Sammensatt bre

NiN-kode BM-A02 Les mer om naturtypen

Sammensatt bre (Landformer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: VU A2a + A2b + C1 + C2a + C2b
Naturtypen er vurdert til sårbar VU for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av reduksjon i totalarealet og abiotisk forringelse.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: tirsdag 14. oktober 2025 14:17

Beskrivelse av naturtypen

Bre sammensatt av platåbre og flere botnbreer. I områder der daler og vide botner danner et tett mønster, kan botnbreer som «legger på seg» vokse sammen til komplekse bresystemer som danner en overgang mellom enkle botnbreer og platåbre. Slike breer blir betegnet sammensatt bre. Sammensatte breer er vanlige på Spitsbergen. Smørstabbreen i Jotunheimen og de nordligste delene av Jostedalsbreen har også i noen grad karakter av sammensatt bre.     

Oppsummering

Landformene har felles vurdering for Fastlands-Norge og Svalbard.

A. Reduksjon i totalarealet

Sammensatte breer finnes kun på Svalbard, der bretypen er vanlige både i nordlige og sørlige deler av Spitsbergen. De har også tradisjonelt vært kalt «Spitsbergen-type» breer. Mange sammensatte breer vil ha brefronter som kalver i havet. Disse er generelt i tilbaketrekning, men bretypen som helhet har en dimensjon som gjør dem relativt robuste sett i et 50-års-perspektiv. Den pågående oppvarmingen er likevel så dramatisk at vi regner med et arealtap >30%, noe som gir rødlisting som sårbar (VU). I vurderingen legger vi til grunn et scenario noe mellom RCP8.5 og RCP4.5 (jamfør rapportene "Klima Svalbard/Norge 2100" fra Norsk klimaservicesenter). Enkelte deler av sammensatte breer kan krympe slik at de skiller lag og kan gå over til andre breformer. Et spesielt tilfelle av dette er den sammensatte breen som knytter Sørkapp Land til Spitsbergen. Om denne smelter tilstrekkelig, vil Sørkapp Land bli en øy, men dette ligger mer enn hundre år frem i tid (Grabiec mfl. 2018).

B. Begrenset geografisk utbredelse

Landformen er vanlig og kriteriet kommer ikke til anvendelse.

C. Abiotisk forringelse

En vurdering av graden av forringelse (tynning av breen) gir rødlisting som sårbar (VU).

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Klimatiske endringer

    Omfang
    Hele arealet påvirkes (>90%)

    Alvorlighetsgrad
    Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

    Tidsrom
    Pågående

Økt temperatur året gjennom er den viktigste årsaken til bresmelting, som har akselerert veldig mye de seneste tiårene. Dette kan i noen grad midlertidig kompenseres av økt vinternedbør, men trenden er tydelig i hele Norge inkludert Svalbard, og stort sett overalt ellers i verden.  

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      VU sårbar

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
      • Grad av abiotisk forringelse (%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
      • Grad av abiotisk forringelse (%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
      • Grad av abiotisk forringelse (%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 280 1,1 308
Utbredelsesareal 400 000 1 400 000
Antall forekomstruter 8 1,2 960

Tallene her gjelder Norges fastland. Data er hentet fra oversikter over Norske breer utgitt av NVE. Tolkning av arealer på NiN bretyper er gjort skjønnsmessig i forbindelse med arbeidet med rødlista. I tillegg kommer breene på Svalbard. Svalbard har rundt 60% bredekke og mye av dette kan klassifiseres som sammensatte breer, som også kalles Spitsbergen-type breer i eldre litteratur. Noen bremasser på fastlandet kan også klassifiseres som sammensatte, slik som Frostisen i Nordland.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Oppland, Sogn og Fjordane, Nordland, Svalbard landområder og Svalbard kystområder.

Referanser

  • Grabiec, M., D. Ignatiuk, J. Jania, M. Moskalik, P. Głowacki, M. Błaszczyk, T. Budzik, & W. Walczowski. 2018. Coast formation in an Arctic area due to glacier surge and retreat: The Hornbreen Hambergbreen case from Spistbergen, Earth Surf. Process. Landforms , 43, 387 400, doi:10.1002/ESP.4251

Sitering

Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (26.11.2025). Landformer: Vurdering av Sammensatt bre. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/802. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Bilder av naturtypen

Esmarkbreen i 2019, en av de sørligste delene av et stort sammensatt breområde som dekker store deler av Oscar II land ved utløpet av Isfjorden, Spitsbergen. Spitsbergen
Lars Erikstad CC BY-SA 4.0 Smørstabbreen 1976 sett fra Sognefjellet. Sogn og Fjordane.
Lars Erikstad CC BY-SA 4.0