Fremmedartsvurdering av Phytophthora gregata T. Jung, Stukely & T.I. Burgess

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er etablert i Norge

Arten er limnisk og terrestrisk

Utført av ekspertkomité for kromister

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til lav risiko LO, men med usikkerhet til høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til nest høyeste (3) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Phytophthora gregata er en oomycet som er vurdert til lav risiko LO, men med usikkerhet mot høy risiko HI. Arten er en jordboende patogen som angriper røttene til vedaktige planter og kan forårsake sjukdom på forskjellige trær. Arten er oppdaget i Norge på skadet/døende hegg. Arten antas å kunne overleve og spre seg langs vassdrag i Sør- og Midt-Norge. Phytophthora gregata er sannsynligvis ikke like aggressiv som enkelte andre Phytophthora-arter, for eksempel P. cambivora og P. plurivora som har dokumentert betydelig økologisk påvirkning. Det er imidlertid svært begrenset kunnskap om P. gregata, og det er derfor viktig å følge utviklingen nøye – både nasjonalt og internasjonalt – for å kunne vurdere eventuelle endringer i risikobildet.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 4 og 2.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha et middels invasjonspotensial. Her er det usikkerhet og dette skylles på att det mangler mye data om P. gregata under norske forhold, men det er stor sannsynlighet for at P. gregata overlever og sprer seg i norsk natur. Som nevnt ovenfor er både kort og lang spredning mulig på flere forskjellige måter.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (140 km²) og om 50 år (420 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 1 og 3
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid

Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (140 km2) og om 50 år (420 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 97 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår på B-kriteriet.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Åker Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Ferskvanns-flomskogsmark, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Det er vanskelig å estimere den økologiske effekten av P. gregata da det mangler informasjon om vertsplanter og aggressiviteten under norske forhold. Arten er kun funnen på skadet/døende hegg (Prunus padus) i Norge, men det, sammen med smitteforsøk fra Tsjekkia der arten var aggressiv på plomme og eple, indikerer på at P. gregata kan være problematisk. Mest sannsynlig er at løvskog langs vassdrag vil påvirkes negativt når røttene til trærne blir angrepet av patogenet. Det kan tenkes at andre arter innen rosenfamilien, som rogn (Sorbus aucuparia) og multer (Rubus chamaemorus), også kan bli angrepet.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten har moderat negativ interaksjon med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: hegg
Prunus padus 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirka art: eple
Malus domestica 		Kategori Rødlista 2021: NA ikke egnet 1 Fremmedart*?: ja Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: plomme
Prunus domestica 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: ja Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
1 Effekter på arter som er ikke egnet NA for Rødlista for arter påvirker ikke fremmedartens risikokategori

Ekspertenes begrunnelse

Phytophthora gregata vil mest trolig påvirke løvskog langs vassdrag negativt når røttene til trærne blir angrepet av patogenet. Phytophthora gregata er isolert i Norge ved et tilfelle på infisert oppslag av hegg (Prunus padus) i Åkersvika naturreservat ved Hamar (Strømeng et al. 2015), et til tider flomutsatt område (likt stedet den først ble oppdaget fra i Australia). Det kan det tenkes at andre arter i rosenfamilien, som rogn (Sorbus aucuparia) og multer (Rubus chamaemorus), også er utsatt. 

F. Effekter på trua og sjeldne naturtyper

Arten forringer kvaliteten til en trua eller sjelden naturtype. Mellom 0 % og 2 % av arealet påvirkes. Effekten tilsvarer nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: påvirkning er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: mellom 0 % og 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Ekspertenes begrunnelse

Når det gjelder Phytophthoragregata er det mest sannsynlig at løvskog langs vassdrag vil påvirkes negativt når røttene til trærne blir angrepet av patogenet. Då P. gregata er isolert fra hegg (Prunus padus) i Norge, kan det tenkes at andre arter i rosenfamilien, som rogn (Sorbus aucuparia) og multer (Rubus chamaemorus), kan være utsatt.

Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Tidshorisont Tilstandsendring Påvirka areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Ferskvanns-flomskogsmark, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Tidshorisont: kolonisert Tilstandsendring: bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår

Øvrige kriterier

G. Effekter på ikke-trua naturtyper

Arten forringer kvaliteten til en ikke-trua naturtype. Mellom 0 % og 5 % av arealet påvirkes. Effekten tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mellom 0 % og 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Ekspertenes begrunnelse

Når det gjelder Phytophthoragregata er det mest sannsynlig at løvskog langs vassdrag vil påvirkes negativt når røttene til trærne blir angrepet av patogenet. Då P. gregata er isolert fra hegg (Prunus padus) i Norge, kan det tenkes at andre arter i rosenfamilien, som rogn (Sorbus aucuparia) og multer (Rubus chamaemorus), kan være utsatt.

Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Tilstandsendring Påvirka areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: bestandsavgang på tresatt areal Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologiske effekter etter kriteriene D, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Kategorien for denne arten er endret fra potensielt høy risiko (PH) til lav risiko (LO) siden Fremmedartslista 2023.

Dette skyldes:
  • Ny kunnskap
Ekspertenes kommentar

Årsaken til endringen er at arten i 2023 ikke var rapportert på like mange plasser og artens status er også endret til etablering i norsk natur

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært betydelig mindre.

Ekspertenes begrunnelse

Siden Phytophthora gregata ser ut til å høre hjemme i Australia, de vil si en varmekjær art, så vil en økt temperatur i Norge trolig øke dens invasjonspotensiale og økologisk effekt. 
(Phytophthora gregata er kjent frå Australia, så det er rimeleg å anta at arten er relativt varmekjær og vil profetera på temperaturstigning.)

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2) Gjeldende etableringsklasse
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Ekspertenes kommentar

Phytophthora gregata har blitt funnet i jord og på hegg i Åkersvika naturreservat ved Hamar i 2014 (Strømeng et al. 2015), og i jord i en kartlegging av Phytophthora langs den nye E18 traséen mellom Retvet og Vinterbro i 2020 (Pettersson et al. 2020). Arten er også funnet på importerte grøntanleggsplanter i 2018 og 2019 (Talgø et al. 2019, Pettersson et al. 2020), samt i en bekk langs E39 mellom Staurset og Stormyra i 2022 (Pettersson et al. 2022).

Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Etablering i norsk natur Først observert: 2024 (± > 5 år)
Type observasjon: Individ i norsk natur Først observert: 2014 (± > 5 år)

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

I Norge er Phytophthora gregata funnen i jord og på hegg (Prunus padus) i Åkersvika naturreservat ved Hamar i 2014 (Strømeng et al. 2015), et til tider flomutsatt område. Den er også funnen i jord i en kartlegging langs den nye E18 traséen mellom Retvet og Vinterbro i 2020 (Pettersson et al. 2020), samt i en bekk langs E39 mellom Staurset og Stormyra i 2022 (Pettersson et al. 2022). Det er derfor stor sannsynlighet for at P. gregata overlever på mange steder i Norge. Med klimaendringer og et varmere klima vil sannsynligheten for at P. gregata vil trives i Norge øke ytterligere. Det er vanskelig å estimere utbredelsen av P. gregata i Norge, spesielt ettersom nye introduksjoner troligvis skjer på regelbunden basis då P. gregata er en av mange fremmede invaderende Phytophthora-arter som er oppdaget på importerte planter (Talgø et al. 2019, Pettersson et al. 2020). Det er imidlertid usannsynlig at arten vil etablere seg høgt til fjells, i barskog, eller langt nord.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 2014 til 2024.
Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 28 km2
Forekomstareal: Lavt anslag I dag: 56 km2 Fremtidig (om 50 år): 112 km2
Forekomstareal: Beste anslag I dag: 140 km2 Fremtidig (om 50 år): 420 km2
Forekomstareal: Høyt anslag I dag: 1400 km2 Fremtidig (om 50 år): 2800 km2

Fra og med 5 % til 25 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Kjent Antatt i fremtiden
  • Hedmark Kjent Antatt i fremtiden
  • Oppland Antatt i fremtiden
  • Buskerud Antatt i fremtiden
  • Vestfold Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Telemark Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Rogaland Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Hordaland Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Sogn og Fjordane Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Møre og Romsdal Kjent Antatt i fremtiden
  • Sør-Trøndelag Antatt i fremtiden
  • Nord-Trøndelag
  • Nordland
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Det er stor sannsynlighet for at Phytophthora gregata vil overleve på mange steder i Norge da den mest sannsynlig har overlevd i flere år i Hedmark og Viken. Med klimaendringer og et varmere klima vil sannsynligheten for at P. gregata vil trives godt i Norge øke ytterligere (men det er usannsynlig at arten vil etablere seg høgt til fjells eller i nordboreal- og alpine sone). 

Spredningshastigheten for ulike Phytophthora-arter er vanskelig å anslå, da artene har ulike spredningsmekanismer. Disse kan inkludere spredning via jord, overflatevann, regnsprut, luft (bare noen få arter og kun ved fuktig vær), dyr og insekter, samt menneskelig aktivitet som handel med planter og flytting av jord. Spredningshastigheten påvirkes av både spredningsmekanismene og miljøforhold som tilgjengelighet av vertsplanter, topografi, klima, vanntilgang og nedbør.

For de fleste Phytophthora-artene i Norge (fremmede, invaderende patogener, ofte med opprinnelse fra varmere land) vil ekspansjonshastigheten (perioden t₁ til t₂) sannsynligvis bli størst i fremtiden (med et varmere og våtere klima). Derfor under fanen «Invasjonspotensial” på spørsmålet Er perioden mellom t₁ og t₂ minst 10 år? Blir svaret Nej. Da blir også ekspansjonshastigheten mer rimelig.

Forekomstareal er basert på antall observasjoner av patogenet. Ca. 7 funn fra 2014 til 2025, basert på kartlegging av NIBIO.
Grovt estimat av forekomstareal 7 * 4 km2 = 28 km2

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Ferskvanns-flomskogsmark Bilde av naturtypen Ferskvanns-flomskogsmark
    Fastmarkssystemer

    Ferskvanns-flomskogsmark, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Blindpassasjer med transport med mennesker og deres bagasje
    • Blindpassasjer med transport med kjøretøy (ikke med last e.l.)
    • Blindpassasjer med transport med maskiner/utstyr
    • Egenspredning naturlig
    kolonisert
  • Fastmarksskogsmark Bilde av naturtypen Fastmarksskogsmark
    Fastmarkssystemer

    Fastmarksskogsmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Blindpassasjer med transport med mennesker og deres bagasje
    • Blindpassasjer med transport med kjøretøy (ikke med last e.l.)
    • Blindpassasjer med transport med maskiner/utstyr
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Bilde av naturtypen Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg
    Fastmarkssystemer

    Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Blindpassasjer med transport med mennesker og deres bagasje
    • Blindpassasjer med transport med kjøretøy (ikke med last e.l.)
    • Blindpassasjer med transport med maskiner/utstyr
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Åker Bilde av naturtypen Åker
    Fastmarkssystemer

    Åker

    Hvordan spres arten hit?

    • Egenspredning naturlig
    • Blindpassasjer med transport med maskiner/utstyr
    • Blindpassasjer med transport med kjøretøy (ikke med last e.l.)
    • Blindpassasjer med transport med mennesker og deres bagasje
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    antatt kolonisert i fremtiden

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Denne arten er en parasitt på andre arter. Det vil si at arten lever i eller på andre arter, kalt verter, og har fordeler av det. Parasitter reduserer vanligvis vertens fitness, men dreper den som regel ikke.

  • Substrat på land

    Ved-livsmedier
    Gjelder hegg Prunus padus

    Les mer om livsmediet

    kolonisert
  • Substrat på land

    Ved-livsmedier
    Gjelder plomme Prunus domestica

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Substrat på land

    Ved-livsmedier
    Gjelder hageeple Malus domestica

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har lavere risiko enn lav risiko i deler av utbredelsen.

Risikoen varierer fordi:
  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper
Ekspertenes begrunnelse

Den geografiske variasjonen i risiko kan forklares med ulikheter i naturgitte variabler som jordtype, tørrleggingsvarighet, vanntilgang, topografi, lokalklima, nedbør etc. Innenfor artens potensielle utbredelsesområde er det hovedsakelig i våte områder det oppstår store skader som skyldes angrep av Phytophthora (tørre steder får ikke de samme skadene).

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Som mange andre fremmede invaderende arter innen slekten Phythophthora spres P. gregata overlange avstander gjennom handel med infiserte planter og jord (følger med plantene som blindpassasjerer i rotklumpen). Phytophthora gregata er funnen i jord fra rotsonen på importerte grøntanleggsplanter til Norge (Talgø et al. 2019, Pettersson et al. 2020). 

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

P. gregata introduseres til naturen ved at den spres med infiserte planter, vann, jord og planterester (f.eks. hageavfall), og den kan også spres som blindpassasjer ved transport. Phytophthora gregata er funnen i jord og på trær utendørs (Strømeng et al. 2015). 

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Blindpassasjer med transport: med mennesker og deres bagasje


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

  • Blindpassasjer med transport: med kjøretøy (ikke med last e.l.)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

  • Blindpassasjer med transport: med maskiner/utstyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Den lokale spredningen skjer naturlig med svermsporer (zoosporer) i fuktig jord og overflatevann, og spredning kan skje over større avstander når svermsporerne følger med vann i vassdrag. I tillegg til at arten kan spres i naturen ved infiserte planter og ved transport kan også dyr som beveger seg mellom infiserte og ikke-infiserte områder bidra til spredning ved å transportere jordpartikler med hvilesporer (oosporer og chlamydosporer) til Phytophthora. 

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Blindpassasjer med transport: med mennesker og deres bagasje


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

  • Blindpassasjer med transport: med kjøretøy (ikke med last e.l.)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

  • Blindpassasjer med transport: med maskiner/utstyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Oomyceten Phytophthora gregata Jung, Stukely & Burgess ble beskrevet fra Australia i 2011 (Jung et al. 2011). Arten er funnet på flere steder i Australia og isolert fra jord assosiert med sjuke våtmarksarter og grøntanleggsplanter. Phytophthora gregata er også funnet Kina (Huai et al. 2013), Ungarn (Szabó et al. 2013), Oregon, USA (Sims et al. 2015), Tsjekkia (Grigel et al. 2019) og Norge (Strømeng et al. 2015). Arten er patogen i smitteforsøk utført på australske planter (Belhaj et al. 2018, Wan et al. 2020), og nylig ble det utført smitteforsøk i Tsjekkia på frukttrær der arten viste seg å være aggressiv på plomme og eple (Grigel et al. 2019).

Phytophthora gregata er sannsynligvis en varmekjær art og derfor trulig ikke stor trussel mot majoriteten av norsk natur gitt dagens klima (kalde vintre og dominans av bartrær reduserer risikoen), men i Sør-Norge på løvtrær og grøntanleggsplanter vurderes arten kunne bli et problem, spesielt med estimerte klimaendringer.  

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon og generasjonstiden er 0,01 år.

Referanser

  • Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2020. Kartlegging av Phytophthora langs ny E18 trasé mellom Retvet og Vinterbro. NIBIO Rapport 6(139), 1-17. https://hdl.handle.net/11250/2689717
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2020. Phytophthora. Delrapport for 2019 i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. NIBIO Rapport 6(39), 1-22. https://hdl.handle.net/11250/2657510
  • Strømeng, G. M., Brurberg, M. B., Ørstad, K. & Talgø, V. 2015. Kartlegging av Phytophthora-arter i Åkersvika naturreservat. NIBIO Rapport 1(4), 1-18. http://hdl.handle.net/11250/2374477
  • Wan, J. S., McDougall, K. L., & Liew, E. C. (2020). The susceptibility of seven threatened species to Phytophthora gregata and the aetiology of the disease caused by it. Australian Journal of Botany, 68(8), 595-601.
  • Belhaj, R., McComb, J., Burgess, T. I., & Hardy, G. S. J. (2018). Pathogenicity of 21 newly described Phytophthora species against seven Western Australian native plant species. Plant Pathology, 67(5), 1140-1149.
  • Szabó, I., Lakatos, F., & Sipos, G. (2013). Occurrence of soilborne Phytophthora species in declining broadleaf forests in Hungary. European Journal of Plant Pathology, 137(1), 159-168.
  • Sims, L. L., Sutton, W., Reeser, P., & Hansen, E. M. (2015). The Phytophthora species assemblage and diversity in riparian alder ecosystems of western Oregon, USA. Mycologia, 107(5), 889-902.
  • Khdiar, M. Y., Barber, P. A., Hardy, G. E., Shaw, C., Steel, E. J., McMains, C., & Burgess, T. I. (2020). Association of phytophthora with declining vegetation in an urban forest environment. Microorganisms, 8(7), 973.
  • Jung, T., Stukely, M. J. C., Hardy, G. S. J., White, D., Paap, T., Dunstan, W. A., & Burgess, T. I. (2011). Multiple new Phytophthora species from ITS Clade 6 associated with natural ecosystems in Australia: evolutionary and ecological implications. Persoonia-Molecular Phylogeny and Evolution of Fungi, 26(1), 13-39.
  • Huai, W. X., Tian, G., Hansen, E. M., Zhao, W. X., Goheen, E. M., Grünwald, N. J., & Cheng, C. (2013). Identification of Phytophthora species baited and isolated from forest soil and streams in northwestern Y unnan province, C hina. Forest Pathology, 43(2), 87-103.
  • Talgø, V., Pettersson, M. & Brurberg, M. B. 2019. Phytophthora. Delrapport for 2018 i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. NIBIO Rapport 5(62), 1-24. https://hdl.handle.net/11250/2712047
  • Chavarriaga, D., Bodles, W. J., Leifert, C., Belbahri, L., & Woodward, S. (2007). Phytophthora cinnamomi and other fine root pathogens in north temperate pine forests. FEMS Microbiology Letters, 276(1), 67-74.
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B., Haukeland, S., Vennatrø, M. S. & Talgø, V. 2022. Kartlegging av Phytophthora og nematoder langs E39 mellom Staurset og Stormyra 2022. NIBIO Rapport 8(150), 1-26.
  • Grigel, J., Černý, K., Mrazkova, M., Havrdova, L., Zahradnik, D., Jilkova, B., & Hrabětová, M. (2019). Phytophthora root and collar rots in fruit orchards in the Czech Republic. Phytopathologia Mediterranea, 58(2), 261-276.

Siden siteres som

Pettersson M, Andreasen M og Nordén B (2026). Kromister: Vurdering av Phytophthora gregata for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/2117


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    PH
    Potensielt høy risiko
  • 2018:
    NK
    Ingen kjent risiko
  • 2012:
    NR
    Ikke risikovurdert

Videre lesning