Regenerert bre Bremassiv (Landformer)

Beskrivelse av naturtypen

Regenerert bre dannes under en brattkant nedenfor en større bre ved at nedraste isbiter samler seg som steiner i ei ur. Slike breer er som oftest små. Regenererte breer er som oftest små og forekommer sporadisk under bratte dalsider.

Norske breer er generelt minkende både i volum og areal. Tall fra NVE forteller at samlet breareal i fastlands-Norge minket med 15% fra observasjonsperioden 1999-2006 til perioden 2018-2019. Selv om dette er en dramatisk endring, vil imidlertid kun enkelte bretyper ha risiko for å helt forsvinne innen et 50-års perspektiv. 

Regenererte breer har en direkte relasjon til høyereliggende breer, ofte av brekappe-type. Når brekappene krymper, vil antall og areal av regenererte breer reduseres. I enkelte tilfeller kan også nye regenererte breer oppstå når f.eks. utløpsbreer trekker seg tilbake og høyere opp i terrenget. Det vil imidlertid være kortvarige nydannelser. Det antas at areal og antall av regnererte breer vil reduseres betydelig i et 50-års perspektiv.

A-kriteriet

Reduksjon på de store breene som afatter alle store brekapper med tilhørende bretyper som utløpsbreer og sammensatte breer ligger også på dette nivået. Baserer man seg på gjeldende klimascenarier vil dette fortsett frem mot 2100. Arealreduksjonen er beregnet å bli dramatisk, hevingen av likevektslinjen på breene likeså. Brekapper er særlig utsatt for dette fordi de har et flatt toppområde. Det skal derfor lite til for at hele toppområdet blir liggende nedenfor likevektslinjen. Man sier da at breen er klimatisk død. Det er ikke gjort egne beregninger for en begrenset periode (50år) frem i tid. Det er ikke gjort separate arealberegninger for brekapper og utløpsbreer. Utløpsbreene fører ismasser fra brekappene ned til lavere terreng. Areal, tilstand og dynamikk henger derfor intimt sammen og det er mest hensiktsmessig å se dem i sammenheng ved virdering av rødlistekriteriene.

Regenererte breer har en direkte relasjon til høyereliggende breer, ofte av brekappe-type. Når brekappene krymper, vil antall og areal av regenererte breer reduseres. I enkelte tilfeller kan også nye regenererte breer oppstå når f.eks. utløpsbreer trekker seg tilbake og høyere opp i terrenget. Det vil imidlertid være kortvarige nydannelser. Det antas at areal og antall av regnererte breer vil reduseres betydelig i et 50-års perspektiv. Den pågående oppvarmingen er så dramatisk at vi regner med et arealtap >50%, noe som gir rødlisting som sterkt truet (EN). I vurderingen legger vi til grunn et scenarie noe mellom RCP8.5 og RCP4.5 (jf. rapportene "Klima Svalbard/Norge 2100" fra Norsk klimaservicesenter). 

B-kriteriet

Landformen er vanlig og kriteriet kommer ikke til anvendelse.

C-kriteriet

En vurdering av graden av forringelse (tynning av breen) gir rødlisting som sterkt truet (EN).

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Tallene her gjelder Norges fastland. Regenererte breer finnes spredt langs hele den norske fjellkjeden. Data er hentet fra oversikter over Norske breer utgitt av NVE. Tolkning av arealer på NiN bretyper er gjort skjønnsmessig i forbindelse med arbeidet med rødlista.