Kalkfattig til litt kalkrikt strandberg , i mellom- og nordboreal sone Strandberg (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten består av fast fjell i fjæresonen, som påvirkes av saltvann. Også store blokker som er stabile selv når de eksponeres for store bølger inngår. Den finnes ovenfor grensen mellom saltvannssystemer og fastmarkssystemer, som trekkes ved øvre grense for fjærerur Semibalanus balanoides og storstrandsnegl Littorina littorea på saltvannsiden og nedre grense for den svarte laven marebek *Hydropunctaria maura* på fastmarksiden. Dette samsvarer bra med overgangen mellom geolitoralt og supralitoralt belte. Grensa varierer med eksponeringsgrad og på litt beskyttede steder går grensa lavere. Innover land strekker strandberg seg så langt som artssammensetningen har tydelig innslag av salttolerante eller saltprefererende arter. Siden kartleggingsenheten består av nakent berg uten jorddekke er vegetasjonen sammensatt av moser og lav. Øvre grense dannes oftest av kystmessinglav Xanthoria aureola og vanlig messinglav Xanthoria parietina og andre salttolerante kryptogamer som for eksempel svaberglav Anaptychia runcinata og havklippelav Ramalina cuspidata. Karplanter inngår ikke i kartleggingsenheten og særlig forekomst av lite salttolerante arter, som røsslyng kan bidra til å avgrense kartleggingsenheten i øver del. Denne vurderingsenheten forekommer på kalkfattig og litt kalkrikt berg i mellom- og nordboreal sone. På lite eksponerte kyststrekninger er den vertikale utbredelsen av strandbergene mye mindre enn på sterkt eksponerte kyststrekninger.

Vurderingsenheten forekommer mer eller mindre sammenhengende langs kysten fra Bodø og nord- og østover mot Grense Jakobselv i Øst-Finnmark. De arealmessig største forekomstene er knyttet til berg og klipper på ytterkysten ut mot åpent hav. Her kan standberg forekomme flere titalls høydemeter opp fra havnivået som følge av sterk påvirkning fra bølgeslag. I mer beskyttede områder finnes strandbergene i en mye smalere sone. Vi vet at det stedvis forekommer en del påvirkning på strandberg som følge av utbygging og ferdsel. Disse inngrepene er likevel antatt å berøre en liten del av det totale arealet. Påvirkningen er størst nær der folk bor, men de aller fleste strandbergene i regionen er antatt å være mer eller mindre intakte. Havnivåstigning er vurdert som en relevant påvirkningsfaktorer for andre naturtyper i fjæresonen, men strandbergene, og særlig de med stor vertikalt omfang, vil trolig ikke bli påvirket i en slik grad at det er relevant i denne vurderingen. 

Vi vurderer totalt sett at arealtapet er <20 % i alle tidsvinduer. Samtidig er forringelsen av øvrig areal antatt å være svært lav. Utbredelses- og forekomstarealet er i tillegg for stort til å gjøre utslag på B-kriteriet. Kalkfattig til litt kalkrikt strandberg , i mellom- og nordboreal sone er derfor direkte vurdert til å være uten risiko for å gå tapt - LC. 

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Vurderingsenheten finnes vanlig utbredt langs kysten fra nord i Nordland til Troms og Finnmark.