Fremmedartsvurdering av Pentarthrum confine Broun, 1880

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten reproduserer utendørs i Norge

Arten er terrestrisk

Utført av ekspertkomité for terrestriske invertebrater

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til nest høyeste (3) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Pentarthrum (Euophryum) confine er en snutebille vurdert til lav risiko. Det er ingen kjente økologiske effekter av arten. Den utvikles i svært fuktig og råtten ved av både løv- og bartrær, og kommer opprinnelig fra New Zealand. I Norge er den funnet i fuktige kjellere på Vestlandet (Bergen). I Rogaland er den også funnet frittlevende i fuktig skog med mye råtten, noe som tyder på at arten har spredd seg til norsk natur. Funn av arten i drivved i Sverige tyder på at dette er den viktigste formen for spredning til Norge. Trolig finnes arten allerede flere steder langs kysten i Sør-Norge, og det er sannsynlig at den spre seg mer, særlig på Vestlandet. 

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 2.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha et moderat invasjonspotensial. Artens levetid er estimert til over 650 år og ekspansjonshastigheten til under 50 - 159 m per år med usikkerhet til lavere hastighet. Det er imidlertid stor usikkerhet i vurderingen fordi vi mangler kunnskap om arten, og det er derfor stor usikkerhet knyttet til 
artens invasjonspotensial i Norge. 

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (48 km²) og om 50 år (200 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 1
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid

Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (48 km2) og om 50 år (200 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 81 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår på B-kriteriet.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista 2025 Naturtypeareal (km2) Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Strandeng i boreonemoral og sørboreal sone Kategori Rødlista 2025: EN sterkt truet Naturtypeareal km2: Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Brakkvanns-strandeng i boreonemoral og sørboreal sone Kategori Rødlista 2025: CR kritisk truet Naturtypeareal km2: 10,8 Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Semi-naturlig strandeng i boreonemoral og sørboreal sone Kategori Rødlista 2025: EN sterkt truet Naturtypeareal km2: Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt Naturtypeareal km2: Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Arten har ingen kjente økologiske effekter i dag, og det er heller ikke forventet at arten vil ha en økologisk effekt i overskuelig framtid. 

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene D, E, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Kategorien for denne arten er endret fra ikke risikovurdert (NR) til lav risiko (LO) siden Fremmedartslista 2023.

Dette skyldes:
  • Ny kunnskap
  • Ny tolkning av tidligere data
Ekspertenes kommentar

Flere funn av arten er gjort i Rogaland i naturen, og funn i drivved i Sverige gjør at kunnskapsgrunnlaget er endret. Arten regnes nå som reproduserende i Norge, og er dermed ikke lengre en potensiell dørstokkart.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært uendret.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2) Gjeldende etableringsklasse
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Ekspertenes kommentar

Det er gjort noen funn fra fuktige kjellere på Vestlandet, men også to funn (bare ett på artskart) fra utendørs lokaliteter, noe som kan tyde på at den reproduserer utendørs uten menneskelig hjelp. Det samme ser man i Sverige, der det er gjort flere utendørs funn de senere årene (Beetlesbase).  

Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Selvstendig reproduksjon i norsk natur Først observert: 2000 (± > 5 år)

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Arten ble først funnet i Bergen på starten av 2000-tallet (artskart), og deretter på Karmøy og andre steder i Rogaland (ikke i artskart) på starten av 2020-tallet. Funnene fra Bergen er gjort innendørs, men funn andre steder i Rogaland er gjort i tilknyting til gamle hager og skogsområder uten nåværende menenskelig bebyggelse, noe som tyder på at arten har spredd seg til norsk natur. Funn i drivved langs vestkysten av Sverige indikerer at Pentarthrum confine kan finnes langs kysten i Sørøst-Norge også uten å være oppdaget.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1950 til 2025.
Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 16 km2
Forekomstareal: Lavt anslag I dag: 24 km2 Fremtidig (om 50 år): 100 km2
Forekomstareal: Beste anslag I dag: 48 km2 Fremtidig (om 50 år): 200 km2
Forekomstareal: Høyt anslag I dag: 100 km2 Fremtidig (om 50 år): 300 km2

Fra 75 % til og med 95 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Antatt i fremtiden
  • Vestfold Antatt i fremtiden
  • Telemark Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Rogaland Kjent Antatt i fremtiden
  • Hordaland Kjent Antatt i fremtiden
  • Sogn og Fjordane Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Hedmark
  • Oppland
  • Buskerud
  • Møre og Romsdal
  • Sør-Trøndelag
  • Nord-Trøndelag
  • Nordland
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Arten vil trolig spre seg videre på Vestlandet i fremtiden, og kanskje også langs kysten på Østlandet i fuktige områder. 

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Brakkvanns-strandeng Bilde av naturtypen Brakkvanns-strandeng
    Fastmarkssystemer

    Brakkvanns-strandeng i boreonemoral og sørboreal sone

    CR
    Kritisk truet

    Hvordan spres arten hit?

    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Strandeng Bilde av naturtypen Strandeng
    Fastmarkssystemer

    Strandeng i boreonemoral og sørboreal sone

    EN
    Sterkt truet

    Hvordan spres arten hit?

    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Semi-naturlig strandeng Bilde av naturtypen Semi-naturlig strandeng
    Fastmarkssystemer

    Semi-naturlig strandeng i boreonemoral og sørboreal sone

    EN
    Sterkt truet

    Hvordan spres arten hit?

    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Bilde av naturtypen Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg
    Fastmarkssystemer

    Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg

    Hvordan spres arten hit?

    • Egenspredning naturlig
    kolonisert

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør lav risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Arten lever i svært fuktig og råtten ved av både løv- og bartrær, et materiale som svært sjeldent eller aldri innføres til Norge. Underfamilen Cossoninae, som denne arten tilhører, har arter som lever i råtten ved av ulike typer, og er kjent for å kunne spre seg til øyer og andre steder med drivved (Stüben 2022). Det er trolig på denne måten arten har spredd seg til Norge, og mest sannsynlig med drivved fra enten England eller Nederland. Deretter har den spredd seg til habitater på land. Innførsel av forurenset materiale kan ikke helt utelukkes, men er lite trolig.

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

  • Forurensning av vare: av trevirke og treprodukter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Etter at arten har kommet til et område, kan den fly til egende steder med fuktig og råtten ved der den kan reprodusere seg. Arten krever høy luftfuktighet og mild temperatur helst over 23 grader for å spre seg (Green & Pitman 2023). 

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Pentarthrum (Euophryum) confine lever i svært fuktig og råtten ved av både løv- og bartrær, og studier fra New Zealand viser at arten krever høy luftfuktighet og milde temperaturer for å kunne spre seg (Green & Pitman 2003). I Norge er den funnet i fuktige kjellere på Vestlandet, men også frittlevende i fuktig skog med mye råtten ved. 

Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 0 år.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • Sauvard, D., Branco, M. Lakatos, F., Faccoli, M., Kirkendall, L.R. (2010). Weevils and Bark Beetles (Coleoptera, Curculionoidea). Chapter 8.2. In: Roques A et al. (Eds) Alien terrestrial arthropods of Europe. BioRisk 4(1): 219–266. doi: 10.3897/biorisk.4.64
  • Stüben, Peter E. Weevils of Macaronesia: Canary Islands, Madeira, Azores incl. CD. Harxheim, Germany: ConchBooks, (2022)
  • Green, M.&Pitman, A.(2003). Effects of temperature and humidity on flight initiation and mortality of Euophryum confine. New Zealand Journal of Zoology New Zealand Journal of Zoology

Siden siteres som

Solevåg PK, Amundsen M, Gammelmo Ø, Hatteland BA, Staverløkk A, Voith R og Endrestøl A (2026). Terrestriske invertebrater: Vurdering av Pentarthrum confine for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/3270


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    NR
    Ikke risikovurdert

Videre lesning