Kalklyng og -lavskog med boreale lauvtrær

Beskrivelse av naturtypen

Kalklyng og -lavskog med boreale lauvtrær opptrer på sterkt kalkrik mark. Naturtypen omfatter kalklyngskog, kalk-lavskog og kalkrik lyngfuktskog. Vanlige treslag er bjørk, selje, rogn og osp. Bartrær og andre boreale løvtrær kan inngå i blanding. Tørre utforminger av typer beskrevne som marmor-kalkbjørkeskog og rasmark-kalkbjørkeskog (Brynjulvsrud mfl. 2022) inngår i naturtypen. Kortvarige faser med lauvsuksesjon etter hogst inngår ikke, heller ikke gjengroingsarealer på tidligere jordbruksareal.

A. Reduksjon i totalarealet

Naturtypen er ikke identifisert i datagrunnlaget fra Landsskogstakseringen. Det betyr ikke at den ikke finnes, men det betyr at den er sjelden. Arealtap siste 50 år er anslått til ca. 5 %, basert på gjennomsnittlig tapsrate i norsk skog, fordi det ikke foreligger et grunnlag for å beregne dette for naturtypen alene. Areal i denne typen har trolig vært mindre utsatt for arealtap til seterdrift eller annen jordbruksdrift i tidligere tider enn mer produktive skogtyper. I arealtap for denne naturtypen inngår trolig i første rekke ulike typer utbygging (boligbygging, infrastruktur, hyttefelt etc.), men noe areal kan ha gått over til avskoget hei som følge av kraftige, klimabetingete målerangrep på bjørkeskog i Nord-Norge. Det er sannsynlig at arealtapet vil fortsette, men det er ikke forventet å øke nevneverdig i vurderingsperiode framtid og er derfor vurdert som stabilt i vurderingsperiode nåtid (1985–2035). Arealtapet for kalklyng og -lavskog med boreale lauvtrær fra 1975 til i dag er under terskelverdi for NT (>20 %), og naturtypen slår ut på LC også for de andre delkriterier under A-kriteriet. 

B. Begrenset geografisk utbredelse

Naturtypen er vurdert opp mot B-kriteriet gjennom analyser av tilgjengelige kartlag. De kjente lokalitetene ligger spredt, og det er veldig vanskelig å vurdere mørketallet. Utbredelsesarealet er over terskelverdi for NT. Siden naturtypen er betinget av en nokså sjelden kombinasjon mellom tørt klima og kalkrik berggrunn, og de mest kalkrike områdene våre generelt sett er nokså bra undersøkt, vurderes mørketallet som nokså lavt. Vi antar at naturtypen mest sannsynlig forekommer i 40 forekomstruter fra Gudbrandsdalen til Øst-Finnmark. Dette tilsvarer kategori sårbar – VU på kriteriet B2.

C. Abiotisk forringelse og D. Biotisk forringelse

Det antas at biotisk forringelse er viktigst, og vurdering av all forringelse er derfor samlet under D-kriteriet. Det finnes ikke datagrunnlag for å vurdere hogstpåvirkning for denne naturtypen direkte, og vurderingene er derfor basert på hogstpåvirkning i lyng og -lavskog med boreale lauvtrær. Det er anslått at mellom 5 og 10 % av eldre skog i typen er hogd de siste 50 år, men at det lokalt kan være høyere. Flere utbruddsarter av målere i et endret klima bidrar til økt forringelse og noe tap av naturtypen, men det er vurdert at under 5 % av typens areal er så hardt rammet at det fører til over 50 % forringelse. En soppsykdom som rammer osp har også skadet og drept mange ospebestander, særlig i nord. 

Samlet gir arealtap, hogst og økte bjørkemålerutbrudd en forringelsesgrad på over 50 % for under 20 % av naturtypen i periode fortid. Det er sannsynlig at arealtap knyttet til utbygging holder seg på samme nivå i fremtiden, mens forringelse fra klimabetingede målerutbrudd er vurdert å øke noe. Det vurderes imidlertid at terskelverdier for NT ikke overskrides i vurderingsperiode nåtid eller fremtid. 

Konklusjon

Kalklyng og -lavskog med boreale lauvtrær vurderes som sårbar – VU, basert på B-kriteriet.

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Påvirkning fra stedegne arter

  • Patogener/parasitter

    Omfang

    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad

    50-80% forringelse av tilstand

    Tidsrom

    Pågående

  • Påvirker habitatet

    Omfang

    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad

    50-80% forringelse av tilstand

    Tidsrom

    Pågående

• Påvirkning på habitat

  • Landbruk

    • Skogbruk/avvirkning

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      50-80% forringelse av tilstand

      Tidsrom

      Pågående

  • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

    • Utbygging/utvinning

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom

      Pågående

• Klimatiske endringer

  • Hetebølger

    Omfang

    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad

    30-50% forringelse av tilstand

    Tidsrom

    Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kalklyng og -lavskog med boreale lauvtrær er i liten grad kartlagt som egen type, og er i liten grad fanget opp i nasjonal overvåking. Både totalareal, antall forekomstruter og utbredelsesarealet er derfor basert på et svakt kunnskapsgrunnlag. Det antas at denne naturtypen i liten grad er realisert i lavlandet i Sør-Norge, men den kan inngå i tørre rasmarksmiljøer, gjerne sammen med edellauvtrær i miljøer opp mot skoggrensa der rabbepreget vegetasjon inngår i feltsjiktet. Tyngdepunktet i utbredelsen er antatt å omfatte de mer kontinentale dalførene på Østlandet og indre deler av Troms og Finnmark. I disse regionene finnes arealer med sterkt kalkrik mark, og det antas at naturtypen finnes, men at den er sjelden. Sikre forekomster er funnet i Alta (Finnmark), Fauske (Nordland) og Grimsdalen (Dovre) og finnes trolig i noen flere tørre regioner med lauvskog på sterkt kalkrik berggrunn. Sigevannspåvirket tørr kalkskog på marmor (kalkrik lyngfuktskog) har trolig sitt tyngdepunkt i Nordland. Kalkbjørkeskog er kartlagt etter DN-Håndbok 13 med et totalareal på 39 km² (Brynjulvsrud mfl. 2022). Mye av dette arealet er på trolig kartlagt som de friske kalkskogstypene bærlyng-kalkskog, og frisk kalkskog.  

Kalklyng og -lavskog er i Arealrepresentativ naturovervåkning (ANO) registrert med et totalareal på 13 km². I Norge er ca. 40 % av skogen dominert av boreale lauvtrær (Landsskogtakseringen). Basert på dette kan totalarealet av kalklyng og -lavskog med boreale lauvtrær være så lavt som ca. 5 km². Frisk lauvdominert kalkskog finnes spredt i landet, mens det er trolig at den tørre typen først og fremst finnes i kontinental seksjon og i overgangsseksjonen. Siden naturtypen er betinget av en nokså sjelden kombinasjon mellom tørt klima og kalkrik berggrunn antar vi at typen mest sannsynlig forekommer i 40 forekomstruter fra Gudbrandsdalen til Øst-Finnmark. Utbredelsesarealet er vurdert å være over 220 000 km². 

Naturtypen har kjent forekomst i Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Sogn og Fjordane, Nordland, Troms og Finnmark.

• Saravesi K, Aikio S, Wäli PR, Ruotsalainen AL, Kaukonen M, Huusko K, Suokas M, Brown SP, Jumpponen A, Tuomi J og Markkola A (2015). Moth outbreaks alter root-associated fungal communities in subarctic mountain birch forests. Microbial Ecology 69(4): 788-797. doi:10.1007/s00248-015-0577-8 https://link.springer.com/article/10.1007/s00248-015-0577-8
• Brynjulvsrud JG (red), Gammelmo Ø (red), Blindheim T, Brandrud TE, Gaarder G, Hofton TH, Høitomt T, Langmo SHL, Midteng RB, Reiso S, Solvang R og Wold O (2022). Naturfaglige registreringer av kalkskog og baserik skog - Sammenstilling av resultater. Biofokus rapport 2022-070. Stiftelsen Biofokus. Oslo. https://lager.biofokus.no/biofokus-rapport/biofokusrapport2022-070.pdf
• Vindstad OPL, Jepsen JU, Molvig H og Ims RA (2022). A pioneering pest: the winter moth (Operophtera brumata) is expanding its outbreak range into Low Arctic shrub tundra. Arctic Science. 8(2): 450-470. https://doi.org/10.1139/as-2021-0027
• Tenow, O. (1972). The outbreaks of Oporinia autumnata Bkh. and Operopthera spp. (Lep., Geometridae) in the Scandinavian mountain chain and Northern Finland. Zoologiska Bidrag från Uppsala, Suppl. 2: 1-107.
• Bendiksen E, Brandrud TE og Røsok Ø (red) (2008). Boreale lauvskoger i Norge. Naturverdier og udekket vernebehov. - NINA Rapport 367: 1-331. http://hdl.handle.net/11250/2467526
• Vindstad OPL, Jepsen JU, Ek M, Pepi A, og Ims RA (2019). Can novel pest outbreaks drive ecosystem transitions in northern‐boreal birch forest?. Journal of Ecology, 107(3), 1141-1153. https://besjournals.onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/1365-2745.13093
• NIBIO (2023). Mystisk skranting kan utrydde ospa i nord. Hentet april 2025. https://www.nibio.no/om-nibio/forskning-nytter/divisjon-for-bioteknologi-og-plantehelse/forskning-nytter-bioteknologi-og-plantehelse-2022/mystisk-skranting-kan-utrydde-ospa-i-nord