{"@odata.context":"https://lister.artsdatabanken.no/odata/v1/$metadata#SpeciesAssessment2021","value":[{"id":28397,"proportionOfMaxPopulation":"50 - 90 %","baiSevereFragmentation":"-","bbOptions":[],"bcOptions":[],"c2bExtremeFluctuations":"-","d1PreliminaryCategory":"EN","d2PreliminaryCategory":"-","expertCommittee":"Pattedyr","ePreliminaryCategory":"-","generationLength":"5,0","category":"EN","categoryAdjustedFrom":null,"categoryAdjustedTo":"ENº","expertStatement":"<!--[if !supportAnnotations]--> <!--[endif]--> <p><b>Beskrivelse av arten: </b>Jerven (<i>Gulo gulo</i>) har en sirkumpolar utbredelse i Nord-Amerika, det nordlige Europa og Asia. Jerven i Norge lever først og fremst i fjellområdene fra Møre og Romsdal, Hedmark og nordover. De senere årene har den også spredt seg og i større grad tatt i bruk de mer lavereliggende barskogområdene, spesielt nedover i Hedmark. Jerven er en solitær art og hevder revir som den forsvarer mot artsfrender. Jervens viktigste byttedyr er rein, men den utnytter ofte kadavre av byttedyr drept av andre store rovdyr (gaupe og ulv) eller som har dødd på andre måter. Jerven hamstrer mat som kan brukes gjennom en hel vinter. Hunnen får først kull ved 3-5 års alder og tar alene hånd om kullene som består av 1-4 unger.</p> <p>Jakt er den viktigste negative påvirkningsfaktoren på bestandsutviklingen av jerv i Norge. Jerven reagerer også negativt på menneskelig forstyrrelse innenfor sine hjemmeområder. Stortinget har vedtatt et bestandsmål på 39 årlige ungekull av jerv, hvilket tilsvarer ca. 250 individer > 1års alder. Bestandsmålet er satt for å redusere tap av sau og tamrein forårsaket av jerv, og bestanden reguleres med lisensfelling, skadefelling og ekstraordinære uttak for å ligge nær målet.  I sesongen 2019/2020 ble det felt 50 jerv under lisensjakt og 52 jerv ved skadefelling (Registrert avgang av store rovdyr - SSB). Omfattende illegal jakt av jerv er dokumentert i nord-Sverige (Rauset mfl. 2015, Persson mfl. 2009) og forekommer også i Norge, men antallet jerv som mulig utsettes for faunakriminalitet er sannsynligvis svært lavt sammenlignet med antallet jerv som felles i lovlig jakt. </p> <p><b>Vurdering: </b>Arten er sterkt truet i Norge da bestanden i Norge består av få reproduserende individer. Usikkerheten i antall dyr er lav da bestanden av jerv i Norge blir fulgt nøye gjennom et overvåkningsprogram som er basert på både DNA-analyser av innsamlede ekskrementer (Flagstad mfl. 2019) og på inventering av antall ynglinger (Mattisson og Brøseth 2020). I 2020 var antall dokumenterte og antatte ynglinger 63, hvilket gir et estimat på mellom 323 – 486 voksne individer (Mattisson mfl. 2020). Estimatet på antall jerver inkluderer alle jerver > 1år (Landa mfl. 1998, Persson og Brøseth 2011). Da de fleste jervetisper yngler først ved en alder på 3-5 år, bør dette estimatet halveres for å få et minimum antall jerv som er 3 år eller eldre (Landa mfl. 2001) noe som tilsvarer 162 – 243 reproduserende jerver.</p> <p>Det foregår årlig kvoteregulert lisensjakt på jerv i Norge i tillegg til felling av skadevoldende individer, som påvirker bestandsutviklingen. Til tross for dette har bestanden ligget over Stortingets vedtatte bestandsmål siden det ble vedtatt i 2004. Dette skyldes blant annet innvandring av jerver fra Sverige. Den svenske populasjon er betydelig større og i mindre grad regulert av jakt. Forskning viser at jervene i Sør-Norge har høyere dødelighet enn i tilgrensende områder i Sverige og at innvandring fra Sverige bidrar til å opprettholde jervebestandens størrelse i Sør-Norge, tross høy avskytning (Gervasi mfl. 2015). </p> <p><b>Konklusjon: </b>Jerv (<i>Gulo gulo) </i>vurderes som sterkt truet EN fordi det er få reproduserende individer i Norge (D1 kriteriet). </p> <!--[if !supportAnnotations]--> <!--[endif]-->","criteriaSummarized":"D1","percentageEuropeanPopulation":"25 - 50 %","percentageGlobalPopulation":"< 1 %","mainHabitat":["Fastmarksskogsmark","ArktiskAlpineJorddektFastmark"],"assessmentInitialClassification":"Full rødlistevurdering gjennomført","assessmentInitialSubClassification":"Arten er dokumentert eller antatt å være etablert med fast reproduserende bestand i Norge og har ikke opphav i introduserte individer","assessmentInitialClassificationCode":"RodlisteVurdertArt","assessmentInitialSubClassificationCode":"EtablertBestandINorge","popularName":"jerv","yearPreviousAssessment":2015,"taxonRank":"Species","presumedExtinct":false,"rationaleRegionallyExtinct":null,"extinctionRiskAffected":"Nei","assessmentArea":"N","assessmentYear":2021,"scientificName":"Gulo gulo","scientificNameHtml":"<i>Gulo gulo</i>","scientificNameAuthor":"(Linnaeus, 1758)","vurdertVitenskapeligNavnHierarki":"Animalia/Chordata/Mammalia/Carnivora/Mustelidae/Gulo/gulo","scientificNameId":48072,"reasonCategoryChange":"NoChange","rationaleCategoryAdjustment":"Bestanden er sammenhengende med bestander i Sverige og til viss grad i Finland. Jerven er listet som VU i Sverige (etter kriterium D1) og EN i Finland. Antall ynglinger (dokumentert og antatt) var 101 i Sverige i 2020, hvilket gir et bestandsestimat på 527-891 individer (Mattisson m.fl. 2020). Bestanden har vært relativt stabil i Norge i perioden 2005-2020 (Mattisson m.fl. 2020). Bestanden i Sverige økte kontinuerlig fram til en topp i 2012, fulgt av noen års nedgang for at i 2016 igjen øke årlig fram til 2020 (Mattisson m-fl. 2020). Bestanden i Finland var i 2018 mellom 270-300 individer. Vår vurdering er at så lenge Stortingets vedtatte bestandsmål ligger fast, og årlig kvoteregulert lisensjakt og annen type felling har til hensikt å holde bestanden av jerv på bestandsmålet, vil innvandring fra nabolandene ha lite påvirkning på antallet jerv i Norge. Vi finner det derfor ikke riktig å nedgradere på grunn av bestanden i Sverige.","speciesGroup":"Pattedyr","revisionDate":"2021-11-24T00:00:00+01:00","revision":0,"revisionReason":null,"a1":{"reductionBasedOn":[],"preliminaryCategory":"-","quantifiedReduction":{"max":"","maxintervall":"","min":"","minintervall":"","probable":"","punktestimat":true,"quantile":"","calculated":""}},"a2":{"reductionBasedOn":[],"preliminaryCategory":"-","quantifiedReduction":{"max":"","maxintervall":"","min":"","minintervall":"","probable":"","punktestimat":true,"quantile":"","calculated":""}},"a3":{"reductionBasedOn":[],"preliminaryCategory":"-","quantifiedReduction":{"max":"","maxintervall":"","min":"","minintervall":"","probable":"","punktestimat":true,"quantile":"","calculated":""}},"a4":{"reductionBasedOn":[],"preliminaryCategory":"-","quantifiedReduction":{"max":"","maxintervall":"","min":"","minintervall":"","probable":"","punktestimat":true,"quantile":"","calculated":""}},"b1":{"preliminaryCategory":"-","statistics":{"max":"","maxintervall":"","min":"","minintervall":"","probable":"","punktestimat":true,"quantile":"","calculated":""}},"b2":{"preliminaryCategory":"-","statistics":{"max":"","maxintervall":"","min":"","minintervall":"","probable":"","punktestimat":true,"quantile":"","calculated":""}},"bAii":{"preliminaryCategory":"-","statistics":{"max":"","maxintervall":"","min":"","minintervall":"","probable":"","punktestimat":true,"quantile":"","calculated":""}},"c1":{"thresholdValue":"-","statistics":{"max":"","maxintervall":"","min":"","minintervall":"","probable":"","punktestimat":true,"quantile":"","calculated":""}},"c2Ai":{"thresholdValue":"-","statistics":{"max":"","maxintervall":"","min":"","minintervall":"","probable":"","punktestimat":true,"quantile":"","calculated":""}},"c2Aii":{"thresholdValue":"-","percentageOneSubpop":null,"truthValue":"1"},"c":{"preliminaryCategory":"CR","substrateUnitsPerLocation":null,"statistics":{"max":"","maxintervall":"243","min":"","minintervall":"162","probable":"","punktestimat":false,"quantile":"0.3","calculated":"186"}},"regionOccurrences":[{"fylke":"Trøndelag","state":0},{"fylke":"Nordland","state":0},{"fylke":"Finnmark","state":0},{"fylke":"Troms","state":0},{"fylke":"Hedmark","state":0},{"fylke":"Oppland","state":0},{"fylke":"Møre og Romsdal","state":0},{"fylke":"Sogn og Fjordane","state":0},{"fylke":"Hordaland","state":0},{"fylke":"Buskerud","state":0},{"fylke":"Oslo og Akershus","state":0},{"fylke":"Østfold","state":0},{"fylke":"Vestfold","state":1},{"fylke":"Telemark","state":0},{"fylke":"Aust-Agder","state":0},{"fylke":"Vest-Agder","state":0},{"fylke":"Rogaland","state":0},{"fylke":"Nordsjøen","state":2},{"fylke":"Norskehavet","state":2},{"fylke":"Grønlandshavet","state":2},{"fylke":"Barentshavet nord og Polhavet","state":2},{"fylke":"Barentshavet sør","state":2},{"fylke":"Jan Mayen","state":2}],"previousAssessments":[{"year":2015,"category":"EN","criteriaSummarized":"D1","assessmentUrl":"https://artsdatabanken.no/Rodliste2015/rodliste2015/Norge/48072","scientificNameId":48072,"scientificName":"Gulo gulo (Linnaeus, 1758)"},{"year":2010,"category":"EN","criteriaSummarized":"D1","assessmentUrl":"http://www.artsportalen.artsdatabanken.no/#/Rodliste2010/Vurdering/dummy/34459","scientificNameId":48072,"scientificName":"Gulo gulo (Linnaeus, 1758)"}],"references":[{"formattedReference":"Landa, A.,  Franzén, R., Bø, T., Tufto, J., Lindén, M. & Swenson, J.E. (1998). Active wolverine Gulo gulo dens as a minimum population estimator in Scandinavia. Wildlife Biology. 4: 159-168.","referenceId":"575fcd4b-197e-4360-beee-14f2c82d386f","type":"Publication"},{"formattedReference":"Persson, J., Ericsson, G. & Segerström, P. (2009). Human caused mortality in the endangered Scandinavian wolverine population. Biological Conservation 142: 325-331.","referenceId":"6e8f610d-dfec-4986-9b94-15d1c435233e","type":"Publication"},{"formattedReference":"Kaczensky, P., Chapron, G., von Arx, M., Huber, D., Andrén, H., & Linnell, J. (Editors). (2013). Status, management and distribution of large carnivores – bear, lynx, wolf & wolverine – in Europé, part 1. Report to the European Commission, contract N°070307/2012/629085/SER/B3.: 200 s.","referenceId":"c607368b-6000-4b79-9775-ae907d9282a2","type":"Publication"},{"formattedReference":"Mattisson, J., Höglund, L. & Brøseth, H. 2020. Bestandsovervåking av jerv i 2020. Inventering av järv 2020. Bestandsstatus for store rovdyr i Skandinavia.Beståndsstatus för stora rovdjur i Skandinavien. 3-2020. 30 s.","referenceId":"b30b16dd-4d3b-40cf-abbd-97ed2c04cac1","type":"Reference"},{"formattedReference":"Mattisson, J. & Brøseth, H. 2020. Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2020. NINA Rapport 1874. Norsk institutt for naturforskning.","referenceId":"ec43635d-7ed7-4496-94a6-a9f898dfc10c","type":"Reference"},{"formattedReference":"Flagstad, Ø., Kleven, O., Erlandsen, S. E., Spets, M. H., Eriksen, L.B., Andersskog, I. P. Ø., Johansson, M., Ekblom, R., Ellegren, H. & Brøseth H. 2019. DNA-basert overvåking av den skandinaviske jervebestanden 2019. NINA Rapport 1762. Norsk institutt for naturforskning.","referenceId":"21eb47fa-3a21-41b2-aab0-519e5df55349","type":"Reference"},{"formattedReference":"Gervasi, V., Brøseth, H., Nilsen, E.B., Ellegren, H., Flagstad, Ø. & Linnell, J.D.C. 2015. Compensatory immigration counteracts contrasting conservation strategies of wolverines (Gulo gulo) within Scandinavia. Biological Conservation 191: 632-639.","referenceId":"4b5bc8e1-2ea8-406f-baad-10016da692ad","type":"Reference"},{"formattedReference":"Persson, J. & Brøseth, H. 2011. Järv i Skandinavien - status och utbredning 1996-2010. NINA Rapport 732. Norsk institutt for naturforskning.","referenceId":"f7f052b6-3cd5-43ed-ae12-172bfbf5175d","type":"Reference"},{"formattedReference":"Rauset, G.R., Low, M. & Persson, J. 2015. Reproductive patterns result from age-related sensitivity to resources and reproductive costs in a mammalian carnivore. Ecology 96(12): 3153-3164.","referenceId":"e7d144a2-6c97-4496-8535-fcfb74a65d19","type":"Reference"},{"formattedReference":"Landa, A., Tufto, J., Andersen, R. og Persson, J. (2001). Jerv i Skandinavia. Aktive ynglehi som bestandsestimator basert på nye data om alder for første yngling. NINA Notat. 10 s.","referenceId":"bbe97fc7-6284-4a8b-ab16-07c25449050f","type":"Publication"}],"taxonomicHistory":[]}]}