Utløpsbre Bremassiv (Landformer)

Beskrivelse av naturtypen

Fra de høyest beliggende delene av platåbreer strømmer is mot lavereliggende områder i terrenget. Isstrømmene følger forsenkninger i terrenget og bidrar samtidig til å grave daler dypere og videre. En Utløpsbre er en brearm som kommer fra en brekappe. Den starter gjerne med et brefall, en knekk i lengdeprofilen der det dannes mange sprekker.

A-kriteriet

Reduksjon på de store breene som afatter alle store brekapper med tilhørende bretyper som utløpsbreer og sammensatte breer ligger også på dette nivået. Baserer man seg på gjeldende klimascenarier vil dette fortsett frem mot 2100. Arealreduksjonen er beregnet å bli dramatisk, hevingen av likevektslinjen på breene likeså. Brekapper er særlig utsatt for dette fordi de har et flatt toppområde. Det skal derfor lite til for at hele toppområdet blir liggende nedenfor likevektslinjen. Man sier da at breen er klimatisk død. Det er ikke gjort egne beregninger for en begrenset periode (50år) frem i tid. Det er ikke gjort separate arealberegninger for brekapper og utløpsbreer. Utløpsbreene fører ismasser fra brekappene ned til lavere terreng. Areal, tilstand og dynamikk henger derfor intimt sammen og det er mest hensiktsmessig å se dem i sammenheng ved virdering av rødlistekriteriene.

Utløpsbreene er generelt i tilbaketrekning, men bretypen som helhet har en dimensjon som gjør de relativt robuste sett i et 50-års perspektiv. Den pågående oppvarmingen er likevel så dramatisk at vi regner med et arealtap >30%, noe som gir rødlisting som sårbar (VU). I vurderingen legger vi til grunn et scenarie noe mellom RCP8.5 og RCP4.5 (jf. rapportene "Klima Svalbard/Norge 2100" fra Norsk klimaservicesenter). 

B-kriteriet

Landformen er vanlig og kriteriet kommer ikke til anvendelse.

C-kriteriet

En vurdering av graden av forringelse (tynning av breen) gir rødlisting som sårbar (VU).

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Tallene her gjelder Norges fastland. Data er hentet fra oversikter over Norske breer utgitt av NVE og tilsvarende oversikt over Svalbard utgitt av Norsk Polarinstitutt. Tolkning av arealer på NiN bretyper er gjort skjønnsmessig i forbindelse med arbeidet med rødlista. Utløpsbreer finnes i tilknytning til brekapper, på Vestlandet og nordover. I tillegg kommer breene på Svalbard. Svalbard har rundt 60% bredekke og noen av de største breene er iskapper med utløpsbreer.

• Andreassen, L.M. 2022. Breer og fonner i Norge. NVE Rapport nr. 3/2022.