Fremmedartsvurdering av Phytophthora lacustris Brasier, Cacciola, Nechwatal, Jung & Bakonyi

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er etablert i Norge

Arten er limnisk og terrestrisk

Utført av ekspertkomité for kromister

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til potensielt høy risiko PH, men med usikkerhet til lav risiko LO og høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen, men med usikkerhet til en høyere skår.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Phytophthora lacustris er en oomycet som er vurdert til potensielt høy risiko PH, med usikkerhet mot både lav risiko LO og høy risiko HI. Invasjonspotensialet er vurdert til stort, da arten overlever og sprer seg langs vassdrag i hele Norge. Den økologiske effekten vurderes foreløpig som ingen kjent (med usikkerhet mot liten), ettersom P. lacustris sannsynligvis ikke er like aggressiv som enkelte andre Phytophthora-arter, for eksempel P. cambivora og P. plurivora som har dokumentert betydelig økologisk påvirkning.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial, med usikkerhet mot moderat. Dette skyldes lang median levetid og stor ekspansjonshastighet, med usikkerhet mot moderat. Den har flere vertsplanter og trives i akvatiske habitater. På grunn av spredning i vann og vassdrag kan patogenet spre seg langt og raskt. Per 2025 finnes P. lacustris i mange vassdrag fra sør til nord i Norge, så arten har allerede invadert og etablert seg i store deler av landet. Phytophthora lacustris blir i dag ikke regnet som noen stor trussel mot norsk natur, og det er mulig at arten har sitt opphav i Europa.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (1 700 km²) og om 50 år (3 600 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid

Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (1 700 km2) og om 50 år (3 600 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 211 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Naturtypeareal (km2) Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Blåbær-bærlyngskog, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone og svakt kontinental seksjon Kategori Rødlista 2025: VU sårbar Naturtypeareal km2: 40 Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Flomskogsmark Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Naturtypeareal km2: Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen. Arten har usikkerhet til delkategori 2.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha ingen kjent økologisk effekt, med usikkerhet mot liten effekt. Det er vanskelig å estimere den økologiske effekten av P. lacustris, fordi det mangler smitteforsøk med norske vertsplanter under norske forhold, men P. lacustris er sjelden forbundet med sykdommer i skogtrær. Vi regner med at P. lacustris kan ha vært i Norge relativt lenge. Det kan i så fall forklare at denne arten ikke ser ut til å være spesielt aggressiv mot våre stedegne arter, det vil si at art og vert kan ha tilpasset seg hverandre gjennom lang tid. Phytophthora lacustris er så langt funnet på infisert Salix sp. i norsk natur, og Salix-arter er svært viktige planter med tanke på å binde jord og beskytte mot erosjon og flom. 

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.

Øvrige kriterier

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten har svak negativ interaksjon med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer laveste skår, men med usikkerhet til en høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: gråor
Alnus incana 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: selje
Salix caprea 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: ørevier
Salix aurita 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Litt usikker på om det er ørevier, ikke umulig at det gjelder generelt for Salix spp.

Økologiske effekter etter kriteriene D, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående og framtidige klimaendringer ville verken artens invasjonspotensial eller økologiske effekt vært betydelig lavere.

Ekspertenes begrunnelse

Arten funnen i Finnmark, altså ikkje avhengig av mildt klima for å etablera seg i norske vassdrag

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E) Gjeldende etableringsklasse
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Etablering i norsk natur Først observert: 2021 (± > 5 år)
Type observasjon: Individ i norsk natur Først observert: 2011

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Fyrste funnet var i vann på Jæren og i Bergen i 2011, og senere i vann i Vestfold, Akershus, Finnmark, Østfold og Hedmark (Talgø et al. 2010, Telfer 2013, Herrero et al. 2014, Strømeng et al. 2015). I Åkersvika naturreservat ved Hamar vart P. lacustris i tillegg funnen i jord og isolert fra sjuk vier (Salix sp.). Senere er det gjort funn i vann og vassdrag, samt jordprøver fra trær nært vassdrag i Sør-Norge. Phytophthora lacustris er også ofte assosiert med akvatiske habitater og ser ut til å være vanlig i vassdrag i hele Norge då den er funnet i mange kartleggingsundersøkelser (f.eks. Pettersson et al. 2020a & b, Pettersson et al. 2021a, b, c & d, Talgø et al. 2019 a & b).

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 2011 til 2024.
Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 340 km2
Forekomstareal: Lavt anslag I dag: 680 km2 Fremtidig (om 50 år): 920 km2
Forekomstareal: Beste anslag I dag: 1700 km2 Fremtidig (om 50 år): 3600 km2
Forekomstareal: Høyt anslag I dag: 6800 km2 Fremtidig (om 50 år): 6400 km2

Under 5 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Kjent Antatt i fremtiden
  • Hedmark Kjent Antatt i fremtiden
  • Oppland Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Buskerud Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Vestfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Telemark Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Rogaland Kjent Antatt i fremtiden
  • Hordaland Kjent Antatt i fremtiden
  • Sogn og Fjordane Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Møre og Romsdal Kjent Antatt i fremtiden
  • Sør-Trøndelag Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Nord-Trøndelag Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Nordland Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Troms Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Finnmark Kjent Antatt i fremtiden
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

I og med P. lacustris er funnen både i Finnmark og flere fylker i Sør-Norge, er rimelig å anta at P. lacustris per 2024 finns i hela Norge, alternativt at spreiing vil skje til heile landet de neste 50 årene. Det er bare et utvalg av lokaliteter som er testa per 2024, så det er trulig allerede flere steder med smitte (vanskelig å anslå).

Perioden (t₁ og t₂), når økningen i forekomstareal var som størst for arten, den perioden var sannsynligvis tilbake i tid for denne arten (sannsynligvis før de første registrerte funnet i landet). Derfor under «Invasjonspotensial” på spørsmålet Er perioden mellom t₁ og t₂ minst 10 år? Blir svaret Nej. Da blir ekspansjonshastigheten mer rimelig.

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Blåbær-bærlyngskog Bilde av naturtypen Blåbær-bærlyngskog
    Fastmarkssystemer

    Blåbær-bærlyngskog, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone og svakt kontinental seksjon

    VU
    Sårbar

    Hvordan spres arten hit?

    • Blindpassasjer med transport med mennesker og deres bagasje
    • Egenspredning naturlig
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    kolonisert
  • Flomskogsmark Bilde av naturtypen Flomskogsmark
    Fastmarkssystemer

    Flomskogsmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Egenspredning naturlig
    • Blindpassasjer med transport med mennesker og deres bagasje
    kolonisert

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Denne arten er en parasitt på andre arter. Det vil si at arten lever i eller på andre arter, kalt verter, og har fordeler av det. Parasitter reduserer vanligvis vertens fitness, men dreper den som regel ikke.

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør potensielt høy risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Som mange andre fremmede invaderende arter innen slekten Phythophthora spres P. lacustris over lange avstander gjennom handel med infiserte planter og jord, der arten følger med plantene som blindpassasjerer i rotklumpen. Phytophthora lacustris er funnen i jord fra rotsonen på importerte grøntanleggsplanter til Norge (f.eks. Talgø et al. 2019c). Phytophthora lacustris er også funnen i Europeiske planteskoler på hageplanter og prydplanter men ikke i samme mengde som med flere av de andre fremmede invaderende Phythophthora-arterne. 

 

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Flere ganger pr. 10. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Flere ganger pr. 10. år Antall individer: Ukjent
    Pågående

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Som mange andre Phythophthora-arter kan P. lacustris introduseres til naturen ved at den spres med infiserte planter, vann, jord og planterester (f.eks. hageavfall), og den kan også spres som blindpassasjer ved transport. Phythophthora lacustris har trolig vært lenge i Norge og kan være hjemmehørende i Europa. 

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Blindpassasjer med transport: med mennesker og deres bagasje


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Den lokale spredningen skjer naturlig med svermsporer (zoosporer) i fuktig jord og overflatevann, og spredning kan skje over større avstander når svermsporerne følger med vann i vassdrag. I tillegg til at arten kan spres i naturen ved infiserte planter og ved transport kan også dyr som beveger seg mellom infiserte og ikke-infiserte områder bidra til spredning ved å transportere jordpartikler med hvilesporer (oosporer og chlamydosporer) til Phytophthora. 

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Blindpassasjer med transport: med mennesker og deres bagasje


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Phytophthora lacustris er ofte assosiert med akvatiske habitater og er vanlig i vassdrag og jordprøver fra trær nært vassdrag i Norge. Fyrste funn av P. lacustris var i England i 1972 (Nechwatal 2013) og arten har trolig også vært lenge i Norge. Phytophthora lacustris regnes som et svakt patogen og er sjelden forbundet med sykdommer i skogtrær og landbruksvekster i Europa (Jung et al. 2016). Phytophthora lacustris gjør heller ikke så omfattende skader i Norge som mange andre fremmed invaderende Phytophthora-arter, men arten er funnet på sjuk vier (Salix sp.) i Hamar og utenlands har P. lacustris forårsaket rothalsråte på ferskentrær (Prunus persica) (Nechwatal mfl. 2013) og på svartor (Alnus glutinosa) langs elvebredder (Kanoun‐Boulé mfl. 2016). Phytophthora lacustris regnes som mindre aggressiv.

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon og generasjonstiden er 0,01 år.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
Phytophthora-Tyskland.pdf Last ned

Referanser

  • Talgø, V., Herrero, M. L., Brurberg, M. B. & Stensvand, A. 2010. Phytophthora. Alvorleg trugsmål mot buskar og tre i grøntanlegg og naturområde. Bioforsk TEMA 5(20), 1-8.
  • Strømeng, G. M., Brurberg, M. B., Ørstad, K. & Talgø, V. 2015. Kartlegging av Phytophthora-arter i Åkersvika naturreservat. NIBIO Rapport 1(4), 1-18.
  • Talgø, V., Brurberg, M. B. & Pettersson, M. 2020a. Kartlegging av Phytophthora i Bymiljøetatens planteskole i Oslo 2019. NIBIO Rapport 6(106), 1-14.
  • Nechwatal, J., Bakonyi, J., Cacciola, S. O., Cooke, D. E. L., Jung, T., Nagy, Z. A., Vannini, A., Vettraino, A. M. & Brasier, C. M. 2013. The morphology behaviour and molecular phylogeny of Phytophthora taxon Salixsoil and its redesignation as Phytophthora lacustris sp. nov. Plant Pathology 62(2), 355-369.
  • Kanoun‐Boulé, M., Vasconcelos, T., Gaspar, J., Vieira, S., Dias‐Ferreira, C. & Husson, C. 2016. Phytophthora× alni and Phytophthora lacustris associated with common alder decline in Central Portugal. Forest Pathology 46(2), 174-176.
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2021c. Kartlegging av Phytophthora langs vassdrag i Oslo kommune 2021. NIBIO Rapport 7(207), 1-43 https://hdl.handle.net/11250/2836110
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2021b. Kartlegging av Phytophthora langs E6 mellom Værnes og Ranheim 2021. NIBIO Rapport 7(169), 1-25. https://hdl.handle.net/11250/28283
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2020a. Kartlegging av Phytophthora langs Lommedalselva 2020. NIBIO Rapport 6(154), 1-15.
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2020b. Kartlegging av Phytophthora langs Makrellbekken 2020. NIBIO Rapport 6(155), 1-17.
  • Talgø, V., Brurberg, M. B. & Pettersson, M. 2020. Kartlegging av Phytophthora langs Sørkedalsvassdraget 2019. NIBIO Rapport 6(37), 1-19.

Siden siteres som

Pettersson M, Andreasen M og Nordén B (2026). Kromister: Vurdering av Phytophthora lacustris for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/2129


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    PH
    Potensielt høy risiko
  • 2018:
    LO
    Lav risiko
  • 2012:
    NR
    Ikke risikovurdert

Videre lesning