Sørlig saltanrikningsmark

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen finnes på steder med saltanriking i fjæresona på grunn av fordamping av stagnerende sjøvann, og opptrer både som salturtstrand i nedre del av geolitoralbeltet og i forsenkninger (saltpanner) i geo- og supralitoralbeltet (Bratli 2024). Saltanrikingsmark kan være svært artsfattig, men karakteristisk vegetasjon er dominert av ettårige og kortlevde flerårige sukkulenter og noen få andre salttorerante arter (halofytter), slik som salturt, strandkryp, strandkjempe, saltbendel, saftmelde og strandstjerne (Bratli 2024). Moser mangler helt i naturtypen (Artsdatabanken 2025).

Borgersen mfl. (2020) vurderte på oppdrag fra Miljødirektoratet om vi har "salt marshes" i Norge, og konkluderer blant annet med at saltanrikingsmark på leire og silt i geolitoral kan falle inn under begrepet. Vevle (1985) framhever fjæresaltgras og saltsiv som dominerende arter i små forsenkninger i "salt marsh vegetation" i Vinjekilen i Bamble. Naturtypen er begrenset til boreonemoral og sørboreal sone, det vil si nord til Saltfjorden.

Saltanrikingsmark opptrer spredt langs kysten i aktuelle vegetasjonssoner, både langs ytterkysten og i større fjorder, som blant annet Oslofjorden og Trondheimsfjorden. Naturtypen har ikke blitt kartlagt spesielt verken etter DN-håndbok 13 eller etter Miljødirektoratets instruks, men inngår i varierende grad i større lokaliteter med for eksempel strandeng og semi-naturlig strandeng – antakelig mest i DN-håndbok 13-lokaliteter. Utbredelsen antas i stor grad å følge utbredelsen av karakterartene salturt og kvitsjøsalturt. Det er ingen tilgjengelig informasjon om arealtap eller påvirkninger fra klimaendringer eller andre faktorer.

A. Reduksjon i totalarealet

Det finnes lite eller ingen informasjon om arealtap av saltanrikingsmark i perioden 1975–2025. Naturtypen er hovedsakelig knyttet til store mudderbunnsfjærer, og disse har vært utsatt for nedbygging – særlig de som ligger i fjordbunner og nær befolkningssentra. Med stor grad av usikkerhet har vi vurdert at mer enn 20 % av naturtypen har gått tapt i siste 50-årsperiode, det vil si NT etter A1-kriteriet.

Havnivåstigning vil få negative konsekvenser for naturtypen. Simpson et.al (2024) angir for scenariet SSP1-2,6 (målet om nullutslipp nås etter 2050, global oppvarming stabiliseres på 1,8 grader over nivået i perioden 1985–1900; altså et temmelig konservativt anslag) en sannsynlig havnivåstigning fram til 2100 på median 1 cm i Oslo (-15 til +25 cm), 33 cm i Stavanger (10-60 cm), 30 cm i Bergen (8-56 cm) og 12 cm i Heimsjø i Trøndelag (-11 til +37 cm). Landhevning vil til en viss grad kompensere for havnivåstigningen, men dette er innbakt i beregningene. Det er derfor stor usikkerhet knyttet til både ulike utslippsscenarioer og hva som vil skje med en gitt temperaturstigning. Uansett må det forventes en viss stigning i havnivået langs Norskekysten i kommende 50-årsperiode. 

Økt havnivå vil gi vesentlig endringer i både saltinnhold og blottleggingsperioder for saltanrikingsmark og saltpanner. De vil samtidig i liten grad være i stand til å flytte seg oppover i landskapet. Slik sett vil de være i samme situasjon som leirestrender, og saltanrikingsmark finnes helst i tilknytning til slike – som holder best på sjøvann i forsenkninger. Det vurderes derfor som rimelig å anta det samme arealtapet for saltanrikingsmark som for leirestrender, det vil si mer enn 30 % i kommende 50-årsperiode – noe som tilsier VU etter A2a-kriteriet.

B. Begrenset geografisk utbredelse

Naturtypen forekommer spredt langs kysten helt nord til Saltfjorden, og utbredelsesarealet er derfor større enn innslagspunktet for NT. Det er også sannsynlig at den finnes i betydelig mer enn 55 forekomstruter, basert blant annet på forekomsten av karakterarten salturt.

C. Abiotisk forringelse og D. Biotisk forringelse

Havnivåstigning forventes først og fremst å gi et direkte arealtap, men til en viss grad vil det også være snakk om en forringelse av saltanrikingsmarkene (over en periode, før endringene gjør at naturtypen går over til en annen naturtype). Videre kan saltanrikingsmarkene være utsatt for foruresning, ferdsel og dyretråkk som gir kortvarig eller mer langvarig forringelse av naturtypen. Selv om ytterligere forringelse utover arealtapet vurderes å være begrenset, vil antagelsene fra A-kriteriet føre til at >30 % blir >80 % forringet etter kriteriet C2a. Dette tilsvarer kategori VU.   

Sørlig saltanrikningsmark vurderes som sårbar – VU etter kriteriene A2a og C2a. 

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Påvirkning på habitat

  Omfang

  Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

  Alvorlighetsgrad

  <20% forringelse av tilstand

  Tidsrom

  Pågående

• Forurensing

  Omfang

  Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

  Alvorlighetsgrad

  <20% forringelse av tilstand

  Tidsrom

  Pågående

• Klimatiske endringer

  Omfang

  Hele arealet påvirkes (>90%)

  Alvorlighetsgrad

  20-30% forringelse av tilstand

  Tidsrom

  Kun i fremtiden

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Saltanrikingsmark opptrer spredt langs kysten i aktuelle vegetasjonssoner, nord til Saltfjorden – som utgjør nordgrensa for sørboreal sone (Moen 1998), både langs ytterkysten og i større fjorder, som blant annet Oslofjorden og Trondheimsfjorden. Naturtypen har ikke blitt kartlagt spesielt, verken etter DN-håndbok 13 eller etter Miljødirektoratets instruks, men inngår i varierende grad i større lokaliteter med for eksempel strandeng og semi-naturlig strandeng – antakelig mest i DN-13-lokaliteter. Utbredelsen er dårlig kjent.

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland og Nord-Trøndelag.

• Artsdatabanken 2025. Saltanrikingsmark i fjæresonen. https://artsdatabanken.no/Pages/171929/Saltanrikingsmark_i_fjaeresonen
• Vevle, O. 1985. The Salt Marsh Vegetation at Vinjekilen, Bamble, SE Norway, with Special Reference to the Puccinellietum maritimae. Vegetatio 61: 55-63. https://www.jstor.org/stable/20146233
• Borgersen, G., Rinde, E., Moy, S. & Gundersen, H. 2020. Har vi "saltmarshes" i Norge? En vurdering av begrepet opp mot norske naturtyper. NIVA Rapport M-1858|2020. 38 s. + vedlegg. https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m1858/m1858.pdf
• Bratli, H. 2024. NiN 3.0 Kartleggingsenheter i målestokk 1:5000. Foreløpig utgave 1.11.2024. NHM. 775 s.