Uttørkingseksponert sterkt kalkrikt overheng Grotte og overheng (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Uttørkingseksponert sterkt kalkrikt overheng er en naturtype under hovedtypen grotte og overheng. Vurderingsenheten omfatter de mest kalkrike og tørre utformingene av overheng. Som regel vil det være snakk om berg av kalkstein, marmor, dolomitt eller de mest kalkrike skifrene, men også bergarter som i utgangspunktet er mindre kalkrike pga. at man ikke får noen utvasking under overheng, og dermed generelt høyere pH uavhengig av bergart. Dominerende artsgrupper er moser og lav. Karplanter inngår i utgangspunktet ikke i vurderingsenheten, men vil av praktiske årsaker kunne være inkludert når de vokser i sprekker eller innunder overheng.

Overheng er bergvegger med helning på mindre enn eller lik 90 grader. Har de en større helning enn dette, klassifiseres de som nakent berg. Gaarder mfl. (2022) omtaler den spesielle floraen på dødt organisk materiale og omdannet mineraljord under overheng – særlig kalkrike overheng, med spesiell vekt på knappenålslav, men også tørketålende karplanter som gåsefot (EN), hengepiggfrø (VU) og ullurt (NT). Sprikepiggfrø (EN) kunne også blitt lagt til denne lista. 

Lite dokumentasjon foreligger om naturtypens utbredelse og tilstand i Norge (kartlegges ikke etter Miljødirektoratets instruks, lite data også om naturtypen spesifikt i lokaliteter kartlagt etter DN-håndbok 13), og det finnes heller ikke data som kan si noe om eventuelle endringer i areal de siste 50 årene. Vi må derfor i hovedsak gjøre en vurdering basert på faglig skjønn. Vurderingsenheten omfatter bare de sterkt kalkrike og eksponerte overhengene, og disse vil også være de mest sjeldne – i og med at de representerer ytterpunktene både når det gjelder kalkrikhet og uttørkingsfare.

A-kriteriet: Vurderingsenheten opptrer hovedsakelig i sør- og vestvendte dal- og fjellsider. Gaarder mfl. (2022) mener at dalsidene er betydelig mer truet av inngrep enn lokaliteter i kløftmiljøer og framhever vegbygging som den viktigste trusselen mot den spesielle lavfloraen under overheng og store blokker. Det er rimelig å anta at dette gjelder også for vurderingsenheten generelt. Både større og mindre vegutbygginger antas å ha rammet naturtypen i noen grad, bla. ny E6 gjennom Gudbrandsdalen og utvidelse/utretting av E16 gjennom Valdres. Samlet sett vurderes det allikevel at arealtap er langt under terskelverdi for NT (mindre enn 20 %). Rassikringstiltak vil i liten grad ramme denne vurderingsenheten, da det - med fyllitt som et viktig unntak - er snakk om harde bergarter som er lite utsatt for steinsprang, utrasing ol. Større oppmerksomhet omkring naturverdiene knyttet til naturtypen og artsmangfoldet under overheng, samtidig som mange kløftmiljøer har blitt vernet de siste tiårene, gjør at videre utvikling antas å bli mindre negativ i neste 50-årsperiode.

B-kriteriet: Areal for naturtypen er krevende å estimere, da det er snakk om loddrette eller svakt innoverhellende bergvegger. Trolig er det riktig å bruke den vertikale flaten av overhenget som areal, men uansett vil totalareal bli under 1 km2. Utbredelsesareal derimot vil bli stort (over 55000 km2), da naturtypen forekommer over store deler av landet. Vurderingsenheten finnes innenfor flere forekomstruter enn de 55 som kreves for å oppnå terskelverdi for NT.

C/D-kriteriet: Forringelse av naturtypen gjennom gjengroing med skog under overhengene er en betydelig trussel. Dette har skjedd og skjer fortsatt over hele landet, først og fremst pga. mindre beitebruk. Mest alvorlige følger for naturtypen gir dette i dalførene på Østlandet og i fjordliene på Vestlandet, hvor beitebruken har vært særlig viktig for å holde overheng i nedre del av større bergvegger lyseksponerte. De siste tiårene har klimaendringer, som vil forsterkes de kommende tiårene (Norsk klimaservicesenter 2025), bidratt til å forsterke denne effekten (men vurderes alene ikke til å være like negativt som redusert beiting - enn så lenge). Ekstremvær med kombinasjonen av kraftige regnskyll og vind kan føre til slagregn inn på overheng, og dette vil være negativt for disse tørre og (i utgangspunktet) regnbeskyttede miljøene med tørketolerante, konkurransesvake arter. Rydding og hogst, særlig av vegetasjon på gjengroingsmark, under bergvegger med overheng vil være positivt for vurderingsenheten (ikke nødvendigvis for andre miljøer), men dette skjer i så liten grad pga. topografi at det får liten betydning for kvalitet. Biotisk forringelse både de siste og de kommende 50 årene er vurdert å gjelde for mer enn 50 % av arealet, og graden av forringelse er antatt å bli mer enn 30 % for kommende 50-årsperiode (noe mindre forringelse pga. redusert beitebruk framover, men til gjengjeld noe økt forringelse pga. klimaendringer framover). Dette overstiger terskelverdien for NT.

Uttørkingseksponert sterkt kalkrikt overheng vurderes derfor til NT etter kriteriene D1, D2a og D2b-kriteriene.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Vurderingsenheten forekommer spredt og ikke særlig vanlig over store deler av landet, med unntak av regioner som domineres av kalkfattig berggrunn.

• Norsk klimaservicesenter 2025. Klimaframskrivninger temperatur. https://klimaservicesenter.no/climateprojections?index=air_temperature&period=Annual&scenario=RCP45&area=R2
• Gaarder, G., Hofton, T.H., Holien, H. & Tønsberg, T. 2022. Lavfloraen på dødt organisk materiale under overhengende berg og steinblokker. Blyttia 80: 51-67.