- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Kalklyng- og kalklavskog , dominert av edellauvtrær, i svakt kontinental seksjon
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Har du utfyllende kunnskap om naturtyper? keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Kalklyng- og kalklavskog , dominert av edellauvtrær, i svakt kontinental seksjon Fastmarksskogsmark (Fastmarkssystemer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: lørdag 3. mai 2025 01:17
Endelig kategori og kriterium: EN B1 + B2
Naturtypen er vurdert til sterkt truet EN for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av begrenset geografisk utbredelse.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
Tørr kontinental kalkedellauvskog er edellauvdominert kalklyng- og kalklavskog som forekommer i boreonemoral og sørboreal sone og svakt kontinental seksjon. Vanlige treslag er eik, lind, hassel og spisslønn, men andre edellauvtrær, boreale lauvtrær eller bartrær kan forekomme i treslagsblandingen. Kalklyngskog med lind inngår i den utvalgte naturtypen "Kalklindeskog", men denne naturtypen er svært sjelden i svakt kontinental seksjon.
Oppsummering
A-kriteriet
Det finnes ikke dokumentasjon på at naturtypens areal er særlig redusert i fortid eller nåtid, men det er sannsynlig at noe areal har gått tapt ved enkeltinngrep i forbindelse med utbygging av infrastruktur. Slike enkeltinngrep vil også kunne skje i fremtiden. Det er også mulig at arealet vil reduseres noe de neste 50 år pga. at klimaendringene kan føre til at svakt kontinental seksjon får redusert areal og at plantesykommer i kombinasjon med fremmede treslag kan føre til arealtap til klart endret skogsmark. Det er imidlertid ikke vurdert som sannsynlig at arealtapet vil overskride terskelverdi for NT (> 20 %) i noen av tidsvinduene. Samtidig vil edellauvtrær kunne ekspandere noe i et endret klima (GreenPlan), slik at en noe større andel av den tørre kalkskogen i kontinental seksjon kan få et større innslag av edellauvtrær. Vurderingsperioden er imidlertid for kort til at dette vil føre til vesentlig økning av edellauvskogsarealet i kontinental sone.
B-kriteriet
Tørr kontinental kalkedellauvskog har, basert på data fra Landsskogtakseringen, ANO og naturtypekartlegginger, liten utbredelse og få forekomstruter i Norge. Den slår ut som sterkt truet (EN) i henhold til kriteriene B1 og B2.
C/D-kriteriet
Abiotisk forringelse i form av endring av klima og nedbørsmønster vil kunne forringe naturtypen i fremtiden, men graden av forringelse er ikke vurdert som sterk nok til at dette kriteriet blir utslagsgivende.
Biotisk forringelse i form av fremmede arter og plantesykdommer forringer naturtypen i dag og det er sannsynlig at både graden av forringelse og arealomfanget vil øke i fremtiden. Det er imidlertid ikke vurdert at arealomfang eller grad av forringelse er sterk nok til at dette kriteriet blir utslagsgivende.
E-kriteriet
Det er ikke gjort en rent kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt.
Konklusjon
Tørr kontinental kalkedellauvskog vurderes som sterkt truet – EN
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
---|---|---|---|
Klimatiske endringer > Nedbør | Pågående | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | 20-30% forringelse av tilstand |
Fremmede arter | Pågående | En ubetydelig del av arealet påvirkes | <20% forringelse av tilstand |
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) > Utbygging/utvinning | Pågående | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) |
Påvirkning på habitat > Landbruk > Skogbruk/avvirkning | Pågående | En ubetydelig del av arealet påvirkes | 50-80% forringelse av tilstand |
Klimaendringer
Tørr kontinental kalkedellauvskog påvirkes negativt av klimaendringene med mer nedbør som sannsynligvis vil føre til at kontinental sone får redusert arealutbredelse i Norge, og dermed også mulig arealtap av tørr kontinental kalkedellauvskog. Samtidig vil edellauvtrær kunne ekspandere noe i et endret klima (GreenPlan), slik at en større andel av den tørre kalkskogen i kontinental sone kan få et større innslag av edellauvtrær.
Fremmede arter
Fremmede arter er i spredning og konkurranse fra fremmede treslag påvirker de stedegne edellauvtrærne negativt, både i nåtid og i fremtid. I tillegg påvirker plantesykdommer (Phytopthora mfl.) flere av edellauvtrærne negativt i fortid, nåtid og fremtid. Dette fører både til forringelse, da særlig gamle trær blir angrepet og drept, og til arealtap i tilfeller der dominansforholdet i tresjiktet blir endret til dominans av fremmede treslag.
Utbygging
Enkelttiltak som utbygging av infrastruktur (vei, bolig, hytter, næring, energi etc.) kan påvirke naturtypen. Fordi tørr kontinental kalkedellauvskog har begrenset utbredelse vil også noen få enkeltinngrep potensielt kunne påvirke en stor andel av naturtypens totale areal.
Hogstinngrep
Edellauvskog er i mindre grad påvirket av hogstinngrep enn bardominert skog. I PEFC skogstandard anbefales lukket hogst i de fleste edellauvskoger (PEFC Skogstandard 2024). Treslagsskifte er ifølge denne standarden forbudt i kalkskog. Forbud mot treslagsskifte i edellauvskog (med unntak for blåbær-eikeskog på lav og middels bonitet) har vært en del av skogsertifiseringen siden 1998 (Levende skog 1998). Vedhogst og utsiktshogst kan være et problem der den tørre kalkedellauvskogen ligger tett på bebyggelse. All type hogst av edellauvtrær i tørr kontinental kalkedellauvskog forringer naturtypens kvalitet, mens hogst av innplantet gran eller fremmede treslag kan påvirke kvaliteten i positiv retning.
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år LC A2a Reduksjon kommende 50 år LC A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) LC Konklusjon LC -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal ≤ 20 000 km2 EN B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet ii. Kvalitet B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet antatt eller kjent B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon EN B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter ≤ 20 EN B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet ii. Kvalitet B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet antatt eller kjent B2c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon EN B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 20 % C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 20 % Konklusjon LC C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 30 % C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 30 % Konklusjon LC C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 30 % C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 20 % Konklusjon LC -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 20 % D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år ≥ 20 % Konklusjon LC D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 30 % D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år ≥ 30 % Konklusjon LC D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 20 % D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 20 % Konklusjon LC -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
---|---|---|---|
Totalareal | 1,5 | 1,1 | 1,65 |
Utbredelsesareal | 10000 | 1,1 | 11000 |
Antall forekomster | 8 | 1,5 | 12 |
Grunnlaget for beregning av naturtypens totalareal består av arealberegninger fra Landskogtakseringen, komplettert med informasjon fra Arealrepresentativ overvåking av natur i Norge (ANO) og kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13. Beregningen av utbredelsesområde og antall forekomstruter er gjort ved å bruke treslagskart fra Skogresurskart (SR16) og Kalkinnholdskart fra NGU som utgangspunkt, med justering av treslagsammensetting og kalktrinn basert på kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13.
Tørr kontinental kalkedellauvskog opptrer i boreonemoral til sørboreal sone i svakt kontinental seksjon, på sterkt kalkrik berggrunn. Dette betyr i all hovedsak tørre og varme lier i Lærdal, enkeltforekomster i søndre del av Gudbrandsdalen, og enkeltforekomster i Østerdalen. Det er ikke registrert kalklyng- og kalklavskog i svakt kontinental seksjon og boreonemoral til sørboreal sone i ANO eller Landsskogtakseringen, men det er flere naturtypelokaliteter registrert i Naturbase som basert på beskrivelsen kan føres til naturtypen. Det er imidlertid ikke godt nok grunnlag på variabelen uttørkingsfare slik at utbredelsesvurderingene for tørr kontinental kalkedellauvskog og frisk kontinental kalkedellauvskog er like. Kartlagte polygoner av svært kalkrik edellauvskog etter Miljødirektoratets instruks og etter DN Håndbok 13 er 1 km2 i denne bioklimatiske regionen. Fordi det er sannsynlig at alt areal ikke er kartfestet er totalarealet er vurdert til ca. 1,5 km2. Tørr kontinental kalkedellauvskog forekommer i 8 forekomstruter og utbredelsesarealet er beregnet til 10 000 km2.
Regioner og havområder
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | |
Oslo og Akershus | |
Hedmark | x |
Oppland | x |
Buskerud | |
Vestfold | |
Telemark | |
Aust-Agder | |
Vest-Agder | |
Rogaland | |
Hordaland | |
Sogn og Fjordane | x |
Møre og Romsdal | |
Sør-Trøndelag | |
Nord-Trøndelag | |
Nordland | |
Troms | |
Finnmark | |
Svalbard landområder | |
Skagerrak | |
Nordsjøen | |
Norskehavet | |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Barentshavet | |
Grønlandshavet | |
Svalbard kystområder | |
Polhavet |
Sitering
Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (alfabetisk) (2025). Fastmark. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Kalklyng- og kalklavskog , dominert av edellauvtrær, i svakt kontinental seksjon https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/79. Nedlastet 11.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
TB01-M020-06
Anvendte variabler:
-
Naturgitt dominerende treslagsgruppe SA-AA
- Edellauvtredominans
-
Bioklimatiske seksjoner RM-SE
- Svakt kontinental seksjon