Gulltorn Ulex europaeus L.

Gulltorn Ulex europaeus vurderes som en fremmed art (NA).

For tidlige rødlister fram til og med 2006 ble den vurdert som mest trolig hjemlig og som utdødd. Arten har hatt én gammel forekomst i VA Mandal: Risøbank, kjent i hvert fall fra 1906. Her vokste den på sandmark i furuskog, noe som kunne samsvare med hjemlig forekomst. Den er mer trolig innkommet med ballastjord. Siste herbariedokumentasjon fra denne lokaliteten er fra 1955, men planten ble trolig observert her fram til begynnelsen av 1980-tallet (Øystein Ruden pers. medd.).

Ellers er arten kjent fra noen strøforekomster i Te Kragerø 1905-1911 ballastjord, AA Tvedestrand 1939 og Ro Karmøy 1920, og de siste årene med tidvis massiv forekomst på flisfyllinger ved Södra Cell cellulosefabrikk på Tofte i Bu Hurum fra 1988, men nå borte. Gulltorn er vidt utbredt i Vest-Europa og Nordvest-Afrika og er en oseanisk europeisk art.