Somateria mollissima - Rødlista 2021

Arten er vurdert til sårbar VU for Norsk rødliste for arter 2021. Kategorien kommer av reduksjon i populasjonsstørrelse.

RE
Regionalt utdødd
CR
Kritisk truet
EN
Sterkt truet
VU
Sårbar
NT
Nær truet
DD
Data- mangel
LC
Livs- kraftig
NA
Ikke egnet
NE
Ikke vurdert

Alt om kategoriskalaen

Ekspertenes oppsummering

Utbredelse og økologi:

Ærfugl (Somateria mollissima) hekker i Norge relativt vanlig langs hele kysten fra de ytterste øyer til innerst i fjordene. Arten er utpreget sosial og hekker gjerne i større eller mindre kolonier. Føden består i hovedsak av bentiske (bunnlevende) bløtdyr, men også noe krepsdyr og pigghuder. Ærfugler som hekker i Norge synes å være relativt stasjonære, men deler av bestanden trekker til danske farvann om vinteren.

Bestand og bestandsutvikling:

Den norske hekkebestanden ble i 2014 anslått å være ca. 174 000 individer, og den ble da vurdert som i nedgang (Anker-Nilssen et al. 2015; Shimmings & Øien 2015).

Vurderingsperioden for ærfugl er 33 år (grunnet artens generasjonslengde på 11 år (Bird et al. 2020)).

Data fra det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl/SEAPOP (Fauchald et al. 2015) viser at bestandene sør for Stad, Sogn og Fjordane var økende i perioden 1986-2004, men deretter avtagende i perioden 2005-2013. Totalt sett økte bestandene i dette området med ca. 42 % i perioden 1986-2013 (fra ca. 22 000 til ca. 38 000 par).

Bestandene fra Stad til og med Nordland viste en kontinuerlig nedgang (ca. 50 %) i perioden 1986-2013 (fra ca. 81 000 til ca. 41 000 par).

Bestandene i Troms og Finnmark var relativt stabile i perioden 1986-2013 (ca. 9000 par).

Samlet for Norge viser overvåkingsdataene for perioden 1986-2013 en nedgang på ca. 21 % (fra ca. 112 000 par til ca. 88 000 par).

I perioden 2014-2019 har man totalt sett hatt en nedgang i bestandene til og med Nordland (spesielt i Møre og Romsdal samt Trøndelag), mens bestandene i Troms og Finnmark har vært relativt stabile (Anker-Nilssen et al. 2020).

Vi vurderer, på bakgrunn av overvåkingsdataene, at det har vært en nedgang i bestanden på ca. 30-35 % over de siste tre generasjoner, noe som tilsier rødlistekategori sårbar VU basert på kriteriet A2 (30-50 % nedgang de siste tre generasjoner).

På Svalbard ble bestanden anslått til ca. 34 000 individer i 2014 (Anker-Nilssen et al. 2015), og den antas å være stabil (Strøm et al. 2021).

I Sverige ble bestanden estimert til ca. 300 000 individer i 2012 (Ottosson et al. 2012).

Det var en kraftig vekst i Østersjøbestanden fram til ca. 1995, men man har sett en nedgang på nasjonalt nivå på ca. 65 % de siste 24 år (Green et al. 2020; SLU Artdatabanken 2020).

I Finland ble bestanden estimert til 200 000-240 000 individer i 2011 (Väisänen et al. 2011), og man har sett en nedgang på 50-80 % de siste tre generasjoner (Hyvärinen et al. 2019).

I Danmark, hvor det hekket ca. 46 000 individer i 2011 (Dansk Ornitologisk Forening 2020), har bestanden vist en nedgang på over 10 % de siste tre generasjoner (Moeslund et al. 2019; Moshøj et al. 2019).

I følge BirdLife International (2017) er både hekke- og vinterbestanden i Europa i nedgang. Arten er vurdert som nær truet NT på den globale rødlista og som sårbar VU på den europeiske rødlista (BirdLife International 2015a; 2020).

Påvirkninger:

I Sverige og Finland er det indikasjoner på at predasjon fra havørn og mink er en medvirkende årsak til bestandsnedgangene. Det pekes også på at næringsmangel (redusert forekomst/kvalitet av blåskjell) kan være av betydning (SLU Artdatabanken 2020).

Mangel på vitaminet B1 (tiamin) er også nevnt som en negativ faktor (blant annet knyttet til økt vinterdødelighet også i Norge).

BirdLife International (2020) peker også på virussykdommer, kommersiell høsting av muslinger, drukning i fiskegarn, jakt, oljeutslipp, menneskelig forstyrrelse og klimaendringer som potensielle negative påvirkningsfaktorer. Etablering av stillehavsøsters på bekostning av blåskjell er også en potensielt negativ faktor. Jakt på voksne hanner er tillatt i Vestfold og Telemark, samt deler av Viken og Agder.

Konklusjon:

Ærfugl (Somateria mollissima) vurderes til rødlistekategori sårbar VU, på bakgrunn av overvåkingsdata og basert på kriteriet A2 (30-50 % nedgang de siste tre generasjoner).

Årsaken til endring av kategori fra Rødlista 2015, hvor ærfuglen ble vurdert som nær truet NT, er tiltagende bestandsnedgang samt endring av generasjonslengde fra 5 til 11 år.

Forklaring på kategori

Hvorfor er denne arten vurdert?

Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.

Hvilke arter vurderes?

Hvilke kriterier gjør at denne arten er rødlistet?

Arten vurderes mot et sett kriterier, og de(t) som gir høyest kategori blir gjeldende.
Gå til metode

Gjeldende kriterier

A2(b)
Gå til ordliste

Artens kriterier Alle kriterier
arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i populasjonsstørrelse done
Reduksjon i populasjonsstørrelse over en vurderingsperiode på 3 generasjoner (minimum 10 år og maksimum 100 år).
- arrow_drop_down arrow_right A1 - Reduksjon i fortid - har opphørt
  Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Årsakene til reduksjonen er klart reversible, forstått og har opphørt.
  
  Generasjonstiden er på 11 år som gir en vurderingsperiode på 33 år
  - CR kritisk truet ≥ 90 %
  - EN sterkt truet ≥ 70 %
  - VU sårbar ≥ 50 %
  - NT nær truet ≥ 25 %
  - LC livskraftig ≥ 0 %
  Kunnskapsgrunnlag
  - circle a - Direkte observasjoner
  - circle b - Egnet bestandsindeks for arten
  - circle c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
  - circle d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
  - circle e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
- arrow_drop_down arrow_right A2 - Reduksjon i fortid done
  Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.
  
  Generasjonstiden er på 11 år som gir en vurderingsperiode på 33 år
  - CR kritisk truet ≥ 80 %
  - EN sterkt truet ≥ 50 %
  - VU sårbar ≥ 30 %
  - NT nær truet ≥ 15 %
  - LC livskraftig ≥ 0 %
  Estimert verdi: 34 %.
  Verdien antas å ligge mellom 30 % og 35 %.
  
  Kunnskapsgrunnlag
  - circle a - Direkte observasjoner
  - circle b - Egnet bestandsindeks for arten done
  - circle c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
  - circle d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
  - circle e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
- arrow_drop_down arrow_right A3 - Framtidig reduksjon
  Fremtidig reduksjon over et tidsrom på 3 generasjoner, men minimum 10 år.
  
  Generasjonstiden er på 11 år som gir en vurderingsperiode på 33 år
  - CR kritisk truet ≥ 80 %
  - EN sterkt truet ≥ 50 %
  - VU sårbar ≥ 30 %
  - NT nær truet ≥ 15 %
  - LC livskraftig ≥ 0 %
  Kunnskapsgrunnlag
  - circle b - Egnet bestandsindeks for arten
  - circle c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
  - circle d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
  - circle e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
- arrow_drop_down arrow_right A4 - Pågående reduksjon
  Pågående reduksjon over 3 generasjoner, men minimum 10 år, der tidsspennet inkluderer både fortid og fremtid. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.
  
  Generasjonstiden er på 11 år som gir en vurderingsperiode på 33 år
  - CR kritisk truet ≥ 80 %
  - EN sterkt truet ≥ 50 %
  - VU sårbar ≥ 30 %
  - NT nær truet ≥ 15 %
  - LC livskraftig ≥ 0 %
  Kunnskapsgrunnlag
  - circle a - Direkte observasjoner
  - circle b - Egnet bestandsindeks for arten
  - circle c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
  - circle d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
  - circle e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse
To forskjellige mål for geografisk utbredelse som må kombineres med underkriterier for å bli gyldig kriterium.
- arrow_drop_down arrow_right B1 - Utbredelsesområde
  Utbredelsesområde er et mål for en arts geografiske utbredelse, og tilsvarer arealet av en minimum konveks polygon der de rette linjene i polygonen omfatter alle kjente og antatte nåværende forekomster.
  - CR kritisk truet < 100 km²
  - EN sterkt truet < 5000 km²
  - VU sårbar < 20 000 km²
  - NT nær truet < 40 000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium
- arrow_drop_down arrow_right B2 - Forekomstareal
  Forekomstareal er et mål for det spesifikke arealet arten lever i, standardisert som summen av alle 2 km x 2 km (4 km²) ruter som inneholder kjent eller antatt forekomst av arten.
  - CR kritisk truet < 10 km²
  - EN sterkt truet < 500 km²
  - VU sårbar < 2000 km²
  - NT nær truet < 4000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium
- arrow_drop_down arrow_right Underkriterier
  - arrow_drop_down arrow_right a - Kraftig fragmentering og/eller få lokaliteter (avgrenset av trussel)
    
    circle i - Kraftig fragmentert populasjon
    
    circle (i) - Trolig kraftig fragmentert populasjon
    
    arrow_drop_down arrow_right ii - Få trusseldefinerte lokaliteter
    
    CR kritisk truet = 1 antall
    
    EN sterkt truet ≤ 5 antall
    
    VU sårbar ≤ 10 antall
    
    NT nær truet ≤ 20 antall
  - arrow_drop_down arrow_right b - Pågående nedgang av
    
    circle i - utbredelsesområde
    
    circle ii - forekomstareal
    
    circle iii - areal eller kvalitet på artens habitat
    
    circle iv - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
    
    circle v - antall reproduksjonsdyktige individ
  - arrow_drop_down arrow_right c - Ekstreme fluktuasjoner i
    
    circle i - utbredelsesområde
    
    circle ii - forekomstareal
    
    circle iii - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
    
    circle iv - antall reproduksjonsdyktige individ
- arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B-kriteriet
  
  B-kriteriet er ikke gjeldende
arrow_drop_down arrow_right C - Liten populasjonsstørrelse og pågående nedgang
Liten populasjonsstørrelse kombinert med pågående nedgang, uheldig populasjonsstruktur eller ekstreme fluktuasjoner.
- CR kritisk truet < 250 individ
- EN sterkt truet < 2500 individ
- VU sårbar < 10 000 individ
- NT nær truet < 20 000 individ
Estimert verdi: 0 individ.
- arrow_drop_down arrow_right C1 - Kvantifisert pågående nedgang
  Liten populasjonsstørrelse kombinert med en kvantifisert pågående nedgang over en periode på 1-3 generasjoner.
  
  Generasjonstiden er på 11 år som gir en vurderingsperiode på 33 år
  
  Alternativ for < individ
  - 25 ≥ 25 % på 3 år eller 1 generasjon
  - 20 ≥ 20 % på 5 år eller 2 generasjoner
  - 10 ≥ 10 % på 10 år eller 3 generasjoner
  - 5 ≥ 5 % på 10 år eller 3 generasjoner og populasjonsstørrelse på < 10 000
  Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
- arrow_drop_down arrow_right C2 - Pågående nedgang og uheldig populasjonsstruktur i form av:
  - circle a(i) - Få reproduksjonsdyktige individ i største delpopulasjon
    Alternativ for < individ
    
    50 ≤ 50 individ
    
    250 ≤ 250 individ
    
    1000 ≤ 1000 individ
    
    Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
  - circle a(ii) - Stor andel (90 – 100 %) av alle reproduksjonsdyktige individ i én delpopulasjon
    Alternativ for < individ
    
    100 100 %
    
    95 > 95 %
    
    90 > 90 %
    
    Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
  - circle b - Ekstreme fluktuasjoner i antall reproduksjonsdyktige individ
    Alternativ for < individ
    
    JA Ja, det er ekstreme fluktuasjoner
- arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for C-kriteriet
  
  C-kriteriet er ikke gjeldende
arrow_drop_down arrow_right D - Svært liten populasjonsstørrelse eller svært begrenset areal
- arrow_drop_down arrow_right D1 - Antall reproduksjonsdyktige individ
  - CR kritisk truet < 50 individ
  - EN sterkt truet < 250 individ
  - VU sårbar < 1000 individ
  - NT nær truet < 2000 individ
  Estimert verdi: 0 individ.
- arrow_drop_down arrow_right D2 - Begrenset forekomstareal og/eller antall lokaliteter avgrenset av trussel
  Forekomstarealet er svært lite (< 40 km²) eller antall lokaliteter, avgrenset av reelle trusler, er svært få (< 10)
  - VU sårbar < 20 km², ≤ 5 lokaliteter
  - NT nær truet ≤ 40 km², ≤ 10 lokaliteter

Årsak til endring av kategori

Kategorien for denne arten er endret fra NT til VU siden Rødlista 2015. Endringen kommer på grunnlag av Reell populasjonsendring.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av arten.

Artens påvirkningsfaktorer Alle påvirkningsfaktorer
arrow_drop_down arrow_right Påvirkning på habitat
- arrow_drop_down arrow_right Landbruk
  - arrow_drop_down arrow_right Jordbruk
    - circle Oppdyrking
    - circle Drenering (grøfting)
    - circle Slått
    - circle Torvbryting
    - circle Slått
    - circle Endrede frøblandinger
    - circle Motorferdsel
    - circle Andre
  - arrow_drop_down arrow_right Skogbruk (kommersielt)
    - arrow_drop_down arrow_right Skogsdrift, hogst og skjøtsel
      - circle Åpne hogstformer (flatehogst og frøtrestillingshogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
      - circle Lukkede hogstformer (plukkhogst, skjermstilling, tynning, uttak av enkelttrær, inkludert uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
      - circle Ungskogrydding (rydding i ungskog)
      - circle Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
      - circle Markberedning (maskinell bearbeiding av marksjiktet etter hogst)
      - circle Gjødsling
      - circle Sprøyting (av plantefelt for fjerning av løv og gras)
      - circle Skogsbilveger og kjørespor etter skogsmaskiner (den direkte effekten av inngrepet)
      - circle Andre faktorer
    - arrow_drop_down arrow_right Skogreising/treslagskifte
      - circle Treslagsskifte (gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet, fremmede treslag)
      - circle Skogreising (aktiv gjenplanting av tidligere åpen mark)
      - circle Grøfting og grøfterens (f.eks. myr og sumpskog)
      - circle Andre faktorer
    - circle Skogbrannslukking
  - arrow_drop_down arrow_right Buskap/dyrehold
    - circle Tråkk
    - circle Beite
    - circle Andre
  - arrow_drop_down arrow_right Opphørt/redusert drift
    - circle Slått
    - circle Beite
    - circle Tråkk og motorferdsel
    - circle Lyngbrenning
    - circle Plukkhogst
    - circle Tynning
    - circle Vedhogst
    - circle Styving
    - circle Endret bygningstruktur (mangel på høyløer, staller, jordkjellere, rest mm.)
    - circle Andre
- arrow_drop_down arrow_right Habitatpåvirkning - ikke jord- eller skogbruksaktivitet (terrestrisk)
  - arrow_drop_down arrow_right Utbygging/utvinning
    - circle Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)
    - circle Industri/næringsutbygging
    - circle Boligbebyggelse/boligutbygging
    - circle Turisme/rekreasjon (parker, idrettsanlegg, stier/løyper mm.)
    - circle Utvinning (gruvedrift og steinbrudd)
    - circle Masseuttak (leire, sand og grustak)
    - circle Deponering (dumping, utfyllinger og avfallsdeponier)
    - circle Kraftledninger
    - circle Vindkraftutbygging
    - circle Rassikring
    - circle Andre
  - arrow_drop_down arrow_right Opphørt drift
    - circle Opphør av masseuttak (leire, sand og grustak)
    - circle Opphørt tråkk og motorferdsel
    - circle Endring i avfallshåndtering (mangel på kompost, sagflis, slaktavfall mm.)
    - circle Endret bygningstruktur
    - circle Andre
  - arrow_drop_down arrow_right Annen påvirkning på habitat
    - circle Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
    - circle Vedhogst, avvirkning av spesielle type trær (gamle, hule, brannskade)
    - circle Forbedret hygiene innendørs
    - circle Branner
    - circle Motorferdsel
    - circle Andre
- arrow_drop_down arrow_right Habitatpåvirkning i limnisk miljø
  - circle Ferskvannsakvakultur
  - circle Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen
  - circle Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag
  - circle Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.)
  - circle Gjennfylling av dammer, bekkelukking og tørrlegging
  - circle Andre
- arrow_drop_down arrow_right Habitatpåvirkning i marine miljø
  - circle Marin akvakultur
  - circle Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen (inkl. moloer og havneanlegg)
  - circle Åpning av innløp til poller
  - circle Bunntråling
  - circle Taretråling/tangskjering
  - circle Petroleumsaktivitet (oljeboring, rørlegging, oppankring mm.)
  - circle Andre
arrow_drop_down arrow_right Forurensing done
- arrow_drop_down arrow_right Terrestrisk
  - circle Næringssalter og organiske næringsstoffer
  - circle Biocider
  - circle Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
  - circle Organiske gifter (PAH mm.)
  - circle Radioaktivitet
  - circle Tilsetninger i dyrefor/medisinering
  - circle Andre
- arrow_drop_down arrow_right I vann done
  - circle Næringssalter og organiske næringstoffer
  - circle Biocider
  - circle Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
  - circle Organiske gifter (PAH mm.)
  - circle Radioaktivitet
  - circle Oljeutslipp done
    
    Omfang
    Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%)
    
    Alvorlighetsgrad
    Ukjent
    
    Tidsrom
    Pågående
  - circle Sur nedbør
  - circle Kalking
  - circle Tilsetninger i dyrefor/medisinering
  - circle Andre
- arrow_drop_down arrow_right Atmosfærisk
  - circle Bakkenært ozon
  - circle NOx-forbindelser
  - circle Forsurende gasser (S-forbindelser)
  - circle Ozonnedbrytende gasser (indirekte effekter av UV stråling)
  - circle Utslipp av klimagasser (CO2), indirekte effekter
  - circle Andre
arrow_drop_down arrow_right Høsting done
- circle Regulert jakt, fangst eller fiske done
  
  Omfang
  Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%)
  
  Alvorlighetsgrad
  Ukjent
  
  Tidsrom
  Pågående
- circle Uregulert jakt, fangst eller fiske
- circle Flora-/faunakriminalitet
- circle Sanking/høsting
- circle Indirekte via høsting av artens næring done
  
  Omfang
  Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%)
  
  Alvorlighetsgrad
  Ukjent
  
  Tidsrom
  Pågående
- circle Andre
arrow_drop_down arrow_right Tilfeldig mortalitet done
- arrow_drop_down arrow_right Kollisjoner
  - circle Ledninger, master, byggninger
  - circle Vindmøller
  - circle Kjøretøy
  - circle Andre
- arrow_drop_down arrow_right Bifangst done
  - arrow_drop_down arrow_right Fiskerelatert done
    - circle Kroking
    - circle Garnfangst done
      
      Omfang
      Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%)
      
      Alvorlighetsgrad
      Ukjent
      
      Tidsrom
      Pågående
    - circle Tråling
    - circle Dynamitt
    - circle Forgiftning
  - arrow_drop_down arrow_right Terrestrisk
    - circle Feller, snarer, nett
    - circle Skyting
    - circle Forgiftning
arrow_drop_down arrow_right Fremmede arter done
- circle Konkurrenter
- circle Predatorer done
  
  Omfang
  Majoriteten av populasjonen påvirkes (50-90%)
  
  Alvorlighetsgrad
  Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
  
  Tidsrom
  Pågående
- circle Hybridisering
- circle Patogener/parasitter
- circle Påvirker habitatet done
  
  Omfang
  Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%)
  
  Alvorlighetsgrad
  Ukjent
  
  Tidsrom
  Pågående
- circle Andre
arrow_drop_down arrow_right Påvirkning fra stedegne arter done
- circle Konkurrenter
- circle Predatorer done
  
  Omfang
  Majoriteten av populasjonen påvirkes (50-90%)
  
  Alvorlighetsgrad
  Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
  
  Tidsrom
  Pågående
- circle Byttedyr/næringskilde done
  
  Omfang
  Hele populasjonen påvirkes (> 90%)
  
  Alvorlighetsgrad
  Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
  
  Tidsrom
  Pågående
- circle Hybridisering
- circle Patogener/parasitter done
  
  Omfang
  Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%)
  
  Alvorlighetsgrad
  Ukjent
  
  Tidsrom
  Pågående
- circle Mutualisme
- circle Påvirker habitatet (beite tråkk mm.)
- circle Andre
arrow_drop_down arrow_right Klimatiske endringer done
- arrow_drop_down arrow_right Regionale done
  
  Omfang
  Hele populasjonen påvirkes (> 90%)
  
  Alvorlighetsgrad
  Ukjent
  
  Tidsrom
  Pågående
  - circle Endringer i nedbørsmengde
  - circle Temperaturendring
- arrow_drop_down arrow_right Lokale
  - circle Endringer i lokale lysforhold
  - circle Endringer i lokale temperaturforhold
  - circle Endrede lokale fuktighetsforhold
- circle Andre
arrow_drop_down arrow_right Naturkatastrofer
- circle Tørke
- circle Stormer
- circle Oversvømmelser
- circle Ekstreme temperaturer
- circle Branner
- circle Vulkaner
- circle Ras/skred
- circle Andre
arrow_drop_down arrow_right Menneskelig forstyrrelse done
- circle Rekreasjon/turisme
- circle Forskning
- circle Krig/sivil uro
- circle Transport
- circle Branner
- circle Innsamling
- circle Støy og ferdsel (forstyrrelser i hekketid mm.) done
  
  Omfang
  Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%)
  
  Alvorlighetsgrad
  Ukjent
  
  Tidsrom
  Pågående
- circle Andre
circle Andre
circle Ukjent
circle Påvirkning utenfor Norge

Vurderingsområde og artens utbredelse

Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.

Regioner og havområder

En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.

Geografisk distribusjon

Region Forekomst
Grønlandshavet
Ingen
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen
Barentshavet sør
Ingen
Norskehavet
Ingen
Nordsjøen
Ingen
Jan Mayen
Ingen
Finnmark
Kjent
Troms
Kjent
Nordland
Kjent
Trøndelag
Kjent
Møre og Romsdal
Kjent
Sogn og Fjordane
Kjent
Hordaland
Kjent
Rogaland
Kjent
Vest-Agder
Kjent
Aust-Agder
Kjent
Telemark
Kjent
Vestfold
Kjent
Buskerud
Kjent
Oppland
Ingen
Hedmark
Ingen
Oslo og Akershus
Kjent
Østfold
Kjent

Habitat

Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.

Artens hovedhabitat Alle habitat

Arktisk

Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.

Fjell

Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.

Berg og ur

Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.

Skog

Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.

Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.

Ferskvann

Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.

Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.

Fjæresone

Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.

Flomsone

Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0

Snø og is

Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen

Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .

Kyst

Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.

Saltvann

Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.

Semi-naturlig mark

Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.

Sterkt endret mark

Samlebetegnelse på fastmarksområder med ny eller sterkt endret overflate, hvor mennesker har fjernet jorda eller forandret størsteparten av den opprinnelige landoverflata.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke, T36 Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn, T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon, T38 Treplantasje, T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon, T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng, T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng, T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg, T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg, T44 Åker og T45 Oppdyrket varig eng.

Våtmark

Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.

Detaljer

Populasjonsandel

En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.

Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:

50 - 90 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
5 - 25 % av europeisk populasjonsstørrelse
5 - 25 % av global populasjonsstørrelse

Generasjonstid

Artens generasjonstid er satt til 11 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.

Referanser

Anker-Nilssen, T., Barrett, R.T., Lorentsen, S.-H., Strøm, H., Bustnes, J.O., Christensen-Dalsgaard, S., Descamps, S., Erikstad, K.E., Fauchald, P., Hanssen, S.A., Lorentzen, E., Moe, B., Reiertsen, T.K. & Systad, G.H. (2015). SEAPOP. De ti første årene. Nøkkeldokument 2005-2014. SEAPOP. Norsk institutt for naturforskning, Norsk Polarinstitutt & Tromsø Museum – Universitetsmuseet. Trondheim, Tromsø. 58 s.
Anker-Nilssen, T., Christensen-Dalsgaard, S., Dehnhard, N., Strøm, H. (redaktører), Bustnes, J.O., Benjaminsen, S., Descamps, S., Erikstad, K.E., Fauchald, P., Hanssen, S.A., Langset, M., Lorentsen, S.-H., Lorentzen, E., Moe, B., Reiertsen, T.K., Systad, G.H.R. 2020. Sjøfugl i Norge 2019. Resultater fra SEAPOP-programmet. SEAPOP. 28 s
ArtDatabanken (2020). Rödlistade arter i Sverige 2020. ArtDatabanken. https://artfakta.se/naturvard/taxon/vitenskapelig-navn
Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H.R., Gilroy, J., Burfield, I.J., Garnett, S., Symes, A., Taylor, J., Sekercioglu, Ç.H. & Butchart, S.H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology In Press
BirdLife International (2017). European birds of conservation concern: populations, trends and national responsibilities. Cambridge, UK: BirdLife International
BirdLife International (2020) Species factsheet: Somateria mollissima. Downloaded from http://www.birdlife.org on 16/10/2020
BirdLife International. (2015a). European Red List of Birds. Luxenbourg: Office for official publications of the European Communities. 70 s. https://portals.iucn.org/library/sites/library/files/documents/RL-4-020.pdf
Dansk Ornitologisk Forening 2020. https://dofbasen.dk/ART/
Fauchald, P., Anker-Nilssen, T., Barrett RT, Bustnes, J.O., Bårdsen, B.-J., Christensen-Dalsgaard, S., Descamps, S., Engen, S., Erikstad, K.E., Hanssen, S.A., Lorentsen, S.-H., Moe, B., Reiertsen, T.K., Strøm, H., Systad, G.H. (2015). The status and trends of seabirds breeding in Norway and Svalbard. NINA Report 1151: 84 pp.
Green, M., Haas, F. & Lindström, Å. (2020). Övervakning av fåglarnas populationsutveckling. Årsrapport för 2019. Rapport, Biologiska institutionen, Lunds Universitet. 96 s.
Hyvärinen, E., Juslén, A., Kemppainen, E., Uddström, A. & Liukko, U.-M. (eds.). (2019). The 2019 Red List of Finnish Species. Ympäristöministeriö & Suomen ympäristökeskus. Helsinki. 704 s.
Moeslund, J.E., Nygaard, B., Ejrnæs, R., Bell, N., Bruun, L.D., Bygebjerg, R., Carl, H., Damgaard, J., Dylmer, E., Elmeros, M., Flensted, K., Fog, K., Goldberg, I., Gønget, H., Helsing, F., Holmen, M., Jørum, P., Lissner, J., Læssøe, T., Madsen, H.B., Misser, J., Møller, P.R., Nielsen, O.F., Olsen, K., Sterup, J., Søchting, U., Wiberg-Larsen, P. & Wind, P. (2019). Aarhus Universitet, DCE – Nationalt Center for Miljø og Energi. www.redlist.au.dk.
Moshøj, C.M., Eskildsen, D.P., Jørgensen, K.S., Jørgensen, M.F. & Vikstrøm, T. (2019). Overvågning af de almindelige fuglearter i Danmark 1975-2018. Årsrapport for Punkttællingsprogrammet. Dansk Ornitologisk Forening. 58 s.
Ottosson, U., Ottvall, R., Elmberg, J., Green, M., Gustafsson, R., Haas, F., Holmqvist, N., Lindström, Å., Nilsson, L., Svensson, M., Svensson, S. & Tjernberg, M. (2012). Fåglarna i Sverige – antal och förekomst. Sveriges Ornitologiska Förening, Halmstad.
Shimmings, P. & Øien, I.J. (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-Rapport 2015-2.
Strøm, H., Stokke, B.G., Dale, S., Jacobsen, K.-O., Lislevand, T. & Solvang, R. (2021). Fugler Aves – Svalbard. I: Artsdatabanken. 2021. Norsk rødliste for arter 2021 Artsdatabanken, Norge.
Väisänen, R.A., Hario, M. & Saurola, P. (2011). Population estimates of Finnish birds. In: Valkama, J., Vepsäläinen, V. & Lehikoinen, A. 2011: The Third Finnish Breeding Bird Atlas Finnish Museum of Natural History and Ministry of Environment: (cited 17.10.2020) ISBN 978-952-10-7145-4. http://atlas3.lintuatlas.fi/english

Sitering

Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av ærfugl Somateria mollissima for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/27698. Nedlastet 31.10.2025

Til artssiden

Utvikling

2021: VU sårbar
2015: NT nær truet
2010: LC livskraftig

Vurdering av ærfugl Somateria mollissima (Linnaeus, 1758)