Kalklyng- og kalklavskog , dominert av boreale lauvtrær Fastmarksskogsmark (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Tørr boreal kalklauvskog opptrer på sterkt kalkrik mark. Vurderingsenheten omfatter kalklyngskog, kalk-lavskog og kalkrik lyngfuktskog. Vanlige treslag er bjørk, selje, rogn og osp. Bartrær og andre boreale løvtrær kan inngå i blanding. Tørre utforminger av typer beskrevne som marmor-kalkbjørkeskog og rasmark-kalkbjørkeskog (Brynjulvsrud mfl. 2022) inngår i vurderingsenheten. Kortvarige faser med lauvsuksesjon etter hogst inngår ikke, heller ikke gjengroingsarealer på tidligere jordbruksareal.   

A-kriteriet
Vurderingsenheten er ikke identifisert i datagrunnlaget fra Landskogstakseringen. Det betyr ikke at den ikke finnes, men det betyr at den er sjelden. Arealtap siste 50 år er anslått til ca. 5 %, basert på gjennomsnittlig tapsrate i norsk skog, fordi det ikke foreligger et grunnlag for å beregne dette for vurderingsenheten alene.  Areal i denne vurderingsenheten har trolig vært mindre utsatt for arealtap til seterdrift eller annen jordbruksdrift i tidligere tider enn mer produktive skogtyper. I arealtap for denne vurderingsenheten inngår trolig i første rekke ulike typer utbygging boligbygging, infrastruktur, hyttefelt etc., men noe areal er kan ha gått over til avskoget hei som følge av kraftige, klimabetingete målerangrep på bjørkeskog i Nord-Norge. Det er sannsynlig at arealtapet vil fortsette, men det er ikke forventet å øke nevneverdig i vurderingsperiode framtid og er derfor vurdert som stabilt i vurderingsperiode nåtid (1985-2035). Arealtapet for tørr boreal kalklauvskog fra 1975 til i dag er under terskelverdi for NT (>20 %) og vurderingsenheten slår ut på LC også for de andre delkriterier under A-kriteriet. 

B-kriteriet

Vurderingsenheten er vurdert opp mot B-kriteriet gjennom analyser av tilgjengelige kartlag. De kjente lokalitetene ligger spredt, og det er veldig vanskelig å vurdere mørketallet. Utbredelsesarealet er over terskelverdi for NT.  Siden enheten er betinget av en nokså sjelden kombinasjon mellom tørt klima og kalkrik berggrunn og de mest kalkrike områdene våre generelt sett er nokså bra undersøkt, vurderes mørketallet som nokså lavt. Vi antar at vurderingsenheten mest sannsynlig forekommer i 40 forekomstruter fra Gudbrandsdalen til Øst-Finnmark. Dette tilsvarer kategori sårbar - VU på kriteriet B2.

C/D-kriteriet
Det antas at biotisk forringelse er viktigst og vurdering av all forringelse er derfor samlet under D-kriteriet. Det finnes ikke datagrunnlag for å vurdere hogstpåvirkning for denne vurderingsenheten direkte og vurderingene er derfor basert på hogstpåvirkning i tørr og fattig boreal lauvskog. Det er anslått at mellom 5 og 10 % av eldre skog i vurderingsenheten er hogd de siste 50 år, men at det lokalt kan være høyere. Flere utbruddsarter av målere i et endret klima bidrar til økt forringelse og noe tap av vurderingsenheten, men det er vurdert at under 5 % av vurderingsenhetens areal er så hardt rammet at det fører til over 50 % forringelse. En soppsykdom som rammer osp har også skadet og drept mange ospebestander, særlig i nord. 

Samlet gir arealtap, hogst og økte bjørkemålerutbrudd en forringelsesgrad på over 50 % for under 20 % av vurderingsenheten i periode fortid. Det er sannsynlig at arealtap knyttet til utbygging holder seg på samme nivå i fremtiden, mens forringelse fra klimabetingede målerutbrudd er vurdert å øke noe. Det vurderes imidlertid at terskelverdier for NT ikke overskrides i vurderingsperiode nåtid eller fremtid. 

Konklusjon
Tørr boreal kalklauvskog vurderes som sårbar – VU basert på B-kriteriet.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Tørr boreal kalkløvskog er i liten grad kartlagt som egen type og er i liten grad er fanget opp i nasjonal overvåking. Både totalareal, antall forekomstruter og utbredelsesarealet er derfor basert på et svakt kunnskapsgrunnlag. Det antas at denne vurderingsenheten i liten grad er realisert i lavlandet i Sør-Norge, men den kan inngå i tørre rasmarksmiljøer, gjerne sammen med edellauvtrær i miljøer eller opp mot skoggrensa der rabbepreget vegetasjon inngår i feltsjiktet. Tyngdepunktet i utbredelsen er antatt å omfatte de mer kontinentale dalførene på Østlandet og indre deler av Troms og Finnmark. I disse regionene finnes arealer med sterkt kalkrik mark og det antas at vurderingsenheten finnes, men at den er sjelden. Sikre forekomster er funnet i Alta (Finnmark), Fauske (Nordland) og Grimsdalen (Dovre) og finnes trolig i noen flere tørre regioner med lauvskog på sterkt kalkrik berggrunn. Sigevannspåvirket tørr kalkskog på marmor (kalkrik lyngfuktskog) har trolig sitt tyngdepunkt i Nordland. Kalkbjørkeskog er kartlagt etter DN Håndbok 13 med et totalareal på 39 km2 (Brynjulvsrud mfl. 2022). Mye av dette arealet er på trolig kartlagt som de friske kalkskogstypene bærlyng-kalkskog, og frisk kalkskog.  

Tørr kalkskog er i ANO registrert med et totalareal på 13 km2. I Norge er ca. 40 % av skogen dominert av boreale lauvtrær (Landsskogtakseringen). Basert på dette kan totalarealet av tørr boreal kalklauvskog være så lavt som ca. 5 km2. Frisk lauvdominert kalkskog finnes spredt i landet, mens det er trolig at den tørre typen først og fremst finnes i kontinental seksjon og i overgangsseksjon. Siden enheten er betinget av en nokså sjelden kombinasjon mellom tørt klima og kalkrik berggrunn antar vi at vurderingsenheten mest sannsynlig forekommer i 40 forekomstruter fra Gudbrandsdalen til Øst-Finnmark. Utbredelsesarealet er vurdert å være over 220 000 km2.