Regenerert bre

NiN-kode BM-A07 Les mer om naturtypen

Regenerert bre (Landformer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: EN A1 + A2a + A2b
Naturtypen er vurdert til sterkt truet EN for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av reduksjon i totalarealet.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: tirsdag 14. oktober 2025 14:17

Beskrivelse av naturtypen

Regenerert bre dannes under en brattkant nedenfor en større bre ved at nedraste isbiter samler seg som steiner i ei ur. Regenererte breer er som oftest små og forekommer sporadisk under bratte dalsider.

Oppsummering

A. Reduksjon i totalarealet

Norske breer er generelt minkende både i volum og areal. Tall fra NVE forteller at samlet breareal i fastlands-Norge minket med 15 % fra observasjonsperioden 1999–2006 til perioden 2018–2019. Selv om dette er en dramatisk endring, vil imidlertid kun enkelte bretyper ha risiko for å forsvinne helt innen et 50-årsperspektiv.

Reduksjon på de store breene, som omfatter alle store brekapper med tilhørende bretyper som utløpsbreer og sammensatte breer, ligger også på dette nivået. Baserer man seg på gjeldende klimascenarioer vil dette fortsett frem mot 2100. Arealreduksjonen er beregnet å bli dramatisk, hevingen av likevektslinjen på breene likeså. Brekapper er særlig utsatt for dette fordi de har et flatt toppområde. Det skal derfor lite til for at hele toppområdet blir liggende nedenfor likevektslinjen. Man sier da at breen er klimatisk død. Det er ikke gjort egne beregninger for en begrenset periode (50 år) frem i tid. Det er ikke gjort separate arealberegninger for brekapper og utløpsbreer. Utløpsbreene fører ismasser fra brekappene ned til lavere terreng. Areal, tilstand og dynamikk henger derfor intimt sammen og det er mest hensiktsmessig å se dem i sammenheng ved vurdering av rødlistekriteriene.

Regenererte breer har en direkte relasjon til høyereliggende breer, ofte av brekappe-type. Når brekappene krymper, vil antall og areal av regenererte breer reduseres. I enkelte tilfeller kan også nye regenererte breer oppstå når for eksempel utløpsbreer trekker seg tilbake og høyere opp i terrenget. Det vil imidlertid være kortvarige nydannelser. Det antas at areal og antall av regnererte breer vil reduseres betydelig i et 50-årsperspektiv. Den pågående oppvarmingen er så dramatisk at vi regner med et arealtap >50 %, noe som gir rødlisting som sterkt truet (EN). I vurderingen legger vi til grunn et scenario noe mellom RCP8.5 og RCP4.5 (jamfør rapportene "Klima Svalbard/Norge 2100" fra Norsk klimaservicesenter). 

B. Begrenset geografisk utbredelse

Landformen er vanlig og kriteriet kommer ikke til anvendelse.

C. Abiotisk forringelse

En vurdering av graden av forringelse (tynning av breen) gir NE.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Klimatiske endringer

    Omfang
    Hele arealet påvirkes (>90%)

    Alvorlighetsgrad
    Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

    Tidsrom
    Pågående

Økt temperatur året gjennom er den viktigste årsaken til bresmelting, som har akselerert veldig mye de seneste tiårene. Dette kan i noen grad midlertidig kompenseres av økt vinternedbør, men trenden er tydelig i hele Norge inkludert Svalbard, og stort sett overalt ellers i verden.  

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      EN sterkt truet

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 3 1,3 3,9
Utbredelsesareal 400 000 1 400 000
Antall forekomstruter

Tallene her gjelder Norges fastland. Regenererte breer finnes spredt langs hele den norske fjellkjeden. Data er hentet fra oversikter over Norske breer utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Tolkning av arealer på NiN bretyper er gjort skjønnsmessig i forbindelse med arbeidet med rødlista.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nordland, Troms og Finnmark.

Sitering

Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (26.11.2025). Landformer: Vurdering av Regenerert bre. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/807. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Bilder av naturtypen

Bøyabreen i den sørlige delen av Jostedalsbreen på 1980-tallet. Breen ender i et bratt stup der is raser ut og danner en regenerert bre under. Sogn og Fjordane.
Lars Erikstad CC BY-SA 4.0 Bøyabreen i 1991 der breen har gått frem slik at den utløpsbreen ha kommet i kontakt med den regenererte breen, slik at den er i ferd med å slutte med å bli klassifisert som en selvstendig bre. Sogn og Fjordane.
Lars Erikstad CC BY-SA 4.0