- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Isfonn
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Har du utfyllende kunnskap om naturtyper? keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Isfonn Bremassiv (Landformer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: torsdag 24. april 2025 15:15
Endelig kategori og kriterium: CR C1 + C2a + C2b
Naturtypen er vurdert til kritisk truet CR for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av abiotisk forringelse.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
Dette er små isfelt som er frosset fast til undergrunnen og som derfor har liten bevegelse. De finnes ofte som små fonner i skale dalsider høyt til fjells og på Svalbard. Mange er under rask smelting og det er her i slike isfonner med liten bevegelse at det er funnet mange kulturminner i Jotunheimen de seneste årene.
Oppsummering
A-kriteriet
Reduksjon på de store breene som afatter alle store brekapper med tilhørende bretyper som utløpsbreer og sammensatte breer ligger også på dette nivået. Baserer man seg på gjeldende klimascenarier vil dette fortsett frem mot 2100. Arealreduksjonen er beregnet å bli dramatisk, hevingen av likevektslinjen på breene likeså. Brekapper er særlig utsatt for dette fordi de har et flatt toppområde. Det skal derfor lite til for at hele toppområdet blir liggende nedenfor likevektslinjen. Man sier da at breen er klimatisk død. Det er ikke gjort egne beregninger for en begrenset periode (50år) frem i tid. Det er ikke gjort separate arealberegninger for brekapper og utløpsbreer. Utløpsbreene fører ismasser fra brekappene ned til lavere terreng. Areal, tilstand og dynamikk henger derfor intimt sammen og det er mest hensiktsmessig å se dem i sammenheng ved virdering av rødlistekriteriene.
De mest utsatte breene er naturlig nok de minste breene som klassifiseres som isfonner. Mange steder har slike helt eller delvis smeltet bort og gått tapt siden årtusenskiftet. Isfonner er i stor grad en arv fra den lille istiden, noe mange arkeologiske funn i høyfjellet dokumenterer. Sett i forhold til en hundreårs-tidsskala er de dynamiske landformer som dannes og forsvinner, de responderer altså raskt til endrete klimatiske forhold (også vind). Antall isfonner er kun i reduksjon, siden smelting av større breer ikke fører til en overgang til isfonner (slik tilfellet kan være f.eks. for typene dalbre, botnbre og dalsidebre).
Basert på en ekspertvurdering av tilgjengelig litteratur og observasjonsdata settes isfonner til kategori CR – kritisk truet.
B-kriteriet
Landformen er vanlig og kriteriet kommer ikke til anvendelse.
C-kriteriet
En vurdering av graden av forringelse (tynning av breen) gir rødlisting som kritisk truet (CR).
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
---|---|---|---|
Klimatiske endringer | Pågående | Hele arealet påvirkes (>90%) | Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år) |
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år ≥ 50% EN A2a Reduksjon kommende 50 år ≥ 50% EN A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) EN Konklusjon EN -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal LC B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet i. Areal B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet antatt eller kjent B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon LC B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter LC B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet i. Areal B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet antatt eller kjent B2c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon LC B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 80 % C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 80 % Konklusjon CR C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 80 % C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 80 % Konklusjon CR C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 80 % C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 80 % Konklusjon CR -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
---|---|---|---|
Totalareal | 48 | 1,3 | 62,4 |
Utbredelsesareal | 400000 | 1 | 400000 |
Antall forekomster |
Tallene her gjelder Norges fastland. Data er hentet fra oversikter over Norske breer utgitt av NVE. Tolkning av arealer på NiN bretyper er gjort skjønnsmessig i forbindelse med arbeidet med rødlista.
Isfonner er meget utbredt og finnes stort sett i alle norske høyfjellsområder. Forekomsten er avhengig av både nedbør i form av snø, temperatur/høyde over havet og ikke minst vindtransport.
Regioner og havområder
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | |
Oslo og Akershus | |
Hedmark | x |
Oppland | x |
Buskerud | x |
Vestfold | |
Telemark | x |
Aust-Agder | x |
Vest-Agder | x |
Rogaland | x |
Hordaland | x |
Sogn og Fjordane | x |
Møre og Romsdal | x |
Sør-Trøndelag | x |
Nord-Trøndelag | x |
Nordland | x |
Troms | x |
Finnmark | x |
Svalbard landområder | x |
Skagerrak | |
Nordsjøen | |
Norskehavet | |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Barentshavet | |
Grønlandshavet | |
Svalbard kystområder | x |
Polhavet |
Sitering
Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (alfabetisk) (2025). Landformer. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Isfonn https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/808. Nedlastet 10.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
BM-A08