Artsdatabanken-logo Artsdatabanken-logo
  • På artsdatabanken.no
    • Arter på nett

      Info om arter og artsgrupper

      chevron_right
    • Artsorakel

      Artsbestem bilder med kunstig intelligens

      chevron_right
    • Artsprosjektet

      Kartlegger artsmangfoldet i Norge

      chevron_right
    • Fremmede arter

      Fremmedartslista, innsikt og statistikk

      chevron_right
    • Kunnskapsstatus for artsmangfoldet

      Hva vi har og hva vi mangler av kunnskap om arter

      chevron_right
    • Artsnavn

      Info om navnearbeid og verktøy for navnevask

      chevron_right
    • Natur i Norge

      Verktøy for å beskrive natur

      chevron_right
    • Norsk rødliste for naturtyper

      Naturtyper som har risiko for å gå tapt fra Norge

      chevron_right
    • Rødlista for arter 2021

      Arter som har risiko for å dø ut i Norge

      chevron_right
  • Andre tjenester
    • Artskart

      Se hvor arter er funnet

      chevron_right
    • Nortaxa

      Database for forvaltning av navn og taksonomi

      chevron_right
    • Artsobservasjoner

      Registrer arter du har sett

      chevron_right
    • NiN-kart

      Kartdata etter NiN-systemet

      chevron_right
    • Portal for økologiske grunnkart

      Landskap, naturtyper, arter og miljøvariabler

      chevron_right
  1. Rødlista for naturtyper 2025 >
  2. Kalklyng- og kalklavskog , dominert av edellauvtrær, i svakt kontinental seksjon
  • Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right

  • Har du utfyllende kunnskap om naturtyper?  keyboard_arrow_right
  • Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor?  keyboard_arrow_right
  • Hvem utfører vurderingene?  keyboard_arrow_right
  • Vurderingsområder keyboard_arrow_right
  • Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
  • Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
  • Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
  • Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right

Innhold på siden

  • Beskrivelse av naturtypen
  • Oppsummering
  • Påvirkningsfaktorer
  • Vurderingskriteriene
  • Naturtypens areal
  • Regioner og havområder
  • Sitering

Kalklyng- og kalklavskog , dominert av edellauvtrær, i svakt kontinental seksjon Fastmarksskogsmark (Fastmarkssystemer)

Gi innspill til vurderingen nederst på siden

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: lørdag 3. mai 2025 01:17

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: EN B1 + B2
Naturtypen er vurdert til sterkt truet EN for Norsk rødliste for naturtyper 2025. Kategorien kommer av begrenset geografisk utbredelse.

  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt
Forklaring av kategoriene og kriteriene

Beskrivelse av naturtypen

Tørr kontinental kalkedellauvskog er edellauvdominert kalklyng- og kalklavskog som forekommer i boreonemoral og sørboreal sone og svakt kontinental seksjon. Vanlige treslag er eik, lind, hassel og spisslønn, men andre edellauvtrær, boreale lauvtrær eller bartrær kan forekomme i treslagsblandingen. Kalklyngskog med lind inngår i den utvalgte naturtypen "Kalklindeskog", men denne naturtypen er svært sjelden i svakt kontinental seksjon. 

Oppsummering

A-kriteriet

Det finnes ikke dokumentasjon på at naturtypens areal er særlig redusert i fortid eller nåtid, men det er sannsynlig at noe areal har gått tapt ved enkeltinngrep i forbindelse med utbygging av infrastruktur. Slike enkeltinngrep vil også kunne skje i fremtiden. Det er også mulig at arealet vil reduseres noe de neste 50 år pga. at klimaendringene kan føre til at svakt kontinental seksjon får redusert areal og at plantesykommer i kombinasjon med fremmede treslag kan føre til arealtap til klart endret skogsmark. Det er imidlertid ikke vurdert som sannsynlig at arealtapet vil overskride terskelverdi for NT (> 20 %) i noen av tidsvinduene. Samtidig vil edellauvtrær kunne ekspandere noe i et endret klima (GreenPlan), slik at en noe større andel av den tørre kalkskogen i kontinental seksjon kan få et større innslag av edellauvtrær. Vurderingsperioden er imidlertid for kort til at dette vil føre til vesentlig økning av edellauvskogsarealet i kontinental sone.

B-kriteriet

Tørr kontinental kalkedellauvskog har, basert på data fra Landsskogtakseringen, ANO og naturtypekartlegginger, liten utbredelse og få forekomstruter i Norge. Den slår ut som sterkt truet (EN) i henhold til kriteriene B1 og B2.

C/D-kriteriet

Abiotisk forringelse i form av endring av klima og nedbørsmønster vil kunne forringe naturtypen i fremtiden, men graden av forringelse er ikke vurdert som sterk nok til at dette kriteriet blir utslagsgivende.

Biotisk forringelse i form av fremmede arter og plantesykdommer forringer naturtypen i dag og det er sannsynlig at både graden av forringelse og arealomfanget vil øke i fremtiden. Det er imidlertid ikke vurdert at arealomfang eller grad av forringelse er sterk nok til at dette kriteriet blir utslagsgivende.

E-kriteriet

Det er ikke gjort en rent kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt.

Konklusjon

Tørr kontinental kalkedellauvskog vurderes som sterkt truet – EN

Påvirkningsfaktorer

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Påvirkningsfaktor Tidspunkt Omfang Alvorlighetsgrad
Klimatiske endringer > Nedbør Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) 20-30% forringelse av tilstand
Fremmede arter Pågående En ubetydelig del av arealet påvirkes <20% forringelse av tilstand
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) > Utbygging/utvinning Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)
Påvirkning på habitat > Landbruk > Skogbruk/avvirkning Pågående En ubetydelig del av arealet påvirkes 50-80% forringelse av tilstand

Klimaendringer

Tørr kontinental kalkedellauvskog påvirkes negativt av klimaendringene med mer nedbør som sannsynligvis vil føre til at kontinental sone får redusert arealutbredelse i Norge, og dermed også mulig arealtap av tørr kontinental kalkedellauvskog. Samtidig vil edellauvtrær kunne ekspandere noe i et endret klima (GreenPlan), slik at en større andel av den tørre kalkskogen i kontinental sone kan få et større innslag av edellauvtrær.

Fremmede arter

Fremmede arter er i spredning og konkurranse fra fremmede treslag påvirker de stedegne edellauvtrærne negativt, både i nåtid og i fremtid. I tillegg påvirker plantesykdommer (Phytopthora mfl.) flere av edellauvtrærne negativt i fortid, nåtid og fremtid. Dette fører både til forringelse, da særlig gamle trær blir angrepet og drept, og til arealtap i tilfeller der dominansforholdet i tresjiktet blir endret til dominans av fremmede treslag.

Utbygging 

Enkelttiltak som utbygging av infrastruktur (vei, bolig, hytter, næring, energi etc.) kan påvirke naturtypen. Fordi tørr kontinental kalkedellauvskog har begrenset utbredelse vil også noen få enkeltinngrep potensielt kunne påvirke en stor andel av naturtypens totale areal.

Hogstinngrep

Edellauvskog er i mindre grad påvirket av hogstinngrep enn bardominert skog. I PEFC skogstandard anbefales lukket hogst i de fleste edellauvskoger (PEFC Skogstandard 2024). Treslagsskifte er ifølge denne standarden forbudt i kalkskog. Forbud mot treslagsskifte i edellauvskog (med unntak for blåbær-eikeskog på lav og middels bonitet) har vært en del av skogsertifiseringen siden 1998 (Levende skog 1998). Vedhogst og utsiktshogst kan være et problem der den tørre kalkedellauvskogen ligger tett på bebyggelse. All type hogst av edellauvtrær i tørr kontinental kalkedellauvskog forringer naturtypens kvalitet, mens hogst av innplantet gran eller fremmede treslag kan påvirke kvaliteten i positiv retning.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
  • A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    A1 Reduksjon siste 50 år LC
    A2a Reduksjon kommende 50 år LC
    A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) LC
    Konklusjon LC
  • B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    B1 Utbredelsesareal ≤ 20 000 km2 EN
    B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet ii. Kvalitet
    B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet antatt eller kjent
    B1c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon EN
    B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter ≤ 20 EN
    B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet ii. Kvalitet
    B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet antatt eller kjent
    B2c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon EN
    B3 Trusseldefinerte lokaliteter
    Konklusjon NE
  • C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 20 %
    C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 20 %
    Konklusjon LC
    C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 30 %
    C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 30 %
    Konklusjon LC
    C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 30 %
    C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 20 %
    Konklusjon LC
  • D - Biotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 20 %
    D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år ≥ 20 %
    Konklusjon LC
    D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 30 %
    D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år ≥ 30 %
    Konklusjon LC
    D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 20 %
    D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 20 %
    Konklusjon LC
  • E - Kvantitativ risikoanalyse

    Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

    E Kvantitativ risikoanalyse NE

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 1,5 1,1 1,65
Utbredelsesareal 10000 1,1 11000
Antall forekomster 8 1,5 12

Grunnlaget for beregning av naturtypens totalareal består av arealberegninger fra Landskogtakseringen, komplettert med informasjon fra Arealrepresentativ overvåking av natur i Norge (ANO) og kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13. Beregningen av utbredelsesområde og antall forekomstruter er gjort ved å bruke treslagskart fra Skogresurskart (SR16) og Kalkinnholdskart fra NGU som utgangspunkt, med justering av treslagsammensetting og kalktrinn basert på kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13.

Tørr kontinental kalkedellauvskog opptrer i boreonemoral til sørboreal sone i svakt kontinental seksjon, på sterkt kalkrik berggrunn. Dette betyr i all hovedsak tørre og varme lier i Lærdal, enkeltforekomster i søndre del av Gudbrandsdalen, og enkeltforekomster i Østerdalen. Det er ikke registrert kalklyng- og kalklavskog i svakt kontinental seksjon og boreonemoral til sørboreal sone i ANO eller Landsskogtakseringen, men det er flere naturtypelokaliteter registrert i Naturbase som basert på beskrivelsen kan føres til naturtypen. Det er imidlertid ikke godt nok grunnlag på variabelen uttørkingsfare slik at utbredelsesvurderingene for tørr kontinental kalkedellauvskog og frisk kontinental kalkedellauvskog er like. Kartlagte polygoner av svært kalkrik edellauvskog etter Miljødirektoratets instruks og etter DN Håndbok 13 er 1 km2 i denne bioklimatiske regionen. Fordi det er sannsynlig at alt areal ikke er kartfestet er totalarealet er vurdert til ca. 1,5 km2. Tørr kontinental kalkedellauvskog forekommer i 8 forekomstruter og utbredelsesarealet er beregnet til 10 000 km2.

Regioner og havområder

Region Forekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark x
Oppland x
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane x
Møre og Romsdal
Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Svalbard landområder
Skagerrak
Nordsjøen
Norskehavet
Jan Mayen med kystnære øyer
Barentshavet
Grønlandshavet
Svalbard kystområder
Polhavet

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (alfabetisk) (2025). Fastmark. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Kalklyng- og kalklavskog , dominert av edellauvtrær, i svakt kontinental seksjon https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/79. Nedlastet 11.05.2025

Tilbakemelding på vurderingen

Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.



Se vilkårene her
NiN-kode:
TB01-M020-06

Anvendte variabler:

  • Naturgitt dominerende treslagsgruppe SA-AA
    • Edellauvtredominans
  • Bioklimatiske seksjoner RM-SE
    • Svakt kontinental seksjon

Om Artsdatabanken

Besøksadresse Havnegata 9, 7010 Trondheim
Postadresse Artsdatabanken, Postboks 1285 Torgarden, 7462 Trondheim
E-post postmottak@artsdatabanken.no
Org.nummer 919 666 102
   
  • Facebook
  • Twitter
  • Instagram
  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring
  • Hent data fra Artsdatabanken
  • Levere datasett
  • Publikasjoner