Siltstrand i geolittoral, i boreonemoral og sørboreal sone Løsmasse-strand (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Siltstrender opptrer i relativt beskyttede og langgrunne kystområder, hvor bølgepåvirkningen i liten grad eroderer bort finmateriale. Som regel er det snakk om brakkvannsmiljøer ved større elveutløp og i fjordbunner. Løsmassenes opphav er oftest glasifluvialt eller fluvialt. Særlig i nord, men lokalt også lenger sør, bidrar lave temperaturer, nedising, isskuring og andre naturlige forstyrrelser til å holde naturtypen. Siltstrender koloniseres ganske raskt av arter som er knyttet til andre hovedtyper, men som regel bare som spredte individer (mange av de samme artene som finnes på leirestrand). Vurderingsenheten kan også finnes som forstrand med spredte salttolerante arter på sedimentasjonsflater, og utenfor forekommer ofte vegetasjonsfrie mudderflater (Bratli 2024). Vurderingsenheten er avgrenset til strender i boreonemoral og sørboreal sone. Naturtypen er ofte svært viktige raste- og næringssøksområder for våtmarksfugl, særlig vadere. 

A-kriteriet: Fjordbunner og områder rundt store elveutløp har historisk vært svært utsatt for ulike utbyggingsformål pga. sin gunstige topografi og som oftest også nærhet til større tettsteder og byer. Takten i nedbyggingen av slike deltaer var nok større før 1975 enn i siste 50-års periode. Arealstatistikk for dette mangler, men det er allikevel sannsynlig at 20-30 % av siltstrender i de aktuelle vegetasjonssonene har blitt nedbygd de siste 50 årene, noe som tilsier NT etter A1-kriteriet. Mange elvedeltaer med naturtypen har blitt vernet de siste 50 årene. Samtidig har oppmerksomheten omkring deltaenes sentrale økologiske funksjoner økt, og det gjør at nedbygging neste 50 år forventes å bli betydelig lavere. Forventet havnivåstigning i neste 50-årsperiode vil medføre tap av siltstrender, men hvor stort arealtapet blir er vanskelig å forutse. Simpson et.al (2024) angir for scenariet SSP1-2,6 (målet om nullutslipp nås etter 2050, global oppvarming stabiliseres på 1,8 grader over nivået i perioden 1985-1900; altså et temmelig konservativt anslag) en sannsynlig havnivåstigning fram til 2100 på median 1 cm i Oslo (-15 til +25 cm), 33 cm i Stavanger (10-60 cm), 30 cm i Bergen (8-56 cm) og 12 cm i Heimsjø i Trøndelag (-11 til +37 cm). Landhevningen vil til en viss grad kompensere for havnivåstigningen i noen regioner. Det er derfor stor usikkerhet knyttet til både ulike utslippsscenarioer og hva som vil skje med en gitt temperaturstigning. Uansett må det forventes en viss stigning i havnivået langs Norskekysten i kommende 50-årsperiode. Siltstrender står antakelig i en mellomstilling mellom leirestrender og sandstrender når det gjelder robusthet i forhold til havnivåstigning, dvs. i hvor stor grad de evner å flytte seg oppover i terrenget med bølgepåvirkning. Siltstrendene står trolig nærmere de dynamiske sandstrendene, der sjøen stadig bringer ny sand inn på stranda, enn leirestrendene. I større grad enn på leirestrendene vil sjøen ta med seg finkornet materiale på siltstrendene og avsette dette høyere opp på stranda i en prosess med havnivåstigning. Slik vil arealtapet begrenses sammenliknet med de mer stabile leirestrendene. Med stor grad av usikkerhet anslås arealtapet for siltstrender i kommende 50-årsperiode å bli mellom 20 og 30 %. Vi får derfor NT etter alle delkriteriene under A-kriteriet.

B-kriteriet: Vurderingsenheten forekommer spredt i indre fjordstrøk helt nord til Saltfjorden og utbredelsesarealet er derfor større enn innslagspunktet for NT. Den antas også å finnes også i langt flere enn 55 forekomstruter.

C-/D-kriteriet: Til en viss grad er dette miljøet avhengig av lave temperaturer, isdannelse og isskuring for å opprettholde sitt åpne preg og karakteristiske artssammensetning. Klimaendringene, som bl.a. innebærer høyere vintertemperaturer langs kysten (Norsk klimaservicesenter 2025), vil gi sjeldnere islegging i brakkvannsområder og følgelig større fare for gjengroing av siltstrender med arter som profiterer på et mer stabilt miljø. Tap av >20 % av arealet pga. havnivåstigning gir NT på alle delkriteriene under C-kriteriet (>20 % av arealet/>80 % forringet). Forringelsen på øvrig areal er ikke vurdert å være høy nok til gi utslag på høyere kategori.

Siltstrand i geolittoral, i boreonemoral og sørboreal sone vurderes som nær truet - NT etter alle delkriterier på A- og C-kriteriet.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Vurderingsenheten opptrer spredt langs kysten nord til Saltfjorden, som utgjør nordgrensa for sørboreal sone (Moen 1998), hovedsaklig i indre fjordstrøk og i tilknytning til store elveutløp. Lokalt kan den også opptre på små arealer i beskyttede viker med mindre elve-/bekkeutløp, bl.a. i Oslofjorden. Dette er bakgrunnen for fastsettelsen av utbredelsesareal. 

• Simpson, M.J.R., Bonaduce, A., Borck, H.S., Breili, K., Breivik, Ø., Ravndal, O.R. & Richter, K., 2024. Sea-Level Rise and Extremes in Norway: Observations and Projections Based on IPCC AR6. Norwegian Centre for Climate Services report 1/2024, ISSN 2704-1018, Oslo, Norway. https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2024/april-2024/sea-level-rise-and-extremes-in-norway/
• Bratli, H. 2024. NiN 3.0 Kartleggingsenheter i målestokk 1:5000. Foreløpig utgave 1.11.2024. NHM. 775 s.
• Norsk klimaservicesenter 2025. Klimaframskrivninger temperatur. https://klimaservicesenter.no/climateprojections?index=air_temperature&period=Annual&scenario=RCP45&area=NO