Dalbre Bremassiv (Landformer)

Beskrivelse av naturtypen

Utløper (brearm) fra platåbre eller botnbre, stor nok til å dekke en hel dalbunn. 
Fra de høyest beliggende delene av platåbreer og botnbreer strømmer is mot lavereliggende punkter i terrenget. Isstrømmene følger forsenkninger i terrenget og bidrar samtidig til å grave daler dypere og videre. En dalbre er en brestrøm i en dal. Dalbreer forekommer mest typisk som «brearmer» fra de store breene på fastlandet. Kjente eksempler er Bondhusbreen (Folgefonni), Nigardsbreen (Jostedalsbreen) og Engabreen (Svartisen).

A-kriteriet

Reduksjon på de store breene som afatter alle store brekapper med tilhørende bretyper som utløpsbreer og sammensatte breer ligger også på dette nivået. Baserer man seg på gjeldende klimascenarier vil dette fortsett frem mot 2100. Arealreduksjonen er beregnet å bli dramatisk, hevingen av likevektslinjen på breene likeså. Brekapper er særlig utsatt for dette fordi de har et flatt toppområde. Det skal derfor lite til for at hele toppområdet blir liggende nedenfor likevektslinjen. Man sier da at breen er klimatisk død. Det er ikke gjort egne beregninger for en begrenset periode (50år) frem i tid. Det er ikke gjort separate arealberegninger for brekapper og utløpsbreer. Utløpsbreene fører ismasser fra brekappene ned til lavere terreng. Areal, tilstand og dynamikk henger derfor intimt sammen og det er mest hensiktsmessig å se dem i sammenheng ved virdering av rødlistekriteriene.

Dalbreer er i generell tilbaketrekning, men de har store brevolum med høy omsetning og dermed relativt robuste inntil hele pålagringsområdet blir liggende under likevektslinja. Den pågående oppvarmingen er likevel så dramatisk at vi regner med et arealtap >30%, noe som gir rødlisting som sårbar (VU). I vurderingen legger vi til grunn et scenarie noe mellom RCP8.5 og RCP4.5 (jf. rapportene "Klima Svalbard/Norge 2100" fra Norsk klimaservicesenter). 

B-kriteriet

Landformen er vanlig og kriteriet kommer ikke til anvendelse.

C-kriteriet

En vurdering av graden av forringelse (tynning av breen) gir rødlisting som sårbar (VU).

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Tallene her gjelder Norges fastland. Data er hentet fra oversikter over Norske breer utgitt av NVE. Tolkning av arealer på NiN bretyper er gjort skjønnsmessig i forbindelse med arbeidet med rødlista. Dalbreer er ikke vanlige på fastlandet, men finnes f.eks. i Jotunheimen og i Lyngen i Troms. På Svalbard er bretypen vanlig og et kjent eksempel er Longyearbreen.