1. Rødlista for naturtyper 2025 >
  2. Dalsidebre

Dalsidebre Bremassiv (Landformer)

Gi innspill til vurderingen nederst på siden

Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: torsdag 24. april 2025 15:15

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: EN A2a + A2b
Naturtypen er vurdert til sterkt truet EN for Norsk rødliste for naturtyper 2025. Kategorien kommer av reduksjon i totalarealet.

  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt
Forklaring av kategoriene og kriteriene

Beskrivelse av naturtypen

En dalsidebre er en liten bre som «henger» i en dalside uten å ha dannet en markert botn. Dersom breen vokser seg stor nok, vil den over lang tid grave seg inn i dalsiden og forme en botn. Overgangen mellom en dalsidebre og en botnbre er derfor gradvis. Landformenheten dalsidebre omfatter små breer som forekommer spredt i de områdene der isbreer finnes.

Oppsummering

A-kriteriet

Reduksjon på de store breene som afatter alle store brekapper med tilhørende bretyper som utløpsbreer og sammensatte breer ligger også på dette nivået. Baserer man seg på gjeldende klimascenarier vil dette fortsett frem mot 2100. Arealreduksjonen er beregnet å bli dramatisk, hevingen av likevektslinjen på breene likeså. Brekapper er særlig utsatt for dette fordi de har et flatt toppområde. Det skal derfor lite til for at hele toppområdet blir liggende nedenfor likevektslinjen. Man sier da at breen er klimatisk død. Det er ikke gjort egne beregninger for en begrenset periode (50år) frem i tid. Det er ikke gjort separate arealberegninger for brekapper og utløpsbreer. Utløpsbreene fører ismasser fra brekappene ned til lavere terreng. Areal, tilstand og dynamikk henger derfor intimt sammen og det er mest hensiktsmessig å se dem i sammenheng ved virdering av rødlistekriteriene.

Dalsidebreer (også kalt hengende breer) har trolig en sterkere relasjon til vindtransport og -avsetning enn flere andre bretyper. De kan derfor tenkes å ikke være like sårbare for temperaturstigning som andre bretyper, om snømengde og transport om vinteren er stabil. Botnbreer som smelter tilbake, vil også kunne transformeres til (temporære) dalsidebreer. Den pågående oppvarmingen er likevel så dramatisk at vi regner med et arealtap >50%, noe som gir rødlisting som sterkt truet (EN). I vurderingen legger vi til grunn et scenarie noe mellom RCP8.5 og RCP4.5 (jf. rapportene "Klima Svalbard/Norge 2100" fra Norsk klimaservicesenter). 

B-kriteriet

Landformen er vanlig og kriteriet kommer ikke til anvendelse.

C-kriteriet

En vurdering av graden av forringelse (tynning av breen) gir rødlisting som sterkt truet (EN).

Påvirkningsfaktorer

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Påvirkningsfaktor Tidspunkt Omfang Alvorlighetsgrad
Klimatiske endringer Pågående Hele arealet påvirkes (>90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

Økt temperatur året gjennom er den viktigste årsaken til bresmelting, som har akselerert veldig mye de seneste tiårene. Dette kan i noen grad midlertidig kompenseres av økt vinternedbør, men trenden er tydelig i hele Norge inkludert Svalbard, og stort sett overalt ellers i verden.  

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier Alle kriterier

  • A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    A1 Reduksjon siste 50 år ≥ 20% NT
    A2a Reduksjon kommende 50 år ≥ 50% EN
    A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) EN
    Konklusjon EN

  • B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    B1 Utbredelsesareal LC
    B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet i. Areal
    B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet antatt eller kjent
    B1c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon LC
    B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter LC
    B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet i. Areal
    B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet antatt eller kjent
    B2c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon LC
    B3 Trusseldefinerte lokaliteter
    Konklusjon NE

  • C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 50 %
    C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 50 %
    Konklusjon VU
    C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 50 %
    C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 50 %
    Konklusjon VU
    C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 50 %
    C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 50 %
    Konklusjon VU

  • D - Biotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE
    D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE
    Konklusjon NE
    D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE
    D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE
    Konklusjon NE
    D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    Konklusjon NE

  • E - Kvantitativ risikoanalyse

    Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

    E Kvantitativ risikoanalyse NE

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 24 1,3 31,2
Utbredelsesareal 400000 1 400000
Antall forekomster

Tallene her gjelder Norges fastland. Data er hentet fra oversikter over Norske breer utgitt av NVE. Tolkning av arealer på NiN bretyper er gjort skjønnsmessig i forbindelse med arbeidet med rødlista.

Dalsidebreer er vanlige i alle norske fjellområder.

Regioner og havområder

Region Forekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark x
Oppland x
Buskerud x
Vestfold
Telemark x
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland x
Hordaland x
Sogn og Fjordane x
Møre og Romsdal x
Sør-Trøndelag x
Nord-Trøndelag x
Nordland x
Troms x
Finnmark x
Svalbard landområder x
Skagerrak
Nordsjøen
Norskehavet
Jan Mayen med kystnære øyer
Barentshavet
Grønlandshavet
Svalbard kystområder x
Polhavet

Sitering

Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (alfabetisk) (2025). Landformer. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Dalsidebre https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/806. Nedlastet 10.05.2025

NiN-kode:
BM-A06