- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Sammensatt bre
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Har du utfyllende kunnskap om naturtyper? keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Sammensatt bre Bremassiv (Landformer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: torsdag 24. april 2025 13:46
Endelig kategori og kriterium: VU A2a + A2b + C1 + C2a + C2b
Naturtypen er vurdert til sårbar VU for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av reduksjon i totalarealet og abiotisk forringelse.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
Bre sammensatt av platåbre og flere botnbreer. I områder der daler og vide botner danner et tett mønster, kan botnbreer som «legger på seg» vokse sammen til komplekse bresystemer som danner en overgang mellom enkle botnbreer og platåbre. Slike breer blir betegnet sammensatt bre. Sammensatte breer er vanlige på Spitsbergen. Smørstabbreen i Jotunheimen og de nordligste delene av Jostedalsbreen har også i noen grad karakter av sammensatt bre.
Oppsummering
A-kriteriet
Sammensatte breer finnes kun på Svalbard, der bretypen er vanlige både i nordlige og sørlige deler av Spitsbergen. De har også tradisjonelt vært kalt «Spitsbergen-type» breer. Mange sammensatte breer vil ha brefronter som kalver i havet. Disse er generelt i tilbaketrekning, men bretypen som helhet har en dimensjon som gjør de relativt robuste sett i et 50-års perspektiv. Den pågående oppvarmingen er likevel så dramatisk at vi regner med et arealtap >30%, noe som gir rødlisting som sårbar (VU). I vurderingen legger vi til grunn et scenarie noe mellom RCP8.5 og RCP4.5 (jf. rapportene "Klima Svalbard/Norge 2100" fra Norsk klimaservicesenter). Enkelte deler av sammensatte breer kan krympe slik at de skiller lag og kan gå over til andre breformer. Et spesielt tilfelle av dette er den sammensatte breen som knytter Sørkapp Land til Spitsbergen. Om denne smelter tilstrekkelig, vil Sørkapp Land bli en øy, men dette ligger mer enn hundre år frem i tid (Grabiec mfl. 2018).
B-kriteriet
Landformen er vanlig og kriteriet kommer ikke til anvendelse.
C-kriteriet
En vurdering av graden av forringelse (tynning av breen) gir rødlisting som sårbar (VU).
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
| Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
|---|---|---|---|
| Klimatiske endringer | Pågående | Hele arealet påvirkes (>90%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) |
Økt temperatur året gjennom er den viktigste årsaken til bresmelting, som har akselerert veldig mye de seneste tiårene. Dette kan i noen grad midlertidig kompenseres av økt vinternedbør, men trenden er tydelig i hele Norge inkludert Svalbard, og stort sett overalt ellers i verden.
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år LC A2a Reduksjon kommende 50 år ≥ 30% VU A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) VU Konklusjon VU -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal LC B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet i. Areal B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet antatt eller kjent B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon LC B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter LC B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet i. Areal B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet antatt eller kjent B2c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon LC B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 50 % C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 50 % Konklusjon VU C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 50 % C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 50 % Konklusjon VU C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 50 % C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 50 % Konklusjon VU -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
| Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
|---|---|---|---|
| Totalareal | 280 | 1,1 | 308 |
| Utbredelsesareal | 400000 | 1 | 400000 |
| Antall forekomster | 8 | 1,2 | 9,6 |
Tallene her gjelder Norges fastland. Data er hentet fra oversikter over Norske breer utgitt av NVE. Tolkning av arealer på NiN bretyper er gjort skjønnsmessig i forbindelse med arbeidet med rødlista. I tillegg kommer breene på Svalbard. Svalbard har rundt 60% bredekke og mye av dette kan klassifiseres som sammensatte breer, som også kalles Spitsbergen-type breer i eldre litteratur. Noen bremasser på fastlandet kan også klassifiseres som sammensatte, slik som Frostisen i Nordland.
Regioner og havområder
| Region | Forekomst |
|---|---|
| Østfold | |
| Oslo og Akershus | |
| Hedmark | |
| Oppland | x |
| Buskerud | |
| Vestfold | |
| Telemark | |
| Aust-Agder | |
| Vest-Agder | |
| Rogaland | |
| Hordaland | |
| Sogn og Fjordane | x |
| Møre og Romsdal | |
| Sør-Trøndelag | |
| Nord-Trøndelag | |
| Nordland | x |
| Troms | |
| Finnmark | |
| Svalbard landområder | x |
| Skagerrak | |
| Nordsjøen | |
| Norskehavet | |
| Jan Mayen med kystnære øyer | |
| Barentshavet | |
| Grønlandshavet | |
| Svalbard kystområder | x |
| Polhavet |
Referanser
- Grabiec, M., D. Ignatiuk, J. Jania, M. Moskalik, P. Głowacki, M. Błaszczyk, T. Budzik, & W. Walczowski. 2018. Coast formation in an Arctic area due to glacier surge and retreat: The Hornbreen Hambergbreen case from Spistbergen, Earth Surf. Process. Landforms , 43, 387 400, doi:10.1002/ESP.4251
Sitering
Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (alfabetisk) (2025). Landformer. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Sammensatt bre https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/802. Nedlastet 14.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
BM-A02