Hopp til hovedinnhold
  • Arter
  • Naturtyper
  • Arter
    • Norsk rødliste for arter
    • Fremmedartslista
    • Artshåndbøker
    • Artskart
    • Artsobservasjoner
    • Artsorakel
    • Nortaxa
  • Naturtyper
    • Norsk rødliste for naturtyper
    • Natur i Norge (NiN)
    • NiN-kart
    • Portal for økologiske grunnkart
  • Aktuelt og innsikt
    • Artsnavn
    • Artsprosjektet
    • Publikasjoner
    • Tilskuddsordninger

Navigasjonssti

  1. Forside
  2. Naturtyper
  3. Norsk rødliste for naturtyper 2025
  4. Sørlig rikt strandberg

Sørlig rikt strandberg


NiN-kode TC01-M020-02 Les mer om naturtypen

Sterkt kalkrikt strandberg, i boreonemoral og sørboreal sone (Fastmarkssystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: mandag 15. september 2025 14:16


Innhold

  • Beskrivelse av naturtypen
  • Oppsummering
  • Vurderingskriteriene
  • Naturtypens areal
  • Regioner og havområder
  • Sitering

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten består av sterkt kalkrikt fast fjell i fjæresonen, som påvirkes av saltvann. Også store blokker som er stabile selv når de eksponeres for store bølger inngår. Den finnes ovenfor grensen mellom saltvannssystemer og fastmarkssystemer, som trekkes ved øvre grense for fjærerur Semibalanus balanoides og storstrandsnegl Littorina littorea på saltvannsiden og nedre grense for den svarte laven marebek *Hydropunctaria maura* på fastmarksiden. Dette samsvarer bra med overgangen mellom geolitoralt og supralitoralt belte. Grensa varierer med eksponeringsgrad og på litt beskyttede steder går grensa lavere. Innover land strekker strandberg seg så langt som artssammensetningen har tydelig innslag av salttolerante eller saltprefererende arter. Siden kartleggingsenheten består av nakent berg uten jorddekke er vegetasjonen sammensatt av moser og lav. Øvre grense dannes oftest av kystmessinglav Xanthoria aureola og vanlig messinglav Xanthoria parietina og andre salttolerante kryptogamer som for eksempel svaberglav Anaptychia runcinata og havklippelav Ramalina cuspidata. Karplanter inngår ikke i kartleggingsenheten og særlig forekomst av lite salttolerante arter, som røsslyng kan bidra til å avgrense kartleggingsenheten i øver del. Denne vurderingsenheten forekommer på sterkt kalkrike bergarter i boreonemoral og sørboreal sone. På lite eksponerte kyststrekninger er den vertikale utbredelsen av strandbergene mye mindre enn på sterkt eksponerte kyststrekninger.

Oppsummering

Vurderingsenheten forekommer i kalkområder langs kysten nord til Bodø. De arealmessig største forekomstene er knyttet til berg og klipper på ytterkysten ut mot åpent hav. Her kan standberg forekomme flere titalls høydemeter opp fra havnivået som følge av sterk påvirkning fra bølgeslag. I mer beskyttede områder finnes strandbergene i en mye smalere sone. Vi vet at det stedvis forekommer en del påvirkning på strandberg som følge av utbygging og ferdsel. Disse inngrepene er likevel antatt å berøre en liten del av det totale arealet. Påvirkningen er trolig noe større i folkerike regioner i sør enn nordover i landet, men siden denne vurderingsenheten strekker seg helt nord til Nordland finnes det store urørte arealer med strandberg, selv på sterkt kalkrik grunn også innenfor denne enheten. Havnivåstigning er vurdert som en relevant påvirkningsfaktorer for andre naturtyper i fjæresonen, men strandbergene, og særlig de med stor vertikalt omfang, vil trolig ikke bli påvirket i en slik grad at det er relevant i denne vurderingen. 

Vi vurderer totalt sett at arealtapet er <20 % i alle tidsvinduer. Samtidig er forringelsen av øvrig areal antatt å være svært lav. Utbredelses- og forekomstarealet er i tillegg for stort til å gjøre utslag på B-kriteriet. Sterkt kalkrikt strandberg , i boreonemoral og sørboreal sone er derfor direkte vurdert til å være uten risiko for å gå tapt - LC. 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal
Antall forekomstruter

Vurderingsenheten finnes vanlig utbredt i kalkområder langs kysten fra svenskegrensen og nord til Saltfjorden i Nordland. De fleste forekomstene finnes trolig i Nordland, men enheten finnes også utbredt i Trøndelag, på Vestlandet og på Sør-Østlandet. 

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag.

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (26.11.2025). Fastmark: Vurdering av Sterkt kalkrikt strandberg, i boreonemoral og sørboreal sone. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/84. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Utvikling


2018

2025

Anvendte variabler

Bioklimatiske soner RM-SO
Boreonemoral sone
Sørboreal sone
 
 
Til toppen

Om Artsdatabanken

Footermeny

  • Om oss
  • Tjenestene våre
  • Kontakt og presse

Besøksadresse
Havnegata 9, 7010 Trondheim

Postadresse
Artsdatabanken, Postboks 1285 Torgarden, 
7462 Trondheim

redaksjonen@artsdatabanken.no
Organisasjonsnummer: 919 666 102

Følg oss på sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • Linkedin
  • YouTube

Bunntekst

  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring
  • Hente data
  • Levere data
  • Meld feil