Lite uttørkingseksponert kalkrikt nakent berg i mellom- og nordboreal sone og sterkt oseanisk seksjon Nakent berg (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten omfatter de lite uttørkingseksponerte  kalkrike arealene med nakent berg i mellom- og nordboreal sone og sterkt oseanisk seksjon. Enheten omfatter kalktrinnene KA_ghi og utgjør de tre øverste trinnene på kalkinnholdskalaen som i alt har ni trinn. Av bergarter vil de mest kalkrike fyllittene, dolomitt, marmor og kalkstein være inkludert her. Dominerende artsgrupper er moser og lav. Karplanter inngår i utgangspunktet ikke i vurderingsenheten, men vil av praktiske årsaker kunne være inkludert når de vokser i sprekker eller på små hyller. 

Vurderingsenheten lite uttørkingseksponert, kalkrikt berg i mellom- og nordboreal sone og sterkt oseanisk seksjon har vært og vil i fremtiden fortsatt være utsatt for flere ulike enkelttiltak som gjør arealbeslag eller forringer kvaliteten. Det er imidlertid ikke sannsynlig at omfanget av negativ påvirkning er så stort at areal- eller tilstandsreduksjonen er omfattende nok til å oppnå terskelverdi for NT på kriteriene A, C og D. I tillegg er utbredelsesområdet for stort og forekomstrutene for mange til at terskelverdi NT oppnås på B-kriteriet. Antatt antall forekomstruter ligger nokså nær terskelverdi for NT.

Lite uttørkingseksponert, kalkrikt berg i mellomboreal og nordboreal sone og sterkt oseanisk seksjon er vurdert til å være uten risiko for å gå tapt -  LC.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Vurderingsenheten er knyttet til noe høyereliggende arealer under skoggrensa i de mest nedbørrike og vintermilde delene av Vestlandet. Sterkt oseanisk seksjon strekker seg langs ytterkysten videre nordover til Lofoten, men her er det trolig langt mellom forekomstene grunnet svært lite areal. Kalkrike bergarter har lav dekning på store deler av Vestlandet, og vurderingsenheten har ingen sammenhengende utbredelse. Det finnes knapt dokumentasjon på enhetens forekomst siden det meste av kartlegging i kalkområder er gjort i lavlandet. Artsregisteringer (Artskart 2024) og felterfaring tilsier likevel at typen helt sikkert er realisert i Suldal-/Ryfylkeheiene, i Hardanger, i Sunnfjordområdet og i Hustadvika. Den finnes også andre steder, men i mindre utstrekning. 

I særlig nedbørrike områder er berggrunnen mer utvasket enn i  tørrere områder. Dette fører til at det reelle kalkinnholdet som er tilgjengelig for planter og andre artsgrupper er lavere enn berggrunnskartet tilsier, noe som er en viktig usikkerhetsfaktor når man skal beregne forekomstarealet til denne vurderingsenheten.