Fremmedartsvurdering av Phytophthora cambivora (Petri) Buisman

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er etablert i Norge

Arten er limnisk og terrestrisk

Utført av ekspertkomité for kromister

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til svært høy risiko SE, men med usikkerhet til høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest høyeste (3) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Phytophthora ×cambivora er en oomycet som er vurdert til å ha svært høy risiko SE. Arten har et stort invasjonspotensial, ettersom den overlever og sprer seg effektivt langs vassdrag. I likhet med flere andre arter innen slekten Phytophthora, er P. ×cambivora en aggressiv planteskadegjørere med betydelig økologisk påvirkning. Den angriper mange treaktige vertsplanter, f.eks. bøk (Fagus sylvatica) i edellauvskog, og gråor (Alnus incana) og svartor (Alnus glutinosa) i fuktige miljøer langs bekker, elver og innsjøer, noe som kan føre til omfattende skade på naturlige økosystemer.

Det er sannsynlig at P. ×cambivora har mye større utbredelse i Norge enn de tilfellene som er oppdaga per 2024 tilsier. Det finnes indikasjoner på at nye introduksjoner av P. ×cambivora skjer kontinuerlig gjennom import av planter til Norge. I tillegg er det spredning i norske planteskoler, hvor kontaminerte planter settes ut i grøntanlegg og hager, og derfra kan Phytophthora bevege seg med vann og flytting av infisert jord til nye naturområder.  

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.

Ekspertenes begrunnelse

Phytophthora ×cambivora er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial. Den har mange vertsplanter på verdensbasis (30 slekter i 19 familier) og som sagt ovenfor er det sannsynlig at Phytophthora ×cambivora kommer overleve på mange flere nordlige steder enn den gjør i dag med klimaendringene. På grunn av spredning med vann regner vi med at P. ×cambivora har mye større utredning i Norge enn de tilfellene som er oppdaga per 2024 tilsier. Enda mer problematisk er det at nye introduksjoner trolig skjer kontinuerlig ettersom kartlegginger NIBIO har gjennomført viser at importerte planter ofte bærer på dette patogenet (Talgø et al. 2019c, Pettersson et al. 2020c, Pettersson et al. 2024).



Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (1 000 km²) og om 50 år (2 500 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2 og 4
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid

Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (1 000 km2) og om 50 år (2 500 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 207 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer minimum 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 5-10 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Flomskogsmark Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 5-10 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Naturtype: Ferskvanns-flomskogsmark, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 5-10 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Den økologiske effekten er vurdert til stor. I Norge er det funne omfattende skade på bøk (Talgø et al. 2012, Otterlei 2014, Telfer et al. 2015), or (Strømeng et al. 2015), alm (Talgø et al. 2019a) og nobeledelgran (Talgø et al. 2006). Spredningen av P. ×cambivora per i dag ser ut til å være økende, og den økologiske effekten der det er gjort funn er høy. Så langt er det spesielt utbruddet vi ser på gråor som kan gi store økologiske konsekvenser langs vassdrag i form av erosjon og tapt biodiversitet. For eksempel har denne skadegjøreren drept gråor i stor skala i et naturreservat på Hamar (Strømeng et al. 2015) og langs vassdrag i Oslo regionen (Pettersson et al. 2021d).

Kriterier som avgjør økologisk effekt

F. Effekter på trua og sjeldne naturtyper

Arten forringer kvaliteten til en trua eller sjelden naturtype. Minimum 2 % av arealet påvirkes. Effekten tilsvarer nest høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: påvirkning er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: mellom 0 % og 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes Gjeldende skår
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Ekspertenes begrunnelse

Når det gjelder Phytophthora ×cambivora er det mest sannsynlig at løvskog vil påvirkes negativt når røttene til trærne blir angrepet av patogenet. Det er mindre sannsynlighet for at P. ×cambivora vil gjøre skade på skandinavisk barskog.

F.eks. flomskogsmark, som står som sårbar (VU) på den norske rødlista, risikere å bli skadet.  

Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Tidshorisont Tilstandsendring Påvirka areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Ferskvanns-flomskogsmark, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår

Øvrige kriterier

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten har moderat negativ interaksjon med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: bøk
Fagus sylvatica 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirka art: gråor
Alnus incana 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirka art: svartor
Alnus glutinosa 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirka art: sommereik
Quercus robur 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

I Åkersvika naturreservat ved Hamar fant vi ingen frisk gråor. Også i Oslo er det gjort mange observasjoner av sjuk og død gråor langs flere av vassdragene og Phytophthora ×cambivora har blitt isolert fra vev og fra jord ved sjuke trær. I bøkeskogen i Larvik er P. ×cambivora funnet flere ganger på sjuke bøketrær.

G. Effekter på ikke-trua naturtyper

Arten forringer kvaliteten til en ikke-trua naturtype. Mellom 0 % og 5 % av arealet påvirkes. Effekten tilsvarer laveste skår, men med usikkerhet til en høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mellom 0 % og 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Ekspertenes begrunnelse

Når det gjelder Phytophthora ×cambivora er det mest sannsynlig at løvskog vil påvirkes negativt når røttene til trærne blir angrepet av patogenet. Det er mindre sannsynlighet for at P. ×cambivora vil gjøre skade på skandinavisk barskog.

F.eks. flomskogsmark, som står som sårbar (VU) på den norske rødlista, risikere å bli skadet.  

Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Tilstandsendring Påvirka areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Flomskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologiske effekter etter kriteriene D, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært betydelig mindre.

Ekspertenes begrunnelse

En økt temperatur i Norge vil trolig øke både invasjonspotensiale og økologisk effekt til Phytophthora ×cambivora. Dette sammen med det relativt store vertsplantespekter som P. ×cambivora har, utgjør den en alvorlig trussel. Med klimaendringer vil P. ×cambivora spre seg til kaldere områder en der funn er gjort i dag per 2024.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E) Gjeldende etableringsklasse
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Etablering i norsk natur Først observert: 2014 (± > 5 år)
Type observasjon: Individ i norsk natur Først observert: 2004

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Mange funn er gjort av P. ×cambivora i Norge: 2004 – nobeledelgran (Abies procera) i Rogaland, 2009 – bøk (Fagus sylvatica) i Bergen og fjelledelgran (A. lasiocarpa) i Rogaland, 2011 - bøk i Larvik, 2014 - bøk i Akershus, gråor (Alnus incana) i Hedmark og Oslo og vassprøve i Buskerud, 2015 - bøk i Stavanger. 2015 - gråor i Åkersvika Naturreservat i Hamar. 2018 - svartor (A. glutinosa), gråor og alm (Ulmus glabra) i Oslo. Fra 2018 til 2021 ble P. ×cambivora også funnet mange ganger i jordprover tatt fra sjuke tre, f.eks. i bøkeskogen i Larvik, Akerselva i Oslo, Lommedalselva i Bærum, Makrellbekken i Oslo, Sollielva i Malvik, Bymiljøetatens planteskole (Oslo Bytrær) i Sørkedalen og Mærradalsbekken i Oslo. Funnene er så langt gjort i låglandet i Sør-Norge, samt i Trondheim, så vi veit ikke hvor langt nord eller høgt over havet P. ×cambivora kan gå.

Phytophthora ×cambivora er også funnet i rotklumpen på mange importerte treaktige planter til Norge i 2018, 2019 og 2021 (Talgø et al. 2019c, Pettersson et al. 2020c, Pettersson et al. 2024)           

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 2004 til 2024.
Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 200 km2
Forekomstareal: Lavt anslag I dag: 400 km2 Fremtidig (om 50 år): 800 km2
Forekomstareal: Beste anslag I dag: 1000 km2 Fremtidig (om 50 år): 2500 km2
Forekomstareal: Høyt anslag I dag: 5000 km2 Fremtidig (om 50 år): 10000 km2

Fra og med 5 % til 25 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Kjent Antatt i fremtiden
  • Hedmark Kjent Antatt i fremtiden
  • Oppland Antatt i fremtiden
  • Buskerud Kjent Antatt i fremtiden
  • Vestfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Telemark Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Rogaland Kjent Antatt i fremtiden
  • Hordaland Kjent Antatt i fremtiden
  • Sogn og Fjordane Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Møre og Romsdal Kjent Antatt i fremtiden
  • Sør-Trøndelag Antatt i fremtiden
  • Nord-Trøndelag Antatt i fremtiden
  • Nordland Antatt i fremtiden
  • Troms Antatt i fremtiden
  • Finnmark Antatt i fremtiden
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Spredningshastigheten for ulike Phytophthora-arter er vanskelig å anslå, da artene har ulike spredningsmekanismer. Disse kan inkludere spredning via jord, overflatevann, regnsprut, luft (bare noen få arter og kun ved fuktig vær), dyr og insekter, samt menneskelig aktivitet som handel med planter og flytting av jord. Spredningshastigheten påvirkes av både spredningsmekanismene og miljøforhold som tilgjengelighet av vertsplanter, topografi, klima, vanntilgang og nedbør.

Det er rimelig å anta at Phytophthora ×cambivora finns i flere fylker i Sør-Norge enn der det er gjort funn per 2024. I og med at P. ×cambivora har vist seg å væra aggressiv på bøk, or og alm, og er kjent fra boreale strøk, ser vi ikke bort fra framtidig spredning i hele landet (men det er usannsynlig at arten vil etablere seg høgt til fjells eller i nordboreal- og alpine sone). 

For de fleste Phytophthora-artene i Norge (fremmede, invaderende patogener, ofte med opprinnelse fra varmere land) vil ekspansjonshastigheten (perioden t₁ til t₂) sannsynligvis bli størst i fremtiden (med et varmere og våtere klima). Derfor under fanen «Invasjonspotensial” på spørsmålet Er perioden mellom t₁ og t₂ minst 10 år? Blir svaret Nej. Da blir også ekspansjonshastigheten mer rimelig.

Forekomstareal er basert på antall observasjoner av patogenet. Ca. 100 funn fra 2004 til 2025, basert på kartlegging og prøver sendt til Planteklinikken ved NIBIO.
Grovt estimat av forekomstareal 100 * 4 km2 = 400 km2, men noen funn er sannsynlig innen samme 2x2 km rute, eller fra samme planteskole, grøntanlegg, etc. Derfor tror jeg det kan vare rett å dele antallet km2 med 2 så det blir 200 km2.

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Ferskvanns-flomskogsmark Bilde av naturtypen Ferskvanns-flomskogsmark
    Fastmarkssystemer

    Ferskvanns-flomskogsmark, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Egenspredning naturlig
    • Blindpassasjer med transport med mennesker og deres bagasje
    kolonisert
  • Fastmarksskogsmark Bilde av naturtypen Fastmarksskogsmark
    Fastmarkssystemer

    Fastmarksskogsmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Egenspredning naturlig
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Blindpassasjer med transport med mennesker og deres bagasje
    kolonisert
  • Flomskogsmark Bilde av naturtypen Flomskogsmark
    Fastmarkssystemer

    Flomskogsmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Egenspredning naturlig
    • Blindpassasjer med transport med mennesker og deres bagasje
    kolonisert

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Denne arten er en parasitt på andre arter. Det vil si at arten lever i eller på andre arter, kalt verter, og har fordeler av det. Parasitter reduserer vanligvis vertens fitness, men dreper den som regel ikke.

  • Substrat på land

    Levende og nylig død ved
    Gjelder bøk Fagus sylvatica

    Les mer om livsmediet

    kolonisert
  • Substrat på land

    Levende og nylig død ved
    Gjelder svartor Alnus glutinosa

    Les mer om livsmediet

    kolonisert
  • Substrat på land

    Levende og nylig død ved
    Gjelder gråor Alnus incana

    Les mer om livsmediet

    kolonisert
  • Substrat på land

    Ved-livsmedier
    Gjelder alm Ulmus glabra

    Les mer om livsmediet

    kolonisert
  • Substrat på land

    Levende og nylig død ved
    Gjelder sommereik Quercus robur

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Substrat på land

    Levende og nylig død ved
    Gjelder hageeple Malus domestica

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har lavere risiko enn svært høy risiko i deler av utbredelsen.

Risikoen varierer fordi:
  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper
Ekspertenes begrunnelse

Den geografiske variasjonen i risiko kan forklares med ulikheter i naturgitte variabler som jordtype, tørrleggingsvarighet, vanntilgang, topografi, lokalklima, nedbør etc. Innenfor artens potensielle utbredelsesområde er det hovedsakelig i våte områder det oppstår store skader som skyldes angrep av Phytophthora (tørre steder får ikke de samme skadene).

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Som mange andre fremmede, invaderende arter innen slekten Phythophthora spres P. ×cambivora over lange avstander gjennom handel med infiserte planter og jord, der patogenet følger med som «blindpassasjer» i rotklumpen. Arten er funnen i jord fra rotsonen på mange importerte grøntanleggsplanter til Norge. På denne måten introduseres P. ×cambivora til planteskoler og veksthus, hvor den kan etablere seg og videre spres.

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Som mange andre Phythophthora-arter kan P. ×cambivora introduseres til naturen ved at den spres med infiserte planter, vann, jord og planterester (f.eks. hageavfall), og den kan også spres som blindpassasjer ved transport.

 

 

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Blindpassasjer med transport: med mennesker og deres bagasje


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Lokal spredning skjer naturlig med svermsporer (zoosporer) som dannes i fuktig jord og vann, og sprer seg over korte avstander (noen meter) til planter i nærheten. Spredning kan også skje over større avstander når svermsporerne følger med overflateavrenning eller vann i vassdrag. I tillegg kan arten spres i naturen via transport av jord og planterester som inneholder hvilesporer (oosporer og chlamydosporer) av Phytophthora som blir dratt med på f.eks. fottøy, kjøretøy, maskiner og redskaper. Også dyr som beveger seg mellom infiserte og ikke-infiserte områder kan fører med seg jordpartikler med hvilesporer. Det er også dokumentert at brunskogsneglen kan fungere som en mulig vektor for smittespredning (Telfer et al. 2015).

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Blindpassasjer med transport: med mennesker og deres bagasje


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Blindpassasjer med transport: med kjøretøy (ikke med last e.l.)


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Phytophthora ×cambivora er spridd over heile verda. Dette er et jordboende patogen som først ødelegger røttene før infeksjonen sprer seg til nedre del av stammen. Når treet vert ringa (det kveles), gulner bladverket og treet dør innen kort tid. På stammene på lauvtre vert det danna mørke flekker på grunn av at ledningsvevet er øydelagt og plantesaftene dermed ikke kan passere og blir pressa utover gjennom barken. På bartre kan det bli kvaeutflod. Opprinnelsesområde for arten er ukjent. Phytophthora ×cambivora ble først isolert og beskrevet fra kastanjetrær med «ink disease» i England og USA i 1917. Ordet "cambivora" kommer fra det latinske "cambium" og “devouring”.

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon og generasjonstiden er 0,01 år.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
Kari-Telfer-BFK13.pdf Last ned

Referanser

  • Otterlei, M., 2014: Kartlegging av Phytophthora i vann og vassdrag i og rundt byer og tettsteder på Sunnmøre [A survey of Phytophthora in lakes and streams in urban areas at Sunnmøre]. Master Thesis: Department of Plant Sciences, Norwegian University of Life Sciences. 70 pp
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2020a. Kartlegging av Phytophthora langs Lommedalselva 2020. NIBIO Rapport 6(154), 1-15.
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2020b. Kartlegging av Phytophthora langs Makrellbekken 2020. NIBIO Rapport 6(155), 1-17.
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2020c. Phytophthora. Delrapport for 2019 i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. NIBIO Rapport 6(39), 1-22. https://hdl.handle.net/11250/2657510
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2021a. Kartlegging av Phytophthora langs Akerselva ved Bjølsen 2021. NIBIO Rapport 7(197), 1-19.
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2021b. Kartlegging av Phytophthora langs E6 mellom Værnes og Ranheim 2021. NIBIO Rapport 7(169), 1-25. https://hdl.handle.net/11250/2828330
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2021c. Omfattende kartlegging av Phytophthora i Bymiljøetatens planteskole, Oslo Bytrær, i Sørkedalen 2021. NIBIO Rapport 7(170), 1-21.
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2021d. Kartlegging av Phytophthora langs vassdrag i Oslo kommune 2021. NIBIO Rapport 7(207), 1-43 https://hdl.handle.net/11250/2836110
  • Strømeng, G. M., Brurberg, M. B., Ørstad, K. & Talgø, V. 2015. Kartlegging av Phytophthora-arter i Åkersvika naturreservat. NIBIO Rapport 1(4), 1-18. http://hdl.handle.net/11250/2374477
  • Talgø, V., Brurberg, M. B. & Pettersson, M. 2019a. Kartlegging av Phytophthora i bøkeskogen i Larvik i 2018. NIBIO Rapport 5(63), 1-28.
  • Talgø, V., Perminow, J. I. S, Pettersson, M. & Brurberg, M. B. 2019a. Sjukdomar på tre i Oslo. NIBIO Rapport 5(78), 1-25. https://hdl.handle.net/11250/2647308
  • Talgø, V., Pettersson, M. & Brurberg, M. B. 2019c. Phytophthora. Delrapport for 2018 i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. NIBIO Rapport 5(62), 1-24. https://hdl.handle.net/11250/2712047
  • Talgø, V., Herrero, M., Toppe, B., Klemsdal, S., & Stensvand, A. (2006). First report of root rot and stem canker caused by Phytophthora cambivora on noble fir (Abies procera) for bough production in Norway. Plant disease, 90(5), 682-682.
  • Talgø, V., Herrero, M. L., Brurberg, M. B. & Stensvand, A. 2010. Phytophthora. Alvorleg trugsmål mot buskar og tre i grøntanlegg og naturområde. Bioforsk TEMA 5(20), 1-8.
  • Talgø, V., Herrero, M., Brurberg, M. B., & Stensvand, A. (2012). Alvorleg sjukdom funnen på bøk. Bioforsk Tema.
  • Telfer, K. H., Brurberg, M. B., Herrero, M. L., Stensvand, A., & Talgø, V. (2015). Phytophthora cambivora found on beech in Norway. Forest Pathology, 45(5), 415-425.
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B., & Talgø, V. (2024). Importkontroll av grøntanleggs-og hageplanter til Norge – resultater fra STOPPest prosjektet i 2021. NIBIO Rapport 10(55), 1-46. https://hdl.handle.net/11250/3126889

Siden siteres som

Pettersson M, Andreasen M og Nordén B (2026). Kromister: Vurdering av Phytophthora cambivora for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1731


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    SE
    Svært høy risiko
  • 2018:
    HI
    Høy risiko
  • 2012:
    HI
    Høy risiko

Videre lesning