Sand-, skjellsand-, grus-, og ruglebunn-strand i geo- til supralittoral , i boreonemoral og sørboreal sone Løsmasse-strand (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

På litt beskyttede kyststrekninger med sand- og grusdominerte løsmasser forekommer vurderingsenheten sand- eller grusstrender mellom sjøen og etablert vegetasjon innenfor. På mer eksponerte steder finnes den som forstrand utenfor sanddynesystemer der bølger frakter sand opp fra sjøen. Typiske arter er strandarve og strandreddik, som tåler dette relativt næringsfattige og ustabile substratet - ofte nær tangrester som inneholder mer næringsstoffer. Langs noe eksponerte kyster kan det også etableres skjellsandstrand og ruglbunnstrand der sjøen har brakt med seg store mengder med rester etter skjell og rugl. Rugl er løstsittende kalkalger som vokser i tepper på havbunnen. Skjellsand- og ruglebunnstrand inneholder mye kalk, og dette er med på å påvirke artssammensetningen (Bratli 2024). Vurderingsenheten er avgrenset til strender i mellom- og nordboreal sone. Sandstrender med tarevoller er ofte svært viktige raste- og næringssøksområder for fugl, særlig vadere.  

A-kriteriet: Disse strendene er til en viss grad utsatt for nedbygging, men det er ingen indikasjoner på at arealtapet har overskredet eller vil overskride terskelverdien for NT (20 %) i de vurderte tidsvinduene. En del sandstrender, særlig i mer beskyttede områder, har gått tapt, mens det er mindre inngrep i mer eksponerte strender av typen. Forventet havnivåstigning de nærmeste 50 årene vil utgjøre en trussel mot naturtypen, men det usikkerhet knyttet til hvor stort arealtapet vil bli. Simpson et.al (2024) angir for scenariet SSP1-2,6 (målet om nullutslipp nås etter 2050, global oppvarming stabiliseres på 1,8 grader over nivået i perioden 1985-1900; altså et temmelig konservativt anslag) en sannsynlig havnivåstigning fram til 2100 på median 1 cm i Oslo (-15 til +25 cm), 33 cm i Stavanger (10-60 cm), 30 cm i Bergen (8-56 cm) og 12 cm i Heimsjø i Trøndelag (-11 til +37 cm). Landhevningen vil til en viss grad kompensere for havnivåstigningen i noen regioner. Det er derfor stor usikkerhet knyttet til både ulike utslippsscenarioer og hva som vil skje med en gitt temperaturstigning. I hvor stor grad naturtypen vil "krype" oppover i terrenget og på den måten kompensere for deler av tapet av areal i geo-/supralittoral er usikkert, men ganske sannsynlig. Dette er dynamiske naturtyper med lite vegetasjon, og det er mulig å se for seg at sjøen vil vaske substratet lenger opp på stranda, slik at det er bakenforliggende naturtyper som vil bære mye av arealtapet - i hovedsak strandenger og deler av sanddynesystemene. Kanskje kan arealtapet i neste 50 årsperiode nærme seg 20 %, men det vurderes at det vil holde seg under denne grensen.

B-kriteriet: Vurderingsenheten forekommer spredt langs kysten fra Østfold til Saltfjorden, og utbredelsesarealet er derfor større enn innslagspunktet for NT. Enheten er også antatt å forekomme i langt flere enn 55 forekomstruter, som er terskelverdien for NT.

C-/D-kriteriet: Havnivåstigning er den største trusselen mot naturtypen fra klimaendringer. Dette er vesentlig knyttet til arealtap, se A-kriteriet. Økt bølgeforstyrrelse kan også ha/få en positiv påvirkning gjennom at dette hindrer miljøene å gro igjen. Forringelse som følge av ferdsel/slitasje, inkludert uregulert/ulovlig motorisert ferdsel, kan lokalt være betydelig, men for naturtypen sett under ett vurderes påvirkningen å gi mindre enn 20 % forringelse på under 20 % av arealet. Det er ingen tydelige indikasjoner på at påvirkning fra noen faktorer kan bringe forringelsen av vurderingsenheten opp i en rødlistekategori. 

Sand-, skjellsand-, grus-, og ruglebunn-strand i geo- til supralittoral, i boreonemoral og sørboreal sone er vurdert til å være uten risiko for å gå tapt - LC.

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Fastsettelsen av utbredelsesareal er gjort ut fra at dette er ganske vanlige miljøer som opptrer spredt langs kysten nord til Saltfjorden, som utgjør nordgrensa for sørboreal sone (Moen 1998). 

• Simpson, M.J.R., Bonaduce, A., Borck, H.S., Breili, K., Breivik, Ø., Ravndal, O.R. & Richter, K., 2024. Sea-Level Rise and Extremes in Norway: Observations and Projections Based on IPCC AR6. Norwegian Centre for Climate Services report 1/2024, ISSN 2704-1018, Oslo, Norway. https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2024/april-2024/sea-level-rise-and-extremes-in-norway/
• Norsk klimaservicesenter 2025. Klimaframskrivninger temperatur. https://klimaservicesenter.no/climateprojections?index=air_temperature&period=Annual&scenario=RCP45&area=NO
• Bratli, H. 2024. NiN 3.0 Kartleggingsenheter i målestokk 1:5000. Foreløpig utgave 1.11.2024. NHM. 775 s.