
  • Øyen, P. A. (1919). "Kalktuf i Norge." Norsk Geologisk Tidsskrift 5(2): 231-350.
  • Banks, D.; Siewers, U.; Sletten, R.S.; Haldorsen, S.; Dale, B.; Heim, M.; Swensen, B. 1997. The Thermal Springs of Bockfjord, Svalbard NGU-rapport 97.183
  • Banks, D. med flere (1997). The world's northernmost thermal springs? Trollkildene and Jotunkildene, Bockfjord, Svalbard. NGU bulletin 433, side 60-61.

Sitering

Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (26.11.2025). Landformer: Vurdering av Kalksinterbasseng. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/784. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Denne naturtypen har ikke vært vurdert tidligere.