Fuktig intermediær grotte

NiN-kode TC02-M020-02 Les mer om naturtypen

Knapt uttørkingseksponert intermediært til litt kalkrik grotte og overheng (Fastmarkssystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: mandag 15. september 2025 14:16

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen består av nakent berg med mindre enn eller lik 90 graders helning under utoverhengende intermediære til litt kalkrike berg (f.eks. sandstein, skifrer, amfibolitt, grønnstein mv.) som ikke direkte tilføres regnvann, men er beskyttet mot direkte solinnstråling og uttørking. I tillegg inngår grotter, som er naturlige hulrom i berg under jordoverflata. Vurderingsenheten omfatter de ytre og midtre delene av grotta, men ikke de innerste mørke delene. Etter NiN deles grottene i grunntyper etter kalkinnhold (KA), grottebetinget skjerming (GS) og uttørkingseksponering (UE=1). I denne vurderingsenheten er det i praksis overhengene som er vurdert, da det i svært liten grad finnes natursystem i grotter.

Moser og lav dominerer vegetasjonen, men nakne bergflater er mest vanlig. Artsmangfoldet på lite uttørkingseksponerte overheng er karakteristisk ved at det inneholder flere sterile skorpelav, bla. mellav-arter og andre som klippepulverlav (se f.eks. Botnen 1984, Jørgensen & Tønsberg 1988). Artssammensetningen varierer med bergartens kjemiske sammensetning, med spesielle arter knyttet til kobber-rike eller jernrike bergarter. Flere arter er felles med NA-TA01 Nakent berg, men overheng er som oftest mer artsfattig (Bratli 2024). Samtidig forekommer en del spesialiserte arter som foretrekker stabile forhold uten tilførsel av nedbør. Enkelte pattedyr, særlig flaggermus, bruker grotter i deler av året for eksempel til vinterdvale.

Oppsummering

Dokumentasjon på naturtypens utbredelse og tilstand i Norge finnes ikke (kartlegges ikke etter Miljødirektoratets instruks, lite data også om naturtypen spesifikt i lokaliteter kartlagt etter DN-håndbok 13), og det foreligger heller ikke data som kan si noe om eventuelle endringer i areal de siste 50 årene. Det må derfor i hovedsak gjøres en vurdering basert på faglig skjønn.

A-kriteriet: Vurderingsenheten opptrer hovedsakelig i fjell- og dalsider og i elve-/bekkekløfter. Gaarder mfl. (2022) mener at dalsidene er langt mer truet av inngrep enn lokaliteter i kløftmiljøer og framhever vegbygging som den viktigste trusselen mot den spesielle lavfloraen under overheng og store blokker. Det er rimelig å anta at dette gjelder også for vurderingsenheten generelt. Både større og mindre vegutbygginger antas å ha rammet naturtypen i noen grad, selv om den nok ikke har vært like utsatt som de helst sør- og vestvendte, uttørkingseksponerte overhengene (bla. fordi en større andel av forekomstene ligger i elve-/bekkekløfter, som er mindre utsatt for inngrep). Da enheten gjerne består av skifrer eller andre relativt løse bergarter, vil den være mer utsatt for rassikringstiltak enn både de kalkfattige og sterkt kalkrike, som begge omfatter hardere bergarter. Samlet sett vurderes det uansett at arealtap er betydelig under terskelverdi for NT (mindre enn 20 %). Større oppmerksomhet omkring naturverdiene knyttet til naturtypen og artsmangfoldet under overheng, samtidig som mange kløftmiljøer har blitt vernet de siste tiårene, gjør at videre utvikling antas å bli mindre negativ i neste 50-årsperiode.

B-kriteriet: Areal for naturtypen er krevende å estimere, da det er snakk om loddrette eller svakt innoverhellende bergvegger. Trolig er det riktig å bruke den vertikale flaten av overhenget som areal, men uansett vil totalarealet bli under 1 km2. Utbredelsesareal derimot vil bli stort (over 55000 km2), da naturtypen forekommer over store deler av landet. Vurderingsenheten finnes innenfor langt flere forekomstruter enn de 55 som kreves for å oppnå terskelverdi for NT.

C/D-kriteriet: Gjengroing med skog foran disse overhengene pga. redusert beitebruk og klimaendringer vil ikke være spesielt negativt for tilstand, da det er snakk om lite uttørkingseksponerte miljøer. Derimot vil hogst være negativt, men det er vurdert at omfanget av hogst foran overheng er såpass begrenset av topografi at det gir relativt lite utslag på forringelse av enheten. Også ekstremvær med slagregn inn mot overhengene som følge av kraftige regnskyll kombinert med sterk vind kan være negativt for lav- og mosefloraen i disse miljøene, som i utgangspunktet er skjermet mot nedbør. Forringelse er imidlertid samlet sett vurdert å være klart under terskelverdi for NT innenfor alle vurderte tidsvinduer.

Knapt uttørkingseksponert intermediært til litt kalkrik grotte og overheng er vurdert til å være uten risiko for å gå tapt - LC.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Høsting

    Omfang
    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad
    <20% forringelse av tilstand

    Tidsrom
    Pågående

  • Klimatiske endringer

    Omfang
    Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

    Alvorlighetsgrad
    <20% forringelse av tilstand

    Tidsrom
    Pågående

Klimaendringer: Ekstremvær med slagregn inn mot overhengene som følge av kraftige regnskyll kombinert med sterk vind kan være negativt for lav- og mosefloraen i disse miljøene, som i utgangspunktet er skjermet mot nedbør. 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • DD
        datamangel
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • DD
        datamangel
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • DD
        datamangel
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      DD datamangel

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • DD
        datamangel
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        DD datamangel

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • DD
        datamangel
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        DD datamangel

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • DD
          datamangel
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • DD
          datamangel
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • DD
          datamangel

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal
Antall forekomstruter

Naturtypen finnes spredt på små arealer i hele landet, med unntak av i regioner dominert av kalkfattig berggrunn, slik som deler av Østfold, Vestfold og Agder. 

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark.

Referanser

  • Jørgensen, P. M. & Tønsberg, T. 1988. On some crustose lichens with Trentepohlia from shaded overhangs in costal Norway. Nordic Journal of Botany 8: 293-304.
  • Gaarder, G., Hofton, T.H., Holien, H. & Tønsberg, T. 2022. Lavfloraen på dødt organisk materiale under overhengende berg og steinblokker. Blyttia 80: 51-67.
  • Botnen, A. 1984. Lavfloraen i steilvegg og overheng på Bjørnen, Os, Hordaland. Hovedfagsoppgåve i systematisk botanikk til matematisk-naturvitenskapeleg embetseksamen ved Botanisk institutt, Universitetet i Bergen. 220 s.
  • Bratli, H. 2024. NiN 3.0 Kartleggingsenheter i målestokk 1:5000. Foreløpig utgave 1.11.2024. NHM. 775 s.

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (26.11.2025). Fastmark: Vurdering av Knapt uttørkingseksponert intermediært til litt kalkrik grotte og overheng. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/87. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.