Dynetrau-basseng
NiN-kode IB-J01 Les mer om naturtypen
Dynetrau-basseng (Landformer)
Endelig kategori og kriterium: VU A1
Naturtypen er vurdert til sårbar VU for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av reduksjon i totalarealet.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: tirsdag 14. oktober 2025 14:17
Beskrivelse av naturtypen
Små vann og tjern mellom aktive flyvesandyner.
Oppsummering
A. Reduksjon i totalarealet
Gjennomsnittlig infrastrukturindeks for de registrerte bassengene er på 2,3, med en medianverdi på 1,8 (Infrastrukturindeks for vann med 25 meters oppløsning). Over 40 % av de registrerte sjøene ligger nærmere enn 100 meter fra fulldyrket mark. Det har vært aktivitet tidligere for oppdyrking, inkludert drenering i slike områder langs kysten. Vi har ikke data på omfanget av dette men antar at dette kan ligge på i overkant av 30 %. Fremtidig arealtap er forventet å være lavt, dels på grunn av av økt oppmerksomhet rundt denne type arealer og dels fordi mange ligger i områder med lite menneskelig aktivitet.
B. Begrenset geografisk utbredelse
Landformen er vanlig og kriteriet kommer ikke til anvendelse.
C. Abiotisk forringelse
For denne landformen er det relevant å omtale arealtap heller enn forringelse.
Landformen rødlistes som sårbar (VU) etter A-kriteriet.
Påvirkningsfaktorer
Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
-
Påvirkning på habitat
-
Landbruk
Omfang
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)Alvorlighetsgrad
Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)Tidsrom
Pågående
-
6 av de registrerte sjøene ligger i kontakt med fulldyrket mark, 87 inntil 50 meter og 136 inntil 100 meter fra fulldyrket mark. Det har tidligere vært et press fra nydyrking og drenering på slike arealer. Vi har ikke data på omfanget av dette de siste 30 årene, men antar at det kan komme opp i over 30 % arealtap.
Vurderingskriteriene
-
Utslagsgivende kriterier
Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen
Alle kriterier -
arrow_drop_down
arrow_right
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
-
arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år
-
NTnær truet ≥ 20%
-
VUsårbar ≥ 30%
-
ENsterkt truet ≥ 50%
-
CRkritisk truet ≥ 80%
-
-
arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år
-
LCuten risiko
-
-
arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)
-
LCuten risiko
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet
VU sårbar
-
-
arrow_drop_down
arrow_right
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
-
arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal
-
NEikke vurdert
-
-
arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler
-
NTnær truet
-
VUsårbar ant lok ≤ 10
-
ENsterkt truet ant lok ≤ 5
-
CRkritisk truet ant lok 1
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet
NE ikke vurdert
-
arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter
-
NEikke vurdert
-
-
arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler
-
NTnær truet
-
VUsårbar ant lok ≤ 10
-
ENsterkt truet ant lok ≤ 5
-
CRkritisk truet ant lok 1
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet
NE ikke vurdert
-
arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
-
VUsårbar < 5 lokaliteter
-
NTnær truet < 10 lokaliteter
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet
NE ikke vurdert
-
-
arrow_drop_down
arrow_right
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
-
arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
-
-
LCuten risiko
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
-
-
LCuten risiko
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
-
-
LCuten risiko
-
-
-
-
arrow_drop_down
arrow_right
D - Biotisk forringelse
-
arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode
| Kjent areal (km²)/kjente forekomster | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
|---|---|---|---|
| Totalareal | ,3 | 1,5 | ,45 |
| Utbredelsesareal | 300 000 | 1 | 300 000 |
| Antall forekomstruter | 28 | 1,5 | 4 200 |
Bassengtypen finnes langs kysten knyttet til aktive flyvesanddyner med en særlig konsentrasjon på Jærstrendene og i enkelte områder nord for Trøndelag helt opp til Varangerhalvøya. Det er valgt ut innsjøer/vann fra topografisk kart (Felles KartdataBase (FKB) – Statens kartverk) som ligger innenfor kartlagt vindblåst materiale (Norges geologiske undersøkelse (NGU) – løsmassekart). Totalt er dette 438 vann. 329 av disse ligger langs kysten og kan regnes til områder med aktive vindblåste dyner, og er brukt til disse beregningene. Dette er små vann og tjern, det aller største er på drøyt 0,14 km2, med et gjennomsnitt på 996 m2. Totalareal er på i overkant av 0,3 km2 .
Regioner og havområder
Naturtypen har kjent forekomst i Vest-Agder, Rogaland, Møre og Romsdal, Nordland, Troms og Finnmark.
Sitering
Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (26.11.2025). Landformer: Vurdering av Dynetrau-basseng. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/796. Nedlastet 19.12.2025