Fremmedartsvurdering av rotstokkråte Phytophthora cactorum (Lebert & Cohn) J. Schröt.

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er etablert i Norge

Arten er limnisk og terrestrisk

Utført av ekspertkomité for kromister

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til svært høy risiko SE, men med usikkerhet til høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest høyeste (3) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Phytophthora cactorum er en oomycet som er vurdert til å utgjøre svært høy risiko SE. Arten har et stort invasjonspotensial, ettersom den overlever og kan spre seg raskt. I likhet med flere andre arter i slekten Phytophthora, er P. cactorum en aggressiv planteskadegjører med betydelig økologisk påvirkning. Den kan angripe mange vertsplanter, f.eks. bjørk og bøk i lauvskog og edellauvskog, eller gråor og svartor langs bekker, elver og innsjøer, noe som kan føre til omfattende skade i naturlige økosystemer. Det er sannsynlig at P. cactorum har mye større utbredelse i Norge enn funn per 2024 tilsier. Nye introduksjoner av P. cactorum skjer sannsynligvis kontinuerlig gjennom import av planter til Norge, og gjennom spredning i norske planteskoler, hvor kontaminerte planter blir satt ut i grøntanlegg og hager. Derfra kan Phytophthora bevege seg med vann og flytting av infisert jord til nye naturområder.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.

Ekspertenes begrunnelse

Phytophthora cactorum er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial. Den forventa levealderen er >650 år så dette er en art som har kommet for å bli. Ekspansjonshastigheten for Phytophthora-arter er vanskelig å anslå. Artene har ulike spredningsmekanismer [via jord, overflatevann, regnsprut, luft (bare noen få arter ved fuktig vær), dyr og insekter, samt menneskelig aktivitet] og spredningen påvirkes også av tilgjengeligheten av vertsplanter, topografi og klima. Estimert ekspansjonshastighet er estimert til 160 - 499 m/år og er basert på antatt forekomstarealet i dag og 50 år fram i tid, siden det forventes at den høyeste ekspansjonshastigheten er i framtida når klimaet er varmere og våtere. Det er imidlertid stor usikkerhet rundt ekspansjonshastigheten. 

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (1 200 km²) og om 50 år (2 400 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2 og 4
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid

Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (1 200 km2) og om 50 år (2 400 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 161 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Flomskogsmark Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Ferskvanns-flomskogsmark, dominert av edellauvtrær Kategori Rødlista 2025: EN sterkt truet Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Ferskvanns-flomskogsmark, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Den økologiske effekten av Phytophthora cactorum er vurdert til stor. Patogenet har et bredt vertsplantespekter (Hudler, 2013) og dokumentert utbredelse i store deler av Europa hvor den bidrar til omfattende skogskader, bl.a. på eik, bøk og or. «Oak declines and diebacks», «Decline and dieback of European beech», «Decline and mortality of Alnus» nevnes i litteraturen (Jung et al., 2013; Jung et al., 2018). Arten representerer også en alvorlig trussel for norsk natur, for eksempel i den trua naturtypen flommarkskog med edelløvtrær. I Norge er det registrert skader på flere hjemmehørende arter som bøk og or, men også på landbruksvekster som eple og jordbær. Phytophthora cactorum ødelegger røttene og infeksjonen kan også spre seg til stammen. Når treet blir ringa, det kveles, gulner bladverket og treet dør innen kort tid. Når ledningsvevet blir ødelagt kan ikke plantesaftene passere og blir pressa ut gjennom barken. Dette sees som mørke flekker på stammene på lauvtre.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

F. Effekter på trua og sjeldne naturtyper

Arten forringer kvaliteten til en trua eller sjelden naturtype. Minimum 2 % av arealet påvirkes. Effekten tilsvarer nest høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: påvirkning er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: mellom 0 % og 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes Gjeldende skår
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Ekspertenes begrunnelse

Når det gjelder P. cactorum er det mest sannsynlig at løvskog vil påvirkes negativt når røttene og rothals blir angrepet av patogenet. Det er mindre sannsynlighet for at P. cactorum vil gjøre skade på skandinavisk barskog. Angående "Fastmarksskogsmark" er det hovedsakelig løvtrær langs vassdrag som kan bli negativt påvirket, samt løvskoger, hovedsakelig edelløvskoger. Også "Flomskogsmark", som står som sårbar (VU) på den norske rødlista, risikere å bli skadet.

Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Tidshorisont Tilstandsendring Påvirka areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Ferskvanns-flomskogsmark, dominert av edellauvtrær Kategori Rødlista 2025: EN sterkt truet Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Ferskvanns-flomskogsmark, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår

Øvrige kriterier

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten har moderat negativ interaksjon med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: bøk
Fagus sylvatica 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirka art: sommereik
Quercus robur 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirka art: gråor
Alnus incana 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirka art: svartor
Alnus glutinosa 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Phytophthora cactorum er en planteskadegjørere som kan angripe utallige vertsplanter. Arten er en kjent skadegjører på mange arter i rosefamilien, f.eks. epleslekten (Malus), men kan også angripe mange andre slekter av trær f.eks. edelgran (Abies), lønn (Acer), bjørk (Betula), lerk (Larix), gran (Picea), eik (Quercus), lind (Tilia) og alm (Ulmus) (Hudler 2013).

G. Effekter på ikke-trua naturtyper

Arten forringer kvaliteten til en ikke-trua naturtype. Mellom 0 % og 5 % av arealet påvirkes. Effekten tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mellom 0 % og 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Ekspertenes begrunnelse

Når det gjelder P. cactorum er det mest sannsynlig at løvskog vil påvirkes negativt når røttene og rothals blir angrepet av patogenet. Det er mindre sannsynlighet for at P. cactorum vil gjøre skade på skandinavisk barskog.

F.eks. flomskogsmark, som står som sårbar (VU) på den norske rødlista, risikere å bli skadet.

Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Tilstandsendring Påvirka areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Flomskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologiske effekter etter kriteriene D, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Kategorien for denne arten er endret fra ikke risikovurdert (NR) til svært høy risiko (SE) siden Fremmedartslista 2023.

Dette skyldes:
  • Endret tolkning av retningslinjer
  • Ny tolkning av tidligere data
Ekspertenes kommentar

I 2023 ble arten vurdert til å være etablert per år 1800 og ble av den grunn ikke risikovurdert. Det finnes derimot ikke bevis for at arten var etablert utendørs i Norge allerede per år 1800, og det er derfor nå gjennomført en risikovurdering.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært betydelig mindre.

Ekspertenes begrunnelse

En økt temperatur i Norge vil trolig øke både invasjonspotensiale og den negative økologiske effekten P. cactorum har. Dette sammen med det store vertsplantespekter utgjør arten en alvorlig trussel. Med klimaendringer vil P. cactorum spre seg til kaldere områder en der funn er gjort per 2024.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E) Gjeldende etableringsklasse
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Etablering i norsk natur Først observert: 1992 (± > 5 år)
Type observasjon: Individ i norsk natur Først observert: 1946 (± > 5 år)
Ekspertenes kommentar om arter etablert innen 1800

Trolig introduksjoner og spredning med fruktdyrking, men eldre funn indikerer at arten har vært her svært lenge, mest sannsynlig så lenge det har vært dyrket frukt her i landet.

Rotstokkråte på jordbær ble oppdaget for første gang i Norge i 1992.

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Phytophthora cactorum kom trolig til Norge med importerte planter og har sannsynligvis vært her i lang tid. Arten er en etablert skadegjører i Sør- og Vest-Norge, men utbredelsen er trolig langt større enn registrerte funn tilsier per 2024. Vi vet ikke hvor langt nord eller høgt over havet P. cactorum kan gå, men det er usannsynlig at arten vil etablere seg høgt til fjells eller langt nord i landet. Hvert år mottar Planteklinikken ved NIBIO prøver fra syke frukt- og bærplanter, samt trær og busker fra hager og planteskoler, hvor denne skadegjører oppdages og kartlegginger NIBIO har gjennomført viser at importerte planter ofte bærer på patogenet (Talgø et al. 2019c, Pettersson et al. 2020c, 2024). Dette indikerer stadige nye introduksjoner ved importerte planter og arten er også kjent fra boreale strøk.  

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1992 til 2025.
Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 120 km2
Forekomstareal: Lavt anslag I dag: 240 km2 Fremtidig (om 50 år): 480 km2
Forekomstareal: Beste anslag I dag: 1200 km2 Fremtidig (om 50 år): 2400 km2
Forekomstareal: Høyt anslag I dag: 6000 km2 Fremtidig (om 50 år): 12000 km2

Fra og med 25 % til og med 75 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Kjent Antatt i fremtiden
  • Hedmark Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Oppland Antatt i fremtiden
  • Buskerud Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Vestfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Telemark Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Kjent Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Kjent Antatt i fremtiden
  • Rogaland Kjent Antatt i fremtiden
  • Hordaland Kjent Antatt i fremtiden
  • Sogn og Fjordane Kjent Antatt i fremtiden
  • Møre og Romsdal Kjent Antatt i fremtiden
  • Sør-Trøndelag Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Nord-Trøndelag Antatt i fremtiden
  • Nordland Antatt i fremtiden
  • Troms Antatt i fremtiden
  • Finnmark Antatt i fremtiden
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Siden klimaet blir varmere forventes det at arten vil spre seg nordover. Gitt dens brede vertsspekter og tilpasningsevne, ser vi ikke bort fra framtidig spredning i store deler av landet. Arten kan etablere seg i ulike klimaseksjoner og soner og kan ha potensiale til etablering i alle landets fylker sett i et 50 års perspektiv. Den vil trolig ikke etablere seg høgt til fjells eller i nordboreal sone. 

En forventet høyere ekspansjonshastighet fram i tid, grunnet varmere temperaturer og mer nedbør, vil innebære en betydelig økning i forekomstarealet sammenlignet med dagens antatte areal. Anslaget på forekomstareralet om 50 år innebærer stor usikkerhet, men er et realistisk anslag ut ifra den kunnskapen vi har om arten i dag.

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Ferskvanns-flomskogsmark Bilde av naturtypen Ferskvanns-flomskogsmark
    Fastmarkssystemer

    Ferskvanns-flomskogsmark, dominert av edellauvtrær

    EN
    Sterkt truet

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Blindpassasjer med transport med mennesker og deres bagasje
    • Blindpassasjer med transport med maskiner/utstyr
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Ferskvanns-flomskogsmark Bilde av naturtypen Ferskvanns-flomskogsmark
    Fastmarkssystemer

    Ferskvanns-flomskogsmark, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Blindpassasjer med transport med mennesker og deres bagasje
    • Blindpassasjer med transport med maskiner/utstyr
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Fastmarksskogsmark Bilde av naturtypen Fastmarksskogsmark
    Fastmarkssystemer

    Fastmarksskogsmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Blindpassasjer med transport med mennesker og deres bagasje
    • Blindpassasjer med transport med maskiner/utstyr
    • Egenspredning naturlig
    kolonisert
  • Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Bilde av naturtypen Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg
    Fastmarkssystemer

    Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Blindpassasjer med transport med mennesker og deres bagasje
    • Blindpassasjer med transport med maskiner/utstyr
    • Egenspredning naturlig
    kolonisert
  • Flomskogsmark Bilde av naturtypen Flomskogsmark
    Fastmarkssystemer

    Flomskogsmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Blindpassasjer med transport med mennesker og deres bagasje
    • Blindpassasjer med transport med maskiner/utstyr
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Denne arten er en parasitt på andre arter. Det vil si at arten lever i eller på andre arter, kalt verter, og har fordeler av det. Parasitter reduserer vanligvis vertens fitness, men dreper den som regel ikke.

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har lavere risiko enn svært høy risiko i deler av utbredelsen.

Risikoen varierer fordi:
  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper
Ekspertenes begrunnelse

Den geografiske variasjonen i risiko kan forklares med ulikheter i naturgitte variabler som jordtype, tørrleggingsvarighet, vanntilgang, topografi, lokalklima, nedbør etc. Innenfor artens potensielle utbredelsesområde er det hovedsakelig i våte områder det oppstår store skader som skyldes angrep av Phytophthora (tørre steder får ikke de samme skadene).

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Som mange andre fremmede invaderende arter innen slekten Phythophthora spres P. cactorum over lange avstander gjennom handel med infiserte planter og jord, der patogenet følger med som «blindpassasjer» i rotklumpen. Phytophthora cactorum er funnet i jord fra rotsonen på mange importerte grøntanleggsplanter til Norge i 2018, 2019 og 2021 (Talgø et al. 2019c, Pettersson et al. 2020c, Pettersson et al. 2024). På denne måten introduseres P. cactorum til planteskoler og veksthus, hvor den kan etablere seg og spres videre.

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Phythophthora cactorum kan introduseres til naturen ved at den spres med infiserte planter, vann, jord og planterester (f.eks. hageavfall), og den kan også spres som blindpassasjer ved transport og ved egenspredning.

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Blindpassasjer med transport: med mennesker og deres bagasje


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Blindpassasjer med transport: med maskiner/utstyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Lokal spredning skjer naturlig med svermsporer (zoosporer) som dannes i fuktig jord og vann, og sprer seg over korte avstander (noen meter) til planter i nærheten. Spredning kan også skje over større avstander når svermsporerne følger med overflateavrenning eller vann i vassdrag. I tillegg kan arten spres i naturen via transport av jord og planterester som inneholder hvilesporer (oosporer og chlamydosporer) av Phytophthora som blir dratt med på f.eks. fottøy, kjøretøy, maskiner og redskaper. Også dyr som beveger seg mellom infiserte og ikke-infiserte områder kan føre med seg jordpartikler med hvilesporer av Phytophthora.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Blindpassasjer med transport: med mennesker og deres bagasje


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Blindpassasjer med transport: med kjøretøy (ikke med last e.l.)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Blindpassasjer med transport: med maskiner/utstyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Oomyceten Phytophthora cactorum er et jordboende patogen som er spredd over hele verden. Det er en art med et stort antall vertsplanter i mange ulike familier (Erwin & Ribeiro1996). Skadegjøreren er et stort problem for frukt- og bærdyrkingen i Norge siden den forårsaker rotstokkråte på jordbær og rothalsråte på frukt trær, f.eks. eple og kirsebær (Stensvand et al. 1999, Magnusson et al. 2020). Phytophthora cactorum er også et problem for grøntanleggsplanter og skogstrær (f.eks. bøk og or), og vi finner ofte P. cactorum i jordprøver assosiert til sjuke trær som står langs vassdrag i Norge (Talgø et al. 2010, Talgø & Brurberg, 2015, Talgø et al. 2019b). Opprinnelsesområde for arten er ukjent. Phytophthora cactorum ble først rapportert fra råtnende kaktuser (Cereus giganteus og Melocactus nigrotomentosus) av Lebert og Cohn 1870 i det som var da Tsjekkoslovakia. 

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon og generasjonstiden er 0,01 år.

Referanser

  • Erwin, D. C., & Ribeiro, O. K. (1996). Phytophthora diseases worldwide. American Phytopathological Society (APS Press).
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2020. Phytophthora. Delrapport for 2019 i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. NIBIO Rapport 6(39), 1-22. https://hdl.handle.net/11250/2657510
  • Talgø, V., Pettersson, M. & Brurberg, M. B. 2019. Phytophthora. Delrapport for 2018 i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. NIBIO Rapport 5(62), 1-24. https://hdl.handle.net/11250/2712047
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B., & Talgø, V. (2024). Importkontroll av grøntanleggs-og hageplanter til Norge – resultater fra STOPPest prosjektet i 2021. NIBIO Rapport 10(55), 1-46. https://hdl.handle.net/11250/3126889
  • Jung, T., Pérez-Sierra, A., Durán, A., Jung, M. H., Balci, Y., & Scanu, B. (2018). Canker and decline diseases caused by soil-and airborne Phytophthora species in forests and woodlands. Persoonia-Molecular Phylogeny and Evolution of Fungi, 40(1), 182-220.
  • Jung, T., Vettraino, A. M., Cech, T. L. & Vannini, A. 2013. The impact of invasive Phytophthora species on European forests. Phytophthora: A global perspective, 146-158.
  • Talgø, V., Perminow, J. I. S, Pettersson, M. & Brurberg, M. B. 2019b. Sjukdomar på tre i Oslo. NIBIO Rapport 5(78), 1-25.
  • Talgø, V. & Brurberg, M. B. 2015. Skade på bøk i Vålandsskogen i Stavanger – Phytophthora rotråte. NIBIO Rapport 1(3), 1-15.
  • Hudler, G.W. 2013. Phytophthora cactorum. Forest Phytophthoras 3(1). doi:10.5399/osu/fp.3.1.3396
  • Magnusson, C., Krogstad, T., Pettersson, M., Brurberg, M. B., Huseby, S., Rasmussen, I., Schaller, B., Talgø, V., Tangvik, M. P. & Hatleli, L. 2020. Jordtrøtthet i eple-forskjell mellom økologiske og konvensjonelle hager?. NIBIO Rapport 6(58), 1-29.
  • Stensvand, A., Herrero, M. L. & Talgø, V. 1999. Crown rot caused by Phytophthora cactorum in Norwegian strawberry production. EPPO Bulletin 29(1‐2), 155-158.
  • Talgø, V., Herrero, M. L., Brurberg, M. B. & Stensvand, A. 2010. Phytophthora. Alvorleg trugsmål mot buskar og tre i grøntanlegg og naturområde. Bioforsk TEMA 5(20), 1-8.

Siden siteres som

Pettersson M, Andreasen M og Nordén B (2026). Kromister: Vurdering av rotstokkråte Phytophthora cactorum for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1510


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    NR
    Ikke risikovurdert
  • 2018:
    NR
    Ikke risikovurdert
  • 2012:
    NR
    Ikke risikovurdert

Videre lesning