Tørkeutsatt intermediært overheng

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen omfatter de intermediære og svakt kalkrike og uttørkingsekponerte overhengene. Ofte vil det være snakk om berg av sandstein, skifer eller amfibolitt/gabbro, men også bergarter som i utgangspunktet er mindre kalkrike på grunn av at man ikke får noen utvasking under overheng, og dermed generelt høyere pH uavhengig av bergart. Dominerende artsgrupper er moser og lav. Karplanter inngår i utgangspunktet ikke i naturtypen, men vil av praktiske årsaker kunne være inkludert når de vokser i sprekker eller innunder overheng.

Naturtypen forekommer spredt og ikke særlig vanlig over store deler av landet, med unntak av regioner som domineres av kalkfattig berggrunn. 

Det finnes lite dokumentasjon på naturtypens utbredelse og tilstand i Norge (kartlegges ikke etter Miljødirektoratets instruks (MI), lite data også om naturtypen spesifikt i lokaliteter kartlagt etter DN-håndbok 13), og det finnes heller ikke data som kan si noe om eventuelle endringer i areal de siste 50 årene. Vi må derfor i hovedsak gjøre en vurdering basert på faglig skjønn. Naturtypen omfatter de intermediære og litt kalkrike og eksponerte overhengene, og disse finnes spredt i det meste av landet.

A. Reduksjon i totalarealet

Naturtypen opptrer hovedsakelig i sør- og vestvendte dal- og fjellsider. Gaarder mfl. (2022) mener at dalsidene er betydelig mer truet av inngrep enn lokaliteter i kløftmiljøer, og framhever vegbygging som den viktigste trusselen mot den spesielle lavfloraen under overheng og store blokker. Det er rimelig å anta at dette gjelder også for naturtypen generelt. Både større og mindre vegutbygginger antas å ha rammet naturtypen i betydelig grad, blant annet ny E6 gjennom Gudbrandsdalen og utvidelse/utretting av E16 gjennom Valdres.

Naturtypen er trolig særlig utsatt for rassikringstiltak, da mange av bergartene det er snakk om forvitrer lett og raser ut. Både de mest kalkrike bergene (kalkstein/dolomitt/marmor) og de mest kalkfattige bergene (gneis, granitt med videre) er hardere bergarter som sjeldnere er utsatt for steinsprang. Samlet sett vurderes det allikevel at arealtap er godt under terskelverdi for NT (mindre enn 20 %). Større oppmerksomhet omkring naturverdiene knyttet til naturtypen og artsmangfoldet under overheng, samtidig som mange kløftmiljøer har blitt vernet de siste tiårene, gjør at videre utvikling antas å bli mindre negativ i neste 50-årsperiode.

B. Begrenset geografisk utbredelse

Areal for naturtypen er krevende å estimere, da det er snakk om loddrette eller svakt innoverhellende bergvegger. Trolig er det riktig å bruke den vertikale flaten av overhenget som areal, men uansett vil totalareal bli under 1 km². Utbredelsesareal er derimot stort (over 55 000 km²), da naturtypen forekommer over store deler av landet. Naturtypen finnes innenfor langt flere forekomstruter enn de 55 som kreves for å oppnå terskelverdi for NT.

C. Abiotisk forringelse og D. Biotisk forringelse

Forringelse av naturtypen gjennom gjengroing med skog under overhengene er en betydelig trussel. Dette har skjedd og skjer fortsatt over hele landet, først og fremst på grunn av mindre beitebruk. Mest alvorlige følger for naturtypen gir dette i dalførene på Østlandet og i fjordliene på Vestlandet, hvor beitebruken har vært særlig viktig for å holde overheng i nedre del av større bergvegger lyseksponerte. De siste tiårene har klimaendringer, som vil forsterkes de kommende tiårene (Norsk klimaservicesenter 2025), bidratt til å forsterke denne effekten (men vurderes alene ikke til å være like negativt som redusert beiting – enn så lenge).

Ekstremvær med kombinasjonen av kraftige regnskyll og vind kan føre til slagregn inn på overheng, og dette vil være negativt for disse tørre miljøene med tørketolerante, konkurransesvake arter. Hogst under bergvegger med overheng vil være positivt for naturtypen (ikke nødvendigvis for andre miljøer), men dette skjer i så liten grad, på grunn av topografi, at det får liten betydning for kvalitet. Biotisk forringelse både de siste og de kommende 50 årene er vurdert å gjelde for mer enn 50 % av arealet, og graden av forringelse er antatt å bli mer enn 30 % for kommende 50-årsperiode (noe mindre forringelse på grunn av redusert beitebruk framover, men til gjengjeld noe økt forringelse på grunn av klimaendringer framover). Dette overstiger terskelverdien for NT.

Tørkeutsatt intermediært overheng vurderes derfor til NT etter D1-, D2a- og D2b-kriteriene.

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Høsting

  Omfang

  Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

  Alvorlighetsgrad

  20-30% forringelse av tilstand

  Tidsrom

  Pågående

• Klimatiske endringer

  Omfang

  Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

  Alvorlighetsgrad

  <20% forringelse av tilstand

  Tidsrom

  Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Naturtypen forekommer spredt og ikke særlig vanlig over store deler av landet, med unntak av regioner som domineres av kalkfattig berggrunn. Utbredelsesareal er skjønnsmessig vurdert på bakgrunn av berggrunnskart.

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark.

• Norsk klimaservicesenter 2025. Klimaframskrivninger temperatur. https://klimaservicesenter.no/climateprojections?index=air_temperature&period=Annual&scenario=RCP45&area=R2
• Gaarder, G., Hofton, T.H., Holien, H. & Tønsberg, T. 2022. Lavfloraen på dødt organisk materiale under overhengende berg og steinblokker. Blyttia 80: 51-67.